Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Representantforslag 148
S (2023–2024) om en bedre praksis for gravide kvinners møte med
helsevesenet og praksis for innvilgelse av planlagt keisersnitt. Komiteen viser til at forslagene omhandler
fødselsangst, opplæring av helsepersonell i fødselsomsorgen, retningslinjer
for planlagt keisersnitt og den fysiske og psykososiale oppfølgingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at alt personell i
svangerskaps- og fødselsomsorgen skal ha kunnskap og kompetanse
til å møte de samlede behovene til gravide og fødende. Flertallet viser videre til at grunnkompetansen
får personellet i utdanningene, og det er en målsetting at de skal
bygge på denne kompetansen etter behov i formell videre- og spesialistutdanning
og i uformelle opplæringstiltak som erverves i en arbeidssituasjon
gjennom kurs mv.
Flertallet er opptatt
av at alle gravide skal bli møtt med kunnskap og forståelse. Det
gjelder også kvinner som har fødselsangst, uavhengig av hvilken
personellgruppe de møter, slik at helsepersonell enten kan ivareta
kvinnen selv eller sørge for å henvise til annet personell med nødvendig
kompetanse.
Flertallet forventer
at kunnskap om identifisering og oppfølging av kvinner med slike
behov ivaretas i utdanning og annen opplæring. Flertallet understreker
at arbeidsgiver i kommunene og spesialisthelsetjenesten skal påse
at fagfolkene har nødvendig kunnskap og kompetanse, samt at de får
tilbud om kompetanseutvikling etter behov.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at vi i dag ikke har nasjonale faglige
retningslinjer for hvem som skal innvilges keisersnitt eller ikke.
Vurderinger rundt planlagt keisersnitt gjøres individuelt og på
medisinsk indikasjon. Dette flertallet vil
understreke at psykiske plager og lidelser allerede inngår som mulige
indikasjoner for keisersnitt, og at den psykososiale helsen til kvinnen
sådan hensyntas i vurdering av innvilgelse av keisersnitt.
Dette flertallet viser
til Helsedirektoratet, som ifølge statsrådens svarbrev opplyser
at keisersnitt gir økt risiko for komplikasjoner, blant annet i
senere svangerskap, og det kan også gi risiko for andre helseplager
for kvinnen videre i livet. Det er, ifølge Helsedirektoratet, viktig
at planlagt keisersnitt ikke oppfattes å være «en enkel løsning»
på problemet.
Dette flertallet vil
fremheve viktigheten av tilbud som samtaler, rådgivning og gode
fødselsplaner, som igjen kan bidra til trygge fødekvinner. Dette flertallet understreker at det
er viktig at kvinnen føler seg trygg på at den avgjørelsen som blir
tatt, er gjort på bakgrunn av hva som anses å være det beste for
henne, for partner og for barnet, især når kvinnens ønske om forløsningsmetode
er en annen enn legens avgjørelse.
Dette flertallet deler
forslagsstillernes ønske om at kvinner med fødselsangst må trygges,
bli tatt på alvor og tatt med på beslutningen om forløsningsmetode,
samt at minst mulig komplikasjoner for mor og barn må vektlegges.
Samtidig er dette flertallet skeptisk til
at politikere skal bestemme innholdet i nasjonale råd, anbefalinger
og retningslinjer. Dette flertallet understreker
at dette er et mandat Helsedirektoratet har overfor vår felles helse-
og omsorgstjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Helsedirektoratet,
som i statsrådens svarbrev understreker at kvinner med fødselsangst
bør få samtaler med jordmor og/eller gynekolog i forkant av fødsel.
Formålet med slike samtaler er å trygge kvinnene på en vaginal fødsel,
og lage gode fødselsplaner.
Disse medlemmer understreker
at Helsedirektoratet er kjent med at flere helseforetak har slike
samtaletilbud med dedikert personell. Samtidig viser disse medlemmer til at det er ressursmangel
med tanke på slike tilbud.
Disse medlemmer vil
løfte fram regjeringens mål om et sammenhengende, trygt og helhetlig
tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden. Disse medlemmer viser
også til tiltakene som foreslås i den sammenheng i Meld. St. 9 (2023–2024)
Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, som nå ligger til
behandling i Stortinget.
Disse medlemmer viser
til at ett av tiltakene er likeverdige tjenester og et bedre tilbud
til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging. Disse medlemmer vil understreke at dette
også vil gjelde kvinner med fødselsangst. Det er behov for å gjøre
veiledere og retningslinjer bedre kjent, vektlegge sårbare gravide
i helseutdanningene og øke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten
om kvinner og familier med særskilte behov.
Disse medlemmer viser
til at helsestasjonen og fastlegen er sentrale i den kommunale svangerskapsomsorgen. Disse medlemmer vil løfte fram at regjeringen
har styrket allmennlegetjenesten med over 1 mrd. kroner og har i
tillegg styrket både det øremerkede tilskuddet til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten og rammetilskuddet til tjenesten. Disse medlemmer vil også legge til at
det er lagt til rette for at kommuner med jordmødre i delte stillinger
med spesialisthelsetjenesten skal prioriteres innenfor det øremerkede
tilskuddet.
Disse medlemmer viser
også til den viktige innsatsen og støtten som utøves av helsepersonell
i helsestasjonene for å trygge gravide kvinner, inkludert avdekking
av fødselsangst, og videre samhandling med sykehusene om oppfølging
av de kvinnene det gjelder.
Disse medlemmer viser
til at psykiske helsetjenester og psykisk helsevern også kan være
relevante tilbud for kvinner som opplever fødselsangst. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
at regjeringen har lagt fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk
helse (Meld. St. 23 (2022–2023)), der målet er at flere skal oppleve
god psykisk helse og livskvalitet, samt at de som har behov for
psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp.
Disse medlemmer viser
også til at det styrkes i tilgangen til lavterskeltilbud i kommunene
og til psykisk helsevern, slik at flere kan få hjelp raskere. Regjeringen
vil styrke feltet med 3 mrd. kroner over ti år, jf. Meld. St. 23
(2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).
Disse medlemmer viser
til at tidlig innsats er avgjørende for å gi barn og familier en
god start. Derfor er det viktig at regjeringen om ett års tid legger
fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Meldingen
skal blant annet svare ut regjeringens ambisjoner for å fremme god
helse hos barn og foresatte de første tusen dagene fra unnfangelse.
Mors psykiske helse før, under og etter fødsel inngår som et av
flere viktige temaer for denne delen av meldingen.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan mot vold og
overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023–2024)),
der avdekking av vold og et bedre hjelpetilbud til voldsutsatte
står sentralt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet understreker at for mange med fødselsangst
er planlagt keisersnitt det eneste alternativet som de mener er
riktig for dem. Mange kvinner blir beklageligvis møtt med skremsel
om komplikasjonsfarene og hvordan keisersnitt kan påvirke barnets
utvikling. Forslagsstillerne er ikke uenige i de medisinskfaglige
begrunnelsene om at normal fødsel er å foretrekke og at keisersnitt
er et stort kirurgisk inngrep, men mener dette er mer nyansert med dagens
utvikling og teknologi.
Dagens lovverk gir som kjent ikke rett til å
få planlagt keisersnitt. Dersom man får innvilget forløsning ved
keisersnitt, skal det være medisinsk begrunnet, og det er til syvende
og sist legene ved sykehuset som avgjør hvem som får keisersnitt.
Man har i dag rett til en «second opinion» hos en annen lege ved
et annet sykehus dersom man er uenig i beslutningen.
Disse medlemmer viser
til svarbrevet fra statsråden, som påpeker at:
«Vi har ikke nasjonale faglige retningslinjer
for hvem som skal innvilges keisersnitt eller ikke. Vurderinger
rundt planlagt keisersnitt gjøres individuelt og på medisinsk indikasjon,
og psykiske plager og lidelser kan være indikasjoner for keisersnitt.»
Disse medlemmer påpeker
at det er nettopp derfor dette forslaget blir fremmet, slik at man
får en lik forståelse uavhengig av hvilket sykehus man velger. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen
for forslaget er at mange kvinner opplever å bli møtt og fulgt opp
dårlig av enkelte sykehus, hvor inntrykket til disse kvinnene er
at helsepersonell, og spesielt leger, som har en forutinntatt holdning
og mening om keisersnitt, bidrar til økt fødselsangst. Disse medlemmer understreker at eventuelle
konsekvenser knyttet til keisersnitt selvsagt bør opplyses om, men
ikke brukes som skremsel for å få disse kvinnene vekk fra tanken
om keisersnitt.
Disse medlemmer viser
videre til en kronikk på klikk.no skrevet av en av landets fremste
fødselsleger, Thorbjørn Brook Steen, som blant annet skriver:
«I Norge er vi så opptatt av å snakke
om at vaginal fødsel er best. At de 16 prosent som blir mødre på
operasjonsstuene med keisersnitt, helt feilaktig blir sett som annenrangs.
Jeg har lest både i gravidbøker, informasjonsmateriell
og i blogger setninger som ‘...og til deg som av en eller annen
grunn endte med et keisersnitt’. Alt med et negativt fortegn. Det
må vi slutte med, nå! La meg være helt klar på en ting; har du født
har du født. Om det er gjennom det vi kaller fødselskanalen som
vagina omdøpes til i fødsel, eller gjennom en kirurgisk åpning i
magen, er du like fin, modig og verdifull mamma uansett.»
Videre skriver han:
«Vi skal være utrolig glade for at vi
har muligheten i Norge til få spreke barn og friske mødre. Hadde
vi ikke hatt operasjonsstuer og skalpell, ville statistikken vært helt
annerledes.
[...]
Men hva med de planlagte. Det er vel ikke så
bra? Dessverre er det ikke bare mødre som skammer seg. Norske fødeavdelinger
som har høyere keisersnittfrekvens enn naboavdelingen skammer seg
også.
Og før noen som leser dette tenker at jeg har
blitt en samma-hvor-mye-keisersnitt-vi-har lege, så mener jeg fremdeles
at med maks tilretteleggelse på alle plan, og med en mamma som kjenner
seg trygg, er vaginal fødsel fantastisk. Men ikke for en hver pris.
For over ti år siden satt vi på Ullevål med
våre 20 prosent keisersnitt og så over fjellet til Haukeland i Bergen
som var nede på 12 tallet, med undring og misunnelse.
Dette skal jeg gjøre noe med, ropte jeg ut med
iver og glød, da jeg tok jeg på meg oppgaven. Jeg leste meg opp
på fødselsangst og deltok i et landsomfattende prosjekt om å senke
keisersnittsfrekvensen. Hver onsdag satt jeg i kjelleren på Ullevål
og snakket overbevisende (og overtalende) til alle som kom til en
såkalt forløsningssamtale. Og resultatene kom.
Vi gikk fra 20 til 18 prosent og mange brukte
uttrykk som Steen effekten. Vi var på vei ned! Men vi visste ikke om
jobben var gjort for ingen av kvinnene fortalte oss hvordan de hadde
det i etterkant. Kan jeg få lov til å si unnskyld til disse kvinnene
nå? Min (over)taleevne vant over kvinnenes fødselsangst. Den holder
ikke.
Det holdt ikke for meg heller, og etter å ha
‘overbevist’ ti damer hver onsdag, var jeg også utslitt og jeg følte meg
ikke som noen bra lege og veileder. Var målet mitt å vinne en debatt?
Så over natten byttet jeg helt teknikk. Målet mitt ble noe helt
annet. Målet ble trygghet. ‘Hei flotte gravide, hva kan jeg og fødeavdelingen
bidra med, med ditt levde liv og tanker for at du skal bli trygg
når du skal bli mamma?’ Det levde livet kunne være angst, det kunne
være tidligere overgrep, det kunne være tidligere traumatisk fødsel.
Jeg så dem og lyttet mer enn jeg snakket. Tryggheten deres økte.
I tillegg kom resultatene, keisersnitt frekvensen
falt enda mer. Det er viktig for meg å si (presisering lagt inn 22.02.2024,
red.anm.) at dette åpenbart ikke bare handlet om meg, men hele laget
med de andre legene og jordmødrene på Ullevål og deres innsats.
Både den planlagte og akutte frekvensen falt. Legen eller jordmoren
du møter skal veilede, ikke skremme. De skal hjelpe deg, akutt eller
planlagt, til å bli mamma på den måten som gjør at hele deg og babyen
har det bra.
For det viktigste er trygghet. Det er det vi
skal levere på. Spreke barn og mødre er en selvfølge. Og fødselen skal
skje helt uten skam.»
Disse medlemmer mener
denne kronikken illustrerer dagens problematikk og system som sådan
på en god måte. Det må en holdningsendring til knyttet til keisersnitt,
teknologien og kompetansen på keisersnitt er på et skyhøyt nivå
i Norge i dag. Det er ikke snakk om å gi frislipp, men gjøre det
litt enklere å skape en god graviditet og fødsel for kvinner med
blant annet fødselsangst.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om målrettet støtte og rådgivning
til gravide kvinner som opplever fødselsangst. Dette kan for eksempel
inkludere tilgjengelighet av psykologisk rådgivning og terapitjenester
for å håndtere angst og eventuelle underliggende psykiske helseproblemer.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan opplæring av helsepersonell i fødselsomsorgen ivaretar kvinner
med for eksempel fødselsangst og hvordan man identifiserer og ivaretar
disse kvinnene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen revidere
retningslinjene for innvilgelse av planlagt keisersnitt og inkludere
psykiske helseplager som en gyldig grunn for planlagt keisersnitt.
Retningslinjene må sikre at avgjørelsen til legene og sykehusene
ikke kun er basert på fysiske medisinske kriterier, men også hensyntar
den psykososiale helsen til gravide kvinner, samt sikrer en lik
og enhetlig praksis uavhengig av hvor i landet man bor.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at det er viktig å styrke rettighetene for gravide generelt og styrke
den kommunale svangerskapsomsorgen. Disse
medlemmer er opptatt av å legge til rette for trygge og gode
fødsler og god oppfølging av gravide. Mange gravide opplever i dag
at de får lite støtte og oppfølging i møte med svangerskapsomsorgen.
Disse medlemmer mener
at det er avgjørende at kvinner med blant annet fødselsangst får
god støtte. En viktig måte man kan sikre god støtte og oppfølging, er
ved å sikre at de får kontinuitet i oppfølgingen. I praksis betyr
kontinuitet at den gravide skal få møte den samme jordmoren og legen
underveis i oppfølgingen av svangerskapet, under fødsel og etter
fødsel. Gjennom at den gravide og helsepersonellet som følger henne
opp, blir kjent med hverandre, har de også mulighet til å bygge
opp gjensidig tillit. En tillitsfull relasjon legger til rette for
at den gravide kan komme til en konklusjon på hva som vil være best
for henne, enten det er planlagt keisersnitt eller ikke. Psykologisk
rådgivning og terapitjenester er viktige tilbud som må komme på
plass, men kontinuitet vil i større grad kunne trygge den gravide
i et faktisk møte med fødselsomsorgen gjennom at hun møter kjente
personer som kjenner hennes historie. Disse
medlemmer viser til innspillet til komiteen fra Jordmorforbundet
NSF, som påpeker at det finnes samtaletilbud i både spesialist-
og primærhelsetjenesten, men at dette tilbudet bør settes i system
for å sikre at alle får et likeverdig tilbud uavhengig av hvor man bor.
På bakgrunn av dette støtter komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus forslag som kan bidra til å målrette støtte
og rådgivning til gravide kvinner som opplever fødselsangst.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
det er et stort behov for økt kunnskap blant helsepersonell om perimental
mental helse (mental helse før og etter fødsel), inkludert kunnskap
om fødselsangst. For å ivareta gravide med fødselsangst eller andre
utfordringer vil det være svært fordelaktig å kunne gi disse kvinnene
kontinuitet, altså at de møtte de samme personene før, under og
etter fødsel. Dette kan bidra til å skape trygge relasjoner som
kan fungere som viktig støtte og øke følelsen av trygghet uansett
hvordan fødselen blir.
På bakgrunn av dette støtter komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus forslag om en utredning om hvordan opplæring
av helsepersonell i fødselsomsorgen ivaretar kvinner med for eksempel
fødselsangst og hvordan man identifiserer og ivaretar disse kvinnene.
Disse medlemmer viser
til svarbrev fra statsråden vedrørende forslag 3 i representantforslaget,
som påpeker at:
«Vi har ikke nasjonale faglige retningslinjer
for hvem som skal innvilges keisersnitt eller ikke. Vurderinger
rundt planlagt keisersnitt gjøres individuelt og på medisinsk indikasjon,
og psykiske plager og lidelser kan være indikasjoner for keisersnitt.»
Disse medlemmer vil
understreke at keisersnitt øker risikoen for en rekke alvorlige
komplikasjoner for både den fødende kvinnen og barnet. Disse medlemmer mener at alle gravide
og fødende skal trygges gjennom svangerskapsomsorgen, og at de skal føle
seg både møtt og godt ivaretatt. Det er viktig at både den fysiske
og psykiske helsen blir godt ivaretatt i vurderingen av planlagt
keisersnitt. Likevel er disse medlemmer skeptiske
til forslag som kan bidra til å øke antall planlagte keisersnitt. Disse medlemmer viser blant annet til
innspillet til komiteen fra Jordmorforbundet NSF, som påpeker at:
«Et planlagt keisersnitt krever mye ressurser
og det er viktig at man i tillegg har nok personell til beredskap til
akutte hendelser. Verste konsekvens ved personellmangel kan være
at beredskapen svekkes ved økning av planlagte keisersnitt.»
Videre påpeker Jordmorforbundet NSF
at:
«I tillegg gir et planlagt keisersnitt
økt risiko ved neste svangerskap og fødsel. Det er risikofaktorer
både på kort og lang sikt ved keisersnitt, samt at man har sett at
barn født ved hjelp av keisersnitt har 20-50% økt risiko for å utvikle
astma og allergier.»
På bakgrunn av dette støtter disse medlemmer ikke forslaget om å revidere
retningslinjene for innvilgelse av planlagt keisersnitt og inkludere
psykiske helseplager som en gyldig grunn for planlagt keisersnitt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at det er nødvendig å styrke de offentlige helsetjenestene for å
sikre at alle kvinner, uansett økonomi, får nødvendig helsehjelp,
og at det må sikres bedre arbeidsvilkår for gynekologer og jordmødre
slik at de offentlige tjenestene er gode arbeidsplasser. En viktig
forutsetning for god føde- og barselomsorg er bedre grunnbemanning,
slik at kvinner til enhver tid under aktiv fødsel har en jordmor
til stede, og at kvinner opplever å få god nok og trygg oppfølging
i forkant av, under og etter fødsel. For å sikre dette må sykehusene
både være gode arbeidsplasser for ansatte, og det må være en finansieringsmodell
som ikke straffer seg for fødselsomsorgen, slik dagens finansieringssystem
med innsatsstyrt finansiering gjør.
Komiteens medlemmer
fra Rødt viser til at Kvinnehelseutvalget (NOU 2023:5) og
Helsedirektoratet (i en rapport fra 2020 om endringer i fødepopulasjonene)
har påpekt at finansieringen av fødselsomsorgen fungerer dårlig,
og det er bred faglig enighet om at det trengs en endring. Dette medlem viser til at Rødt i Representantforslag
180 S (2021–2022) fremmet forslag om å fjerne innsatsstyrt finansiering
fra føde- og barselomsorgen, og at Rødt igjen fremmer dette i innstillingen til
Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)).
Dette medlem viser
til at Jordmorforbundet NSF i sitt høringsinnspill til komiteen
ber om at det må utdannes flere jordmødre slik at man har tilgang
på mer kvalifisert helsepersonell. Gjennom sin utdanning på masternivå
har jordmødre et godt grunnlag for å hjelpe kvinner med fødselsangst
i samtaler og veiledning samt å legge en god plan for fødsel. Dette medlem viser til at Rødt i Nasjonal
helse- og samhandlingsplan fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med fagforeningene om å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere
gynekologer og jordmødre i de offentlige helsetjenestene.»
Dette medlem viser
til Jordmorforbundet NSF sitt høringsinnspill til komiteen:
«Jordmorforbundet NSF støtter forslaget
om å gi målrettet støtte og rådgivning til kvinner med fødselsangst.
Vi er kjent med at det fins samtaletilbud i både spesialist og primærhelsetjenesten
for denne type problemstillinger. Dette tilbudet bør settes i system
for alle uavhengig av hvor man bor. Dette bør også ses på i sammenheng
med familieplanlegging, da man vet at noen vegrer seg for å bli
gravid på grunn av fødselsangst. Jordmødre i primærhelsetjenesten
står i en god posisjon til å kunne tilby familieplanlegging og veiledning.
Målrettet støtte og rådgivning som allerede
starter før svangerskap er resurskrevende og det vil være behov for
flere jordmødre både i kommunene og sykehusene for å tilrettelegge
samtaler og en god plan for fødsel.»
Videre skriver Jordmorforbundet NSF
at de støtter forslaget om en utredning i hvordan opplæring av helsepersonell
i fødselsomsorgen ivaretar kvinner med fødselsangst.
På bakgrunn av dette støtter dette
medlem forslag 1 og 2 i representantforslaget.
Komiteens
medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
det er helt nødvendig å sikre kvinner som opplever fødselsangst
bedre støtte og rådgivning. Disse medlemmer støtter
ikke forslag 3 i representantforslaget, og mener dagens retningslinjer
ivaretar de som har behov for planlagt keisersnitt. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet
til komiteen fra Jordmorforbundet NSF, hvor de påpeker at:
«Et planlagt keisersnitt krever mye ressurser
og det er viktig at man i tillegg har nok personell til beredskap
til akutte hendelser. Verste konsekvens ved personellmangel kan
være at beredskapen svekkes ved økning av planlagte keisersnitt.
Alle keisersnitt blir nøye vurdert før inngivelse og Jordmorforbundet
NSF mener at det i dag gjøres riktig selektering.
I tillegg gir et planlagt keisersnitt økt risiko
ved neste svangerskap og fødsel. Det er risikofaktorer både på kort
og lang sikt ved keisersnitt, samt at man har sett at barn født
ved hjelp av keisersnitt har 20-50% økt risiko for å utvikle astma
og allergier.»
Disse medlemmer mener
samtidig at det er en rekke andre tiltak som er nødvendige for å
sikre bedre oppfølging og støtte før planlagte keisersnitt, og etter
både planlagte og hastekeisersnitt. Disse
medlemmer vil særlig trekke frem at alle bør få tilbud om
en samtale med fødselslege eller jordmor kort tid etter at man kommer hjem
fra sykehuset. Mange får en slik samtale i dag, men disse medlemmer mener det er viktig å
sikre at kvinner selv ikke må etterspørre en oppfølgingssamtale.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser også til behandlingen av Nasjonal
helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)), der Kristelig
Folkeparti foreslår å rettighetsfeste hjemmebesøk fra jordmor innen
en uke. Keisersnitt er en komplisert operasjon, og disse
medlemmer mener det er viktig å anerkjenne at keisersnitt
kan medføre en ekstra fysisk påkjenning og at det for noen kan være
behov for noe mer tid for å komme seg etter operasjonen.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
automatisk sykemelding etter keisersnitt.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at alle får tilbud om en samtale med kvalifisert helsepersonell
i etterkant av keisersnitt.»