Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og
Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Dokument 8:146 S (2023–2024) Representantforslag
om å bevare og restaurere økosystemet i Oslofjorden.
Komiteen viser til
uttalelse i saken fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen
Næss, datert 16. april 2024. Uttalelsen er vedlagt denne innstillingen. Komiteen viser også til den skriftlige
høringen, hvor komiteen mottok tre høringsinnspill.
Komiteen viser til
at Oslofjorden er et svært viktig område for mange, både for dem
som har fjorden som yrkesgrunnlag, fritidsbrukere og andre som lever
i nærheten av fjorden. Dette fjordområdet ligger langs det tettest
befolkede området i Norge og er dermed gjenstand for mange ulike
påvirkningsfaktorer, også fra fiskeri. Avrenning fra store deler
av østlandsområdet har sine utløp i Oslofjorden, og utslipp fra
kommunale avløp og avløp i spredt bebyggelse samt avrenning fra landbruket
er blant de største påvirkningene på Oslofjorden. I tillegg påvirker
klimaendringene miljøet og forsterker effektene av menneskelig aktivitet.
Komiteen mener det
er viktig at arbeidet med å bygge opp økosystemet i Oslofjorden
ledsages av følgeforskning for å få best mulig kunnskapsgrunnlag
om hva som er viktige og effektive tiltak.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som
gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene
over tid.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
skal legge frem en stortingsmelding for å følge opp den globale
naturavtalen, og at forslag knyttet til bevilgninger til naturrestaurering
bør vurderes i denne planen. Disse medlemmer forventer
at stortingsmeldingen inneholder nye tiltak for å redusere nitrogenavrenning
og næringsbelastninger fra bekker, elver og vassdrag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med forslagsstiller
i at det trengs mer kraftfulle tiltak for å redde Oslofjorden, og
at det også må innebære nye tiltak og restriksjoner på fiskerisiden. Disse medlemmer viser til at de mest
effektive tiltakene må handle om å beskytte økosystemets biologiske
faktorer og funksjoner, særlig når disse har blitt forringet over
tid. Disse medlemmer viser til pilotprosjekt
hos Havforskningsinstituttet for vurdering av samlet påvirkning
i Oslofjordens ytre del. Høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk
påvirkning og næringssalter er de fem faktorene som har størst påvirkning
på økosystemkomponenter. Disse medlemmer viser
til at risiko fra høsting knyttet til fritidsfiske og yrkesfiske
gir stor påvirkning på økosystemene, særlig for torskebestanden
og bunnfisk. Disse medlemmer er derfor
positivt innstilte til flere av forslagene som omhandler fiskerisiden,
herunder forslag om å etablere nye bunntrålfrie soner og et nettverk
av nullfiskeområder. Disse medlemmer vil
imidlertid avvente de faglige rådene som Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet
har blitt bedt om å utrede for å bygge opp fiskeribestandene og
et velfungerende økosystem, med frist 1. juni.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i mars 2021 la frem Helhetlig tiltaksplan
for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (Oslofjordplanen),
og at det er denne planen som ligger til grunn for arbeidet med
å forbedre miljøtilstanden og det biologiske mangfoldet i Oslofjorden. Disse medlemmer viser til at de største
utfordringene som ble identifisert i planen, er utslipp av urenset
avløpsvann på grunn av lekkasjer fra avløpsnettet/overløp og manglende
rensekapasitet på renseanleggene. Det ble allerede i 2021 gitt et
tydelig signal til kommunene om å investere i renseanlegg med nitrogenfjerning,
og det er opprettet en tilskuddsordning for kommunenes planlegging
av nitrogenfjerning. Disse medlemmer er
positive til at statsforvalteren faser inn krav til nitrogenrensing
på alle renseanlegg over en viss størrelse. Disse
medlemmer viser til at rensing av avløpsvann er et kommunalt ansvar,
og at mange kommuner er i gang med planlegging og investering i
slike anlegg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke at ingen tilgjengelig faglig dokumentasjon eller evaluering
tilsier at nåværende Oslofjordplan og tiltak vil være tilstrekkelig
til å stoppe svekkelsen av Oslofjordens økosystem og bygge systemet
opp igjen. Når det politiske målet, erklært av både nåværende og
forrige regjering, er å bygge opp igjen Oslofjorden, må oppdatert
fagkunnskap og nye tiltak legges til grunn for en ny fase av planen.
Disse medlemmer viser
til at når et økosystem er sterkt svekket og må bygges opp igjen,
finnes det ingen helt presis kunnskap om akkurat hvilke tiltak som vil
ha størst effekt. De mest effektive tiltakene vil sannsynligvis
være å beskytte økosystemets viktigste biologiske faktorer og funksjoner
og gi dem mulighet til å bygge seg opp igjen. Dagens Oslofjord-politikk
innebærer at regjeringen tillater fortsatt beskatning av og inngrep
mot økosystemelementer som allerede er sterkt presset. Dette vil
erfaringsmessig gi dårlig resultat. Derfor haster det å endre politikk.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne konstaterer at faglige råd klart tilsier at både fritidsfiske
og kommersielt fiske og bunntråling må stanses i store deler av
fjorden, til bestandene tydelig har bygget seg opp igjen og kan
tåle ny beskatning. Hovedprinsippet for forvaltningen av fjorden
må bli at gjenværende bestander av svekkede arter/bestander fredes
og at andre arter også unntas fra beskatning slik at de er tilgjengelige
som ressurs for oppbygging av større og sterkere rovfiskbestander
enn i dag. Disse medlemmer mener at
store deler av fjorden nå må fredes mot alle former for fiske og
bunntråling.
Disse medlemmer viser
til at Havforskningsinstituttet i rapporten Evaluering av tiltak
for vern av kysttorsken i sør, (21. desember 2022) har slått fast
at
«et bestandskompleks bestående av kraftig
reduserte bestander vil være svært sårbart for ethvert fisketrykk.»
Disse medlemmer har
merket seg at fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss i sitt svarbrev
til komiteen 16. april opplyser at regjeringen har gitt Fiskeridirektoratet
og Miljødirektoratet i oppdrag å utrede tiltak for å bygge opp fiskebestandene
og et velfungerende økosystem. Rådene skal inkludere vurderinger
av både yrkesfiske og fritidsfiske og har frist 1. juni. Disse medlemmer merker seg at statsråden
vil avvente denne utredningen og ikke vedta noen av forslagene nå. Disse medlemmer er positive til at en
slik utredning kommer, men vil understreke at Stortinget allerede
har kunnskapen som trengs for å vedta forslagene i representantforslaget.
Disse medlemmer viser
videre til at Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen),
som Norge har signert, generelt peker på behovet for betydelig økt
marint arealvern og beskyttelse av marine habitater. I avtalen står
det at det skal igangsettes restaurering av 30 pst. av den forringede
naturen innen 2030, og at 30 pst. av havet skal beskyttes gjennom
«ecologically representative, well-connected
and equitably governed systems of protected areas and other effective
area-based conservation measures».
Disse medlemmer vil
peke på at et grunnleggende prinsipp i naturavtalen er at et representativt
utvalg av naturen skal vernes. Avtalen understøtter dermed at i
et spesielt hardt presset område som Oslofjorden, der behovet for
restaurering er stort, bør arealvern være et selvsagt tiltak i langt
større grad enn i dag. De eksisterende verneområdene i Oslofjorden
er for små og oppfyller i liten grad internasjonale krav til verneområder.
Naturavtalens mål om 30 pst. vern og 30 pst. restaurering må være
et minstekrav for det videre arbeidet med å ta vare på Oslofjorden
og Indre Skagerrak, og har støtte i nye, norske havvitenskapelige
publikasjoner. Basert på de gode erfaringene med marine verneområder
konkluderer de norske havforskerne Knutsen, Kleiven, med flere (2022):
«We thus strongly support the call for
inclusion of 30% of Skagerrak coastal waters in effectively protected areas.»
Disse medlemmer viser
også til statusrapporten fra Oslofjordrådet og Miljødirektoratet
fra 2023, som anbefaler følgende generelle tiltak:
-
Næringstilførsler
fra avløp og jordbruk må reduseres.
-
Rovfiskbestandene må gjenoppbygges, det
bør innføres flere nullfiskeområder, og utfasing av bunntråling
bør vurderes.
-
Unngå nedbygging av strandsone og gruntvannsområder
som er viktige beite- og oppvekstområder for fiskeyngel og sjøfugl.
Disse medlemmer viser
til at forskere fra blant annet Universitetet i Oslo, Norges miljø-
og biovitenskapelige universitet, Havforskningsinstituttet og Universitetet
i Agder har lagt frem 11 forslag for å bygge opp igjen økosystemet
i Oslofjorden (artikkel i khrono.no 19. mars 2024). Forskerne foreslår
blant annet etablering av større fredningsområder der fisk og vegetasjon
er beskyttet mot både bunntråling og fiske, inkludert stans i bunntråling
i nasjonalparkene og Indre Oslofjord. De foreslår også totalfredning
av torsk, en restaureringsplan for tapte habitater, maksimumsmål
for viktige arter og sterkere tiltak mot avrenning fra avløp og
jordbruk. Forskerne skriver blant annet at:
«For gjenoppbygging av torsk og/eller
andre fiskearter som kan bidra med sin funksjon som toppredatorer i
økosystemet peker beste tilgjengelige kunnskap på opprettelse av
strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive
tiltaket. Økte bestander av toppredatorer vil kunne bidra til å
gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med ‘gjengroing’.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at tiltaket som tillegges størst faglig og politisk vekt i nåværende
arbeid med Oslofjordplanen, er reduksjon av nitrogentilførsel til
fjorden. Dette er en svært viktig forutsetning for langsiktig gjenoppbygging av
forutsetningene for Oslofjordens økosystem, og det er varslet og
til en viss grad igangsatt viktige tiltak. Samtidig er det klart
at arbeidet for å redusere nitrogenproblemet mangler flere avgjørende
forutsetninger for å lykkes. De viktigste er mer konkrete mål for
utslippsreduksjon og tilstand i fjorden, delmål og rekkefølge på tiltak,
og lokale og statlige finansieringsplaner. Tilstrekkelige tiltak
mot nitrogen i Oslofjorden blir svært store, dyre og tidkrevende,
og det er derfor enda viktigere at de inngår i en konkret plan.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
et generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper, slik at
tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å ‘spøkelsesfiske’.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak
som også omfatter fritidsfiske og som inkluderer viktige historiske
gyte- og oppvekstområder og korridorer for gytevandringer.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
et nettverk av verneområder for tang, tare, ålegress og andre viktige habitater
som utgjør oppvekst- og beiteområder for fisk, i Oslofjorden og
Indre Skagerrak.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
brislingens betydning for økosystemet i Oslofjorden og raskt iverksette
tiltak for å styrke brislingbestanden, herunder nødvendige justeringer
i fiskekvotene og innføring av fjordlinjer.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
maksimumsmål for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og
langlivete toppredatorer.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag
til statsbudsjett for 2025 legge frem forsterkede tiltak for å redusere
nitrogenavrenning og næringsbelastning fra bekker, elver og vassdrag,
herunder restaurering av kantsonevegetasjon.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag
til statsbudsjett for 2025 skjerpe tiltakene for å redusere nitrogenutslippene
fra avløp i Oslofjordens nedbørsfelt, herunder sette strengere tidsfrister
for etablering av renseanlegg og bidra med et betydelig større statlig
tilskudd til berørte kommuner.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
et registreringssystem for fritidsfiskere i saltvann etter samme
mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette virksomheten
på pause som følge av nye miljøreguleringer. Ordningen skal inkludere
støtte til utvikling av nye skånsomme fangstmetoder som rekeruser.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å etablere nye bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak, inkludert
trålforbud i Indre Oslofjord, i nasjonalparkene og i deler av Ytre
Oslofjord og Indre Skagerrak.»
«Stortinget ber regjeringen totalfrede
torsk i alle typer fiskerier i dagens fredningsområde for torsk
fra svenskegrensen til Agder.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig
del av Skagerrak.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne, viser til Havforskningsinstituttet, som nylig gjentok
at fiske og miljøgifter er de største truslene mot livet i Oslofjorden,
i tillegg til mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter. Disse medlemmer viser videre til at Havforskningsinstituttet
i 2021 ga ut rapporten Krafttak for kysttorsken. Der påpekes det
at bunntråling er den enkeltfaktoren som har påvirket havområdet
mest de siste hundre år, og at det er det intensive fisket som er
den viktigste årsaken til den tilstanden vi har i dag. Disse medlemmer påpeker at regjeringens
forvaltningsplaner for Nordsjøen og Skagerrak definerer Ytre Oslofjord
som et særlig verdifullt område.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til representantforslag fremmet av Venstre
i Dokument 8:51 S (2017–2018) om en helhetlig forvaltningsplan for
Oslofjorden, og tilhørende vedtak, som resulterte i rapporten «Helhetlig
tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv»,
lagt frem av regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
i 2021. Dette medlem viser til at det
er gjort en betydelig innsats på mange av innsatsområdene i planen. Dette medlem påpeker at selve gjennomføringen
av tiltakene går for sent i henhold til ambisjonen som lå til grunn
fra den forrige regjeringen. Flere av tiltakene vil ikke være gjennomført
i løpet av planens tidsramme, særlig innen avløpsområdet, og det
er derfor ikke mulig å nå målene om en ren og rik fjord innen planperiodens
utløp i 2026.
Dette medlem understreker
at fagmiljøene mener det er mulig å snu den negative trenden i Oslofjorden
og oppnå de miljømålene som Stortinget har satt. Dette forutsetter
imidlertid at tiltakene gjennomføres i henhold til planens intensjon.
Samtidig må tempoet i arbeidet for å redde Oslofjorden opp, og arbeidet
må prioriteres.
Dette medlem viser
videre til Venstres forslag i Dokument 8:271 S (2022–2023) om tiltak
for å reetablere livskraftige fiskebestander i Oslofjorden og Dokument
8:266 S (2022–2023) om Oslofjorden og stans av forurensning fra
spyling av fritidsbåter.