2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev av 25. april 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at gründere og teknologibedrifter er en viktig drivkraft for innovasjon og vekst. De utvikler nye ideer, produkter og tjenester som kan løse samfunnsproblemer, skape verdier og drive økonomien fremover. Derfor er det viktig at Norge er et attraktivt sted å utvikle nye bedrifter og ideer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner at forslagene 1 og 2 i representantforslaget kan innebære en forbedring av forutsetningene for næringsetablering, og støtter derfor disse forslagene.

Disse medlemmer viser likevel til at forslagsstillernes parti gjennom to og et halvt år som budsjettmessig støtteparti for Arbeiderpartiet og Senterpartiet har medvirket til både økte og nye skatter, med innretninger som åpenbart har forverret rammebetingelsene for næringsetablering og -drift i Norge vesentlig. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis uttrykte støtte til forslag om endringer i den såkalte exit-skatten som nå er på høring, og foreløpig innkomne høringsuttalelser til denne. Det er etter disse medlemmers syn liten grunn til å anta at et eget visumprogram for gründere og investorer tiltrekker interessenter som ønsker å etablere virksomheten i Norge, gitt de øvrige forverrede rammebetingelsene og den manglende forutsigbarheten for investeringer som Sosialistisk Venstreparti har støttet regjeringspartiene i gjennomføringen av.

Disse medlemmer viser til bakgrunn og forslag i Dokument 8:234 S (2022–2023) om en ny næringspolitikk for å styrke Norges konkurransekraft, jf. Innst. 68 S (2023–2024), for tiltak som bedre legger til rette for så vel norske som utenlandske investeringer og etableringer i Norge.

2.2 Skatt for gründere og oppstartsselskaper

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til finansministerens svarbrev. Den eksisterende ordningen for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen er gunstig nettopp fordi opsjoner først beskattes når aksjene realiseres. Ved innføringen av dagens ordning i 2022 ble det anslått at om lag halvparten av relevante selskaper, altså ikke-finansielle aksjeselskap med minst én ansatt, oppfylte vilkårene til ordningen. Med andre ord dekker ordningen bredt, samtidig som den gir en konkurransefordel til mindre selskaper i etablerings- og vekstfasen. Å utvide ordningen vil utvanne denne fordelen og gjøre ordningen mindre treffsikker. I tillegg må en utvidelse notifiseres til og godkjennes av ESA, noe som kan bli krevende da ordningen også vil gjelde større og eldre selskaper.

Flertallet viser videre til hvordan eksisterende ordninger tilrettelegger for å benytte seg av kompetent utenlandsk arbeidskraft. Det er gjort unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet for visse persongrupper hvor det er lite hensiktsmessig å kreve oppholdstillatelse. Søknader om oppholdstillatelse til faglærte er høyt prioritert, og de fleste søknadene blir vanligvis behandlet innen 30 dager. Reglene for oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende ble endret i september 2021 for å legge bedre til rette for utenlandske gründere, herunder fjerning av kravet om at utlendingsmyndighetene skal innhente uttalelse fra fylkeskommunen under behandlingen av søknader om oppholdstillatelse. Det ble også åpnet for at utlendingsmyndighetene kan se hen til midler fra offentlige tilskuddsordninger når de vurderer søknaden om oppholdstillatelse og om det er økonomisk grunnlag for driften av virksomheten. Forenklingene skal bidra til raskere og enklere saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at få oppstartsselskaper kan betale konkurransedyktig lønn i startfasen. For disse selskapene er det derfor viktig å kunne tilby ansatte opsjoner som en del av lønnen. Opsjoner er avtaler som lar ansatte kjøpe aksjer i selskapet til en avtalt pris senere. Hvis selskapet gjør det bra og stiger i verdi, kan opsjonene bli verdifulle og gi de ansatte god lønn.

Vanligvis må alle fordeler man får fra arbeid, skattes som lønn. Lik skatt er viktig for å unngå tilpasninger og at lønn svekkes som skattegrunnlag. Tidligere måtte man derfor betale skatt på opsjoner så snart man fikk dem. Dette kunne være vanskelig for ansatte med lav lønn. Derfor ble det innført en egen skatteordning for opsjoner i små oppstartsselskaper i 2018, som ble forbedret i 2022. Denne ordningen lar ansatte, på noen vilkår, utsette skatten til de selger aksjene og får pengene sine.

Disse medlemmer ser at skattereglene også har utviklet seg i Norges naboland. I Sverige kan flere selskaper bruke opsjonsskatteordningen enn i Norge, fordi det blant annet er satt høyere grenser for antall ansatte og verdi i selskapene.

Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren 8. mai 2024, hvor departementet har beregnet at utvidelsen av opsjonsskatteordningen vil gi et provenytap på om lag 25 mill. kroner påløpt. Disse medlemmer støtter at ordningen utvides, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå endringer i opsjonsskatteregelverket, slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år, og som har en balansesum på inntil 200 mill. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at formuesskatten må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd, og at dette kan by på utfordringer særlig for oppstarts- og vekstselskaper.

Disse medlemmer ber regjeringen utrede endringer i formuesskatten som kan legge forholdene bedre til rette for gründere og oppstartsbedrifter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 2024 utrede og foreslå endringer i formuesskatten for bedre å legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter, herunder om alle teknologier bør likestilles i unntaket for immaterielle eiendeler og hva som er gjeldende rett og praksis for dagens unntak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det kan være et problem for gründerbedrifter at selskapets verdi og derfor også eierens formue varierer sterkt fra år til år. Dette skyldes ofte at selskapene på ett tidspunkt henter inn mye kapital som så de neste årene benyttes til å drifte selskapet som ennå ikke går med overskudd. For å avhjelpe gründerbedrifter i denne situasjonen foreslås det å utrede en ordning hvor eierverdien av selskapene glattes ut over tre til fem år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at verdivurderingen av oppstartsbedrifter utjevnes over 3 til 5 år etter at selskapet er registrert.»

Disse medlemmer viser til at verdien av unoterte oppstartsbedrifter ofte er undervurdert. Det kan derfor være en barriere å notere en bedrift på børs fordi verdiene da kan bli kraftig oppjustert. For å bidra til å gi insentiver til å notere bedrifter på børs foreslås utredet en ordning hvor bedriftens verdi de første årene etter at selskapet er notert, utjevnes mot verdien selskapet hadde før det ble børsnotert. Eksempelvis at selskapet i tre år etter børsnotering settes til det vektede gjennomsnittet av selskapets verdi de siste fem årene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et vektet gjennomsnitt av verdien for selskap i de første årene etter at selskapet er notert på børs, eksempelvis at selskapet i tre år etter børsnotering settes til det vektede gjennomsnittet av selskapets verdi de siste fem årene.»

2.3 Tilgang på kvalifisert arbeidskraft

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktig for norske bedrifter, og at det er gunstig for Norge at utenlandske investorer og gründere ønsker å etablere seg her. Samtidig er det behov for å ivareta innvandringsregulerende hensyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ber regjeringen utrede forenklinger som kan gi norsk økonomi bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland, utrede om regelverket for selvstendig næringsdrivende bør justeres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»