1. Bakgrunn

Helse- og omsorgsdepartementet gjer i proposisjonen framlegg om endringar i helsepersonelloven og helsetilsynsloven. Endringane er ein del av departementet si oppfølging av forslag i ein rapport frå Pasientovergrepsutvalget som blei framlagt 29. april 2022. Formålet med forslaga er å styrkje pasienttryggleiken og tilliten til helse- og omsorgstenesta. Departementet foreslår derfor å innføre lovheimlar for å kunne gi fleire og strengare administrative reaksjonar overfor helsepersonell som er til alvorleg fare for pasienttryggleiken eller som alvorleg svekkjer tilliten til helse- og omsorgstenesta.

Departementet foreslår ei ny føresegn i helsepersonelloven § 62 andre ledd som innfører ei generell karantenetid når det gjeld åtgangen til å søkje om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter at vedkommande har mista autorisasjonen mv. som følgje av tilbaketrekking. Forslaget inneber at det må gå minst to år etter vedtaket om tilbaketrekking før ein kan søkje om ny autorisasjon mv.

Vidare foreslår departementet ei ny føresegn i helsepersonelloven § 57 andre ledd som gir heimel for at Statens helsetilsyn kan gjere vedtak om tilbaketrekking av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for alltid. Dette blir i proposisjonen omtalt som «varig tilbaketrekking». Departementet foreslår samtidig ei ny føresegn i helsepersonelloven § 62 tredje ledd som tidsavgrensar åtgangen til å sette fram søknad om ny autorisasjon mv. i slike tilfelle til tidlegast ti år etter vedtak om tilbaketrekking.

I tillegg foreslår departementet nye reaksjonar mot helsepersonell som har mista autorisasjonen ved tilbaketrekking, men som held fram med å yte helsehjelp og som er til alvorleg fare for pasienttryggleiken eller alvorleg svekkjer tilliten til helse- og omsorgstenesta. Departementet foreslår ei ny føresegn i helsepersonelloven § 57 a som opnar for at Statens helsetilsyn i slike tilfelle kan ileggje forbod mot å yte helsehjelp. Forslaget omfattar ikkje uautorisert helsepersonell, mellom anna ufaglært personell. Vidare blir det foreslått ei endring i helsetilsynsloven § 9 første ledd, slik at Statens helsetilsyn kan fastsette tvangsmulkt overfor helsepersonell utan autorisasjon som ikkje retter seg etter forbod som er gitt etter helsepersonelloven § 57 a.

Eventuelle meirkostnader for verksemder og tilsynsmyndigheitene som følgje av lovendringane må dekkast innafor gjeldande rammer.

2. Komiteens behandling

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Det kom inn ett høringssvar innen fristen. Høringsinnspillet er tilgjengelig på sakens side på stortinget.no.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Prop. 63 L (2023–2024) hvor regjeringen foreslår endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven. Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven som innebærer at Helsetilsynet kan ilegge flere og strengere administrative reaksjoner overfor helsepersonell som er til alvorlig fare for pasienttryggheten eller som alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Det blir blant annet foreslått en generell karantenetid på minst to år før en kan søke om ny autorisasjon etter at autorisasjonen er trukket tilbake. I de mest alvorlige sakene blir karantenetiden før søknad om ny autorisasjon foreslått satt til minst ti år. Det blir også foreslått at helsepersonell som har mistet autorisasjonen, men som like fullt praktiserer yrket, kan ilegges forbud mot å yte helsehjelp. Ved manglende etterlevelse av forbudet kan helsepersonellet ilegges tvangsmulkt.

Komiteen viser til at det opp gjennom årene er avdekket flere alvorlige tilfeller av overgrepssaker fra helsepersonell mot pasienter. Komiteen viser videre til pasientovergrepsutvalget som ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet for å gjennomgå hvordan statsforvalterne, Helsetilsynet, politiet og påtalemyndigheten hadde behandlet sakene. De undersøkte helsemyndighetenes behandling av overgrepssaker fra 2010 til 2020.

Komiteen viser til at pasientovergrepsutvalget fant mye bekymringsverdig og i sin rapport blant annet fremhevet at:

• Det er for dårlig kommunikasjon mellom statsforvalterne.

• Alvorlige saker bør oversendes Helsetilsynet.

• Politiet og påtalemyndigheten bør involveres mer.

• Helsetilsynet gjorde ikke en god nok jobb nok når det var mistanke om overgrep fra helsepersonell.

• Helsetilsynet mangler virkemidler mot uautorisert helsepersonell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ser det som svært viktig at en styrker pasientsikkerheten med reaksjoner overfor helsepersonell som begår overgrep mot eller utviser grensekrenkende adferd overfor pasienter.

Flertallet mener at alle regjeringens forslag bidrar i riktig retning, og merker seg at et bredt flertall av høringsinstansene i hovedsak støtter forslagene.

Flertallet viser til at et forbud mot å yte helsehjelp ikke omfatter personell som yter behandlingslignende arbeidsformer, men som ikke er autorisert som helsepersonell, samt at forbudet mot å yte helsehjelp nettopp er avgrenset til «helsehjelp» og ikke nødvendigvis virksomhet som går under betegnelser som coaching, rådgivning, terapi, alternative behandlingsformer mv. Pasient- og brukerombudene påpeker i proposisjonen at behandlere uten autorisasjon kan utgjøre en minst like stor fare for overgrep og grenseoverskridende adferd, blant annet fordi mange ikke har tilstrekkelig kompetanse om regelverk og etisk refleksjon til å løse situasjoner med rolleblanding mv. som helsepersonell med utdanning og autorisasjon skal kunne håndtere på en bedre måte.

Flertallet merker seg Helsetilsynets syn om forbud mot å yte helsehjelp, omtalt slik i proposisjonen:

«Tilsynet meiner at rettstap etter straffeloven er eit meir eigna verkemiddel. Eit rettstap vil kunne utformast slik at det omfattar alle former for klientbehandling, rettleiing eller terapi overfor enkeltpersonar og dermed ikkje vere avgrensa til helsehjelp, slik dette omgrepet er definert i helselovgivinga.»

Flertallet understreker viktigheten av at det bygges en kultur som sikrer profesjonelle og faglig gode relasjoner mellom helsepersonell og pasienter, og som reduserer faren for overgrep og uakseptabel adferd, herunder gode varslingsrutiner og faglig oppfølging og støtte til begge parter der det oppstår uønskede situasjoner.

Flertallet mener det må komme på plass tiltak som bedre ivaretar hensynet til dem som er utsatt eller risikerer å bli utsatt for overgrep eller grensekrenkende adferd. Ut fra en helhetsvurdering har flertallet valgt å legge avgjørende vekt på hensynet til den rammede part, den som blir utsatt for overgrep. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag.

Flertallet ber regjeringen arbeide videre med hvordan pasientsikkerhet kan styrkes, ved å innføre reaksjoner ved overgrep eller grensekrenkende adferd utført av behandlere uten autorisasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg 4. juni 2021 oppnevnte et offentlig ekspertutvalg (pasientovergrepsutvalget) for å gjennomgå og vurdere saksbehandlingen hos statsforvalterne, Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd i saker om seksuelle overgrep utført av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020. Utvalget ble opprettet etter en rekke mediesaker om tilsynsmyndighetenes håndtering av saker om overgrep mot pasienter utført av helsepersonell og særlig psykologer og psykiatere.

Disse medlemmer merker seg at noen av hovedpunktene fra pasientovergrepsutvalget var som følger:

• Reaksjonene og saksbehandlingen til Helsetilsynet er ikke tilstrekkelig når det er mistanke om at helsepersonell med og uten autorisasjon misbruker rollen sin til å utføre overgrep. Reaksjoner og saksbehandling er ikke godt nok målrettet mot alvorsgraden i saken.

• Involvering av påtalemakten må styrkes, for eksempel ved mer systematisk samarbeid.

• Arbeidsgivers oppfølging og praksis med å sende over saker til Helsetilsynet (statsforvalteren) ved mistanke om overgrep fremstår vilkårlig.

• Posisjonen til pasienter og pårørende må styrkes ved mistanke om grenseoverskridende atferd.

• Forebyggende arbeid for å motvirke risiko for overgrep og for å rehabilitere helsepersonell må styrkes.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har fulgt opp dette arbeidet, og støtter de foreslåtte endringene for å kunne gi flere og strengere administrative reaksjoner overfor helsepersonell som er til alvorlig fare for pasientsikkerheten eller som alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.