Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), herunder overgangsregler og endringer og suppleringer i advokatlovens bestemmelse om endringer i andre lover. Det foreslås også mindre endringer i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) og i lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving). Det overordnede formålet med lovforslaget er å sørge for en smidig overgang fra dagens advokatregelverk til ikraftsettingen av advokatloven og ny advokatforskrift.

For at de berørte skal få mulighet til å innrette seg etter det nye advokatregelverket, foreslår departementet enkelte overgangsregler. Det foreslås blant annet en overgangsregel om at eiere, styremedlemmer og personer i ledelsen i et advokatforetak, men som ikke har advokatbevilling, må legge frem en politiattest innen ett år etter at loven trådte i kraft. Andre overgangsregler som foreslås, gjelder søknader om advokatbevilling, andre enn advokater som utøver advokatvirksomhet på vegne av et foretak, rettshjelperordningen, bruk av juristtittelen for personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner, tilsyns- og disiplinærordningen, Advokatnemndas kompetanse i disiplinærklager, forvalterordningen, overtredelsesgebyr og forbud mot å yte rettslig bistand. Som en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak knyttet til forsikringsselskapers adgang til å tilby advokatbistand gjennom rettshjelpforsikring foreslår departementet også en overgangsregel for internadvokater. Overgangsregelen innebærer at disse kan fortsette å yte advokatbistand i en periode på tre år fra advokatloven trer i kraft.

Proposisjonen følger videre opp et tidligere høringsinnspill fra Høyesterett knyttet til adgangen til å opptre som advokat ved Høyesterett. Departementet foreslår at det som hovedregel ikke skal være adgang til å møte til prøve når retten settes i storkammer eller plenum.

I advokatloven foreslås det enkelte realitetsendringer, blant annet et forslag om utvidet plikt til å oppbevare klientarkiv for Advokattilsynet. Det foreslås også realitetsendringer i advokatloven § 68 om jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet.

Det foreslås i tillegg enkelte klargjørende endringer i advokatloven §§ 8, 10, 45 og 65, lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 219 og lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) § 65 og enkelte mindre endringer i andre lover. Videre foreslås det nye forskriftshjemler i advokatloven § 54 og i tvisteloven § 3-3 sjette ledd.

Departementet foreslår at kompetansen til å fastsette ikraftsettingstidspunktet for advokatloven legges til Kongen.

I proposisjonen foreslås det i tillegg enkelte rettelser i lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving).