Krav om lærerutdanning

Komiteen understreker viktigheten av at elevene møter kvalifiserte lærere i skolen. Ved behandling av ny opplæringslov understreket komiteen at dette er viktig for at vi som samfunn skal nå målene for elevene og skolen.

Komiteen viser til at departementet sammen med partene i sektoren har vurdert hvordan kompetansekravene til undervisningsstillinger kan tydeliggjøres i tråd med Stortingets føringer. Komiteen støtter at det skal stilles krav om relevant lærerutdanning i lovens hovedregel om ansettelse i lærerstilling.

Komiteen viser til at det i en periode frem til 2019 var god tilgang på søkere til lærerutdanningene, men at det etter pandemien har vært en kraftig nedgang. Komiteen mener det er viktig å heve statusen til læreryrket. Å gjøre det mer attraktivt å bli lærer henger sammen med mange forhold, men en tydeliggjøring i opplæringslova om krav til lærerutdanning kan bidra positivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil imidlertid understreke at skjerpede krav til ansettelse av lærere ikke må endre mulighetene for å kunne bruke Lektor2-ordningen og Yrkesfaglærer 2-ordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av gode lærere, og av å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Dette medlem mener det er viktig at lærere har mulighet til karriereutvikling i skolen innenfor undervisning. Da er det viktig å legge til rette for flere karriereveier og stillingstyper, og dette medlem mener at blant annet en mer differensiert lærerutdannelse kan bidra til dette.

Ansettelse på vilkår

Komiteen anerkjenner at det kan være behov for å gjøre unntak fra kompetansekravene i tilfeller der det ikke er kvalifiserte lærere som søker ledig undervisningsstilling.

Komiteen viser til at reglene om ansettelse på vilkår i forslaget er likestilt med annen midlertidig ansettelse, og at det er opp til skoleeier om den velger ansettelse på vilkår om at påbegynt lærerutdanning fullføres, eller annen midlertidig ansettelse. Komiteen merker seg imidlertid at departementet skriver:

«Departementet mener derfor at det vil være hensiktsmessig at reglene om midlertidig ansettelse i større grad gir uttrykk for at ansettelse på vilkår bør vurderes før annen midlertidig ansettelse.»

Komiteen mener at intensjon med skjerpede krav til ansettelse av lærere må være at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse når det ikke er kvalifiserte lærere som søker ledig undervisningsstilling. Komiteen vil be departementet følge utviklingen nøye og komme tilbake til Stortinget med et skjerpet lovkrav dersom kommuner og fylker (skoleeier) i stor grad bruker midlertidig ansettelse av lærere.

Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere omfanget av midlertidig ansettelse av lærere innen sommeren 2027, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med et skjerpet lovkrav om at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse, når det ikke er kvalifiserte lærere som søker ledig undervisningsstilling.»

Komiteen understreker at det langsiktige målet må være å gjøre unntaksbestemmelsene overflødige ved at det kvalifiseres flere lærere. Dette krever imidlertid at alle parter, departementet, skoleeiere og partene i sektoren, prioriterer arbeidet med å kvalifisere flere lærere og løfte lærernes status.

Komiteen vil understreke betydningen av fleksible utdanningstilbud som gjør det mulig å fullføre lærerutdanningen for lærere som har påbegynt, men ikke fullført utdanningen. Komiteen viser i den forbindelse til at det under regjeringen Solberg ble etablert en pilot ved Nord Universitet og Universitetet i Tromsø i 2019 om ordninger som hjelper ansatte i skolen til å fullføre lærerutdanningen. Det er viktig at slike ordninger skaleres opp slik at de som ansettes på vilkår om fullføring av lærerutdanningen, får en reell mulighet til det.

Komiteen viser til at det er viktig å øke rekrutteringen av lærere til yrkesfag med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Komiteen viser i den forbindelse til innspill fra KS om å presisere at ansettelse på vilkår også må omfatte søkere som har relevant kompetanse i undervisningsfag, og som skal starte på en utdanning som praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) eller PPU for yrkesfag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er skeptisk til å endre kravet til pedagogisk kompetanse i forskrift til opplæringslova slik at alternativet i dagens § 14-1 om tilsvarende pedagogisk kompetanse endres til et krav om tilsvarende pedagogisk utdanning. Dette medlem vil blant annet vise til at Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo) ikke støtter forslaget. De skriver i sin høringsuttalelse:

«Vi skulle ønske at Norge var der at vi kunne støtte forslaget om å stille krav til lærerutdanning. Norge er ikke der. Hhbo ber derfor om at forslaget avvises/settes på vent, da det ikke er i tråd med dagens ressurssituasjon i skolene.»

Dette medlem viser videre til høringsuttalelsen fra Kristne Friskolers Forbund, som heller ikke støtter forslaget, og som mener at forslaget utelukker at skolene kan finne riktig kompetanse, særlig for opplæring av elever med behov for tilrettelegging. Dette medlem vil også vise til Steinerskoleforbundet, som foretrekker dagens regler fremfor høringsforslaget og blant annet skriver at det særlig for små skoler i distriktene er utfordrende å ha nok lærerutdannet personell.

Dette medlem merker seg også at flere høringsinstanser påpeker viktigheten av at det foreslåtte lovkravet til lærerutdanning ikke må bli et hinder for at andre yrkesgrupper deltar i opplæringen i skolen. Tekna mener det er svært viktig at krav om lærerutdanning ikke blir et unødvendig hinder for at flere realister med høy faglig utdanning fra før velger en karriere i skolen. Tekna mener det derfor er nødvendig å se nærmere på hvordan PPU kan gjøres mer fleksibel, tilgjengelig og mer relevant for de som ønsker jobbe i skolen, og dette medlem støtter dem i dette. Dette medlem merker seg videre at Hjerleid handverksskole skriver at de opplever det utfordrende for rekruttering av gode håndverkslærere at det ikke er mulig å ta PPU uten først å ha en master i bunnen. Videre påpeker arbeidstakerorganisasjonen Delta at det er store utfordringer med rekruttering av lærere til yrkesfag, og de mener det må oppleves som mulig og håndterbart å bli yrkesfaglærer, og at man skal kunne ta pedagogisk utdanning i kombinasjon med jobb.

Dette medlem mener det er viktig med kvalitets- og kompetansekrav, men vil samtidig påpeke at sektoren bør ha et praktisk og fleksibelt lovverk, som uttrykker tillit til den lokale skolens og skolelederens kompetanse.

Faglig ansvar for opplæringen

Komiteen viser til at opplæringslovutvalget pekte på at det var nødvendig å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som understreker og presiserer lærerens faglige ansvar for opplæringen, og videre at læreren som hovedregel skal være til stede sammen med elevene i opplæringen.

Ved behandling av opplæringsloven uttrykte komiteen at en slik bestemmelse bør innføres, men anerkjente behovet for å vurdere omfanget av unntak.

Komiteen viser til at departementet følger opp ved å foreslå at bare de som er tilsatt i lærerstilling, kan ha det faglige ansvaret for opplæringen. Videre understrekes det at annet personale som hjelper til i opplæringen, skal få nødvendig veiledning av en som er tilsatt i lærerstilling. Komiteen støtter dette.

Komiteen konstaterer imidlertid at departementet ikke foreslår at læreren som hovedregel skal være til stede sammen med elevene. Dette begrunnes med at en slik bestemmelse vil kreve svært omfattende unntak. Komiteen er enig i dette, men vil likevel understreke at selv om en slik bestemmelse ikke er lovfestet, bør det likevel være hovedregelen.

Behovet for regulering av fysisk inngripen mot elever

Komiteen viser til at opplæringslovutvalget foreslo regulering av mild tvangsbruk i ny opplæringslov, men understreket at disse spørsmålene ideelt sett burde vært utredet grundigere. Ved høring av ny opplæringslov hørte departementet åpent om det bør foreslås regler om fysisk makt mot elever. I Prop. 57 L varslet departementet behovet for grundigere vurderinger.

Komiteen viser til at departementet har foretatt en grundig vurdering, hvor forslaget også er vurdert opp mot andre lover og Norges folkerettslige forpliktelser.

Komiteen konstaterer at et stort flertall av høringsinstansene støtter at bruk av fysisk inngripen bør lovreguleres. Komiteen er enig med departementet i følgende:

«En lovregulering vil bidra til økt rettssikkerhet for elever det brukes fysisk makt mot og for ansatte som står i situasjoner hvor de har brukt fysisk makt.»

Og videre:

«At tydelige regler også kan bidra til å redusere utrygghet og avmaktsfølelse hos ansatte, vil også gagne barna.»

Komiteen mener at den nye reguleringen må ha følgeforskning.

Adgang til å gripe inn fysisk

Komiteen viser til at forslaget innebærer at det gis adgang til fysisk inngripen i tre situasjoner: «for å avverge fysiske krenkelser mot personer og i situasjoner hvor eleven utsetter seg bevisst eller ubevisst for fysisk fare, for å avverge skade på eiendom, og for å avverge oppførsel som er sterkt fornedrende for eleven selv.»

Komiteen støtter denne avgrensningen og viser til at det settes som en forutsetning «at andre tiltak ikke er tilstrekkelig til å avverge situasjonen.»

Komiteen støtter også at ansatte under visse vilkår kan gripe inn fysisk mot en elev før det har oppstått skade. Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av forholdsmessighet.

Komiteen viser til at departementet vil utrede ytterligere endringer med sikte på at reglene også skal åpne for bruk av fysisk inngripen ved ordensforstyrrelser og verbale angrep. Komiteen vil understreke at slike situasjoner best forebygges og håndteres med faglige og pedagogiske tiltak. Komiteen er enig i at spørsmålet bør utredes videre, men understreker at det i de videre vurderingene må legges vekt på forholdsmessighet og at kunnskapsgrunnlaget også inkluderer barn og unges syn.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er glad for at det nå foreligger forslag som styrker lærerens mulighet til fysisk inngripen og skadeavvergelse. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag på dette området de siste årene, blant annet Dokument 8:144 S (2022–2023), jf. Innst. 288 S (2022–2023) og Dokument 8:64 S (2023–2024), jf. Innst. 254 S (2023–2024).

Dette medlem vil påpeke at det ikke er nok med meldinger og lovfesting av rettigheter for å løse problemene i norsk skole. Det kreves en rekke praktiske tiltak og oppfølging av disse for at lærere og elever skal få trygge og gode arbeids- og læringsmiljøer.

Dette medlem vil videre påpeke at lovhjemmelen i stor grad kan oppleves som en spesifisering av de muligheter som allerede ligger i eksisterende nødvergeparagraf, og vil understreke viktigheten av at dagens mulighet til nødverge ikke byråkratiseres gjennom det nye forslaget.

Dette medlem mener at regjeringen ikke har tatt den alvorlige utviklingen med vold og trusler i norsk skole på tilstrekkelig alvor, og at regjeringen fortsatt primært skyver ansvaret nedover på kommunene fremfor å komme med nødvendige og virkningsfulle tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker seg at Barneombudet i sitt høringsinnspill til komiteen er bekymret for at departementet varsler en ny utredning om adgang til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen, og mener at slik inngripen ikke oppfyller kravene til nødvendighet og forholdsmessighet.

Disse medlemmer mener en videre utredning først og fremst må ha som formål å innhente kunnskap, og støtter på den bakgrunn forslaget. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at barn og unge er definert som en særlig sårbar gruppe etter norsk rett i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn.

Disse medlemmer vil derfor understreke den plikten man i en slik utredning har til også å gjøre vurderinger av hva som er barnets beste, og at dette skal være et overordnet hensyn. Barn er avhengige av at voksne skal ivareta deres behov, og har ikke samme mulighet som voksne til å styre impulser, forstå og tolke omgivelsene. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barnets utvikling på sikt. Det kreves derfor særlig aktsomhet ved utøvelse av tvang mot barn. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til at Grunnloven § 104 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 19 gir barn et særlig vern om sin personlige integritet. Dette må være sentralt i vurderingen av om det er nødvendig og forholdsmessig å gi ytterligere adgang til å gripe inn fysisk mot elever.

Forebygging

Komiteen viser til at departementet foreslår å lovfeste at skoleeier skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for at det ikke skal oppstå situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener det er viktig med god veiledning av skoleeierne, skolelederne og lærerne i forebyggende tiltak og håndtering, og ber departementet følge opp dette.

Komiteen understreker viktigheten av at skolene har gode rutiner for hvordan krevende situasjoner skal håndteres og følges opp. Dette er viktig både for den ansatte og for eleven.

Komiteen mener at tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i laget rundt elevene er viktig for at læreren skal kunne konsentrere seg om undervisning, og for at barn og unge får nødvendig og tilstrekkelig hjelp og støtte. Komiteen har en tydelig forventning om at dette følges opp i den varslede ungdomsmeldingen. Samtidig vil komiteen understreke at dette må prioriteres av skoleeierne. Tidlig og god hjelp til barn og unge er viktig for å forebygge at små problemer får vokse seg store.

Komiteen mener også at god klasseromsledelse er viktig for å forebygge krevende situasjoner, og ber om at dette vektlegges både i lærerutdanningene og i videreutdanningstilbud for lærere.

Dokumentasjon og meldeplikt

Komiteen viser til at det stilles krav om å dokumentere tilfeller der ansatte har måttet gripe inn fysisk mot en elev. Dette vil styrke elevens rettsikkerhet og er viktig for å kunne lære av situasjoner og forebygge nye. Videre settes det krav om å melde fra til rektor og foreldre. Dersom det er grepet inn fysisk mot samme elev flere ganger eller inngrepet er særlig alvorlig, skal rektor varsle skoleeier. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at departementet har vurdert om reguleringen av fysisk inngripen bør ledsages av en egen klageordning. Flere høringsinstanser mener at det bør etableres en egen klageordning. Komiteen konstaterer at departementet mener at en særskilt klageordning vil være ressurskrevende, og derfor ikke foreslår dette. Komiteen støtter departementets vurdering, men vil likevel understreke at departementet må følge utviklingen og eventuelt komme tilbake med en fornyet vurdering dersom det viser seg å være et behov for en klageordning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Utdanningsforbundet mener ansattes rett til uttalelse og kontradiksjon i saker om fysiske inngrep bør fremgå av selve loven. Utdanningsforbundet er også urolig for at meldeplikten vil gi merarbeid for skoleledere, faglig og pedagogisk ledelse ved skolen. Disse medlemmer viser videre til at det også er viktig for elevene at utvidelsen av rapporterings- og dokumentasjonskrav følges opp på en forsvarlig måte. På den bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen følge nøye med på hvilke konsekvenser rapporteringsplikten kan få for rapporteringsplikten til ledere og lærere i skolen.

Etterprøving

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Barneombudet er bekymret for at klage- og kontrollmulighetene ikke reguleres godt nok. Disse medlemmer er enige med Barneombudet om at dersom det ikke opprettes en egen klageordning, skal det i loven presiseres at eleven kan klage etter reglene om skolemiljø i kapittel 9A.

Læreres arbeidsmiljø

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å få etablert trygge og gode arbeidsmiljø på skolene. Dette krever en innsats på mange områder, og ikke minst er faktainnhenting og statistikk på området viktige verktøy for å lykkes med dette. Det er en svakhet i dagens system at man ikke har god nok oversikt over voldsomfanget i skolen.

Dette medlem vil vise til at man de siste årene har hatt en ekstrem økning i kriminalitet blant 10–14-åringer. Disse er nå mer voldelige enn 18-åringer. Kniv er synlig på flere av skolene i Oslo daglig, og dette er et økende problem også mange andre steder i landet. Dette medlem vil påpeke at hovedverneombudet i Utdanningsetaten i Oslo har vært opptatt av volden i skolen lenge. Verneombudet trekker blant annet frem som et problem at det ikke er lov til å tvangsflytte elever. Overføring til en spesialskole krever samtykke fra eleven. Verneombudet har også pekt på det paradoksale i at det er en tydelig økning i vold og kriminalitet blant unge samtidig som antallet spesialskoler og spesialskoleplasser har gått ned. Dette medlem vil understreke viktigheten av en samlet og helhetlig innsats mot ungdomsvold og for et godt arbeids- og læringsmiljø i skolen.