3.1 Vår felles helsetjeneste

Komiteen merker seg at regjeringen beskriver tre hovedutfordringer i helsetjenesten:

• Mangel på personell

• For dårlig sammenheng mellom tjenestene

• Likeverdig tilgang på tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at meldingen bygger på grundige utredninger fra blant annet Helsepersonellkommisjonen, Sykehusutvalget, Kvinnehelseutvalget og ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Dette gir et godt kunnskapsgrunnlag, og en helhetlig plan. Disse medlemmer vil berømme regjeringen for ikke å legge frem en nasjonal helse- og sykehusplan, men en nasjonal helse- og samhandlingsplan som evner å se hele helsetjenesten under ett og ikke stykkevis og delt.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. En sterk offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Koronapandemien har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid.

Disse medlemmer mener at økte ventetider er symptomet på de tre hovedutfordringene som vår felles helse- og omsorgstjeneste står overfor:

• Tilgang på nok folk med rett kompetanse. Helsepersonellkommisjonen viser at mangel på personell er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor.

• Sammenhengen mellom tjenestene er ikke god nok. Særlig pasienter med store og sammensatte behov opplever for fragmenterte tjenester og er sårbare for svikt i overgangene mellom tjenestene.

• Likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester. Vår felles helsetjeneste skal være for alle og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller, og for å opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet.

Disse medlemmer mener at en reduksjon i ventetider krever flere ulike tilnærminger, blant annet: økt kapasitet i tjenesten, effektiv organisering, riktig bruk av personell, særlig spesialisert kompetanse og digitale løsninger som frigjør arbeidstid. I tillegg kan god forebygging og lavterskeltjenester i kommunene også redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil trekke frem at det i planen er en hel rekke tiltak som vil være med på å redusere ventetiden i spesialisthelsetjenesten, og som vil gjøre vår felles helsetjeneste bedre i stand til å møte behovene for fremtiden. Disse medlemmer mener at det er særlig grep som forbedrer organiseringen i tjenesten, innføring av tidsbesparende digitalisering og forbedret samhandling mellom ulike deler av tjenesten som vil ha effekt på å få ned ventetidene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke løser de mest kritiske utfordringene i helsetjenesten i dag, nemlig at helsekøene er rekordlange, at pasienter venter altfor lenge på helsehjelp, og at arbeidsbelastningen på helsepersonell er høy. Disse medlemmer viser til at med regjeringen Støre har ventetidene for pasienter økt med to uker på to år, sykehus går med underskudd og sykefraværet i helsetjenesten er skyhøyt. Særlig mener disse medlemmer at Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke tydelig nok ruster helsetjenesten for å løse dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er grunn til å frykte at ventetidene vil fortsette å øke når regjeringen ytterligere reduserer den innsatsstyrte finansieringen og dermed ikke belønner sykehusene for å behandle flere pasienter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for å oppnå sykehus i verdensklasse må både offentlige og private sykehus delta aktivt, og myndighetene må legge til rette for økt offentlig-privat samarbeid. Det er nødvendig å utnytte ny teknologi og nye metoder, samt å investere mer i sykehusutstyr for å sikre tilgang til det beste av tilgjengelig teknologi og medisin. Derfor mener disse medlemmer det er avgjørende å øke investeringene i sykehusutstyr og utnytte alle tilgjengelige teknologiske muligheter, inkludert økt bruk av telemedisin og fjernoperasjoner.

Disse medlemmer mener videre at dagens organisering av sykehustjenestene må endres. De regionale helseforetakene må legges ned og oppgavene fordeles mellom en nasjonal styringsenhet og lokale helseforetak. Lokale helseforetak bør være selvstendige driftsenheter, som tilpasser sin virksomhet etter etterspørsel etter helsetjenester og styringssignaler fra staten.

Disse medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 (jf. Innst. 11 S (2023–2024) fremmet en rekke forslag som ville bidratt til å stille helsesektorene bedre rustet enn det regjeringen har lagt opp til i sitt budsjett.

Disse medlemmer mener at sykehusene bør få en fast sats for pasientbehandling, for å gi økonomiske insentiver til å tilby best mulig behandling og redusere helsekøene. Det er viktig at offentlige og private helsetjenester behandles likt både juridisk og økonomisk for å sikre rettferdig konkurranse. Derfor er fritt sykehusvalg essensielt, slik at pasienter kan velge tjenesteleverandør uavhengig av offentlig eller privat tilbyder, inkludert godkjente helsetilbud i utlandet. Det vil øke effektiviteten og fokusere ressursene på viktige oppgaver.

Norge må tilby desentraliserte helsetjenester for å sikre trygghet og tilgjengelighet for alle innbyggere, inkludert akutt- og fødetjenester i distriktene. Det er viktig å styrke omsorgen for alvorlig syke og døende, inkludert etablering av flere hospiceplasser over hele landet og styrking av det palliative tilbudet for barn.

Disse medlemmer mener at helseforetakene som skal bygge nye sykehus, ikke bør finansiere dette gjennom driftsbudsjettene, fordi det ofte rammer pasientbehandlingen. Investeringer i sykehusbygg bør heller finansieres direkte over statsbudsjettet gjennom en nasjonal sykehusplan. Det er viktig å bygge sykehus med tilstrekkelig kapasitet for å møte forventet befolkningsvekst og ha beredskapskapasitet til å håndtere pandemier. Ved planlegging og investering i offentlige sykehus bør også privat kapasitet tas med i beregningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker videre på konsekvensene av avviklingen av fritt behandlingsvalg, som vi nå ser i form at økte helsekøer. Disse medlemmer mener alle gode krefter må tas i bruk for å få ned helsekøene, slik at folk får den hjelpen de trenger. Private og ideelle aktører må få levere helsehjelp for å bidra til dette arbeidet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere avviklingen av fritt behandlingsvalg og komme tilbake til Stortinget med forslag om ny finansieringsmodell. Inntil videre bruker man finansieringsmodellen som ble brukt før avviklingen.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre satsen for innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten til 60 pst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er bekymret for den svært krevende situasjonen i helsevesenet, og mener det haster å ta nødvendige grep for at vi fortsatt skal ha en sterk felles, offentlig helsetjeneste. Gode offentlige helsetjenester, med korte ventetider og effektiv behandling, er en grunnpilar i velferdsstaten og en forutsetning for at vi kan leve gode og frie liv, uavhengig av hvilken arbeidsplass vi er tilknyttet, eller hvor mye penger vi har i banken. De senere årene, under både denne og forrige regjering, har både ansatte og ledelse i landets helseinstitusjoner varslet om at vi mangler ansatte og ressurser, og at ventetidene øker, samtidig som det vokser fram en parallell, kommersiell helsetjeneste. Det mener disse medlemmer er signaler som krever at vi raskt tar grep for å sikre et helsevesen som ivaretar befolkningens behov for helsetjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Helseforetaksmodellen nå er over 20 år gammel, og at det er på høy tid å se på hvordan vi kan få en bedre forvaltning av sykehusene. Sosialistisk Venstreparti var mot ideen om at sykehus skal styres som bedriftskonsern da foretaksmodellen ble innført, og mener vi nå ser konsekvensene av en sykehusdrift der det har blitt flere ledelsesledd og flere direktører, mer markedstenkning og mindre tillit til de ansatte. Selv om det finnes enkelte positive trekk i riktig retning, som at sykehus ikke lenger kalles foretak, og at innsatsstyrt finansiering tones noe ned, trengs det langt tydeligere grep for å sikre demokratisk kontroll og en finansiering av sykehus som ikke går direkte ut over pasientbehandling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått at Helseforetaksmodellen burde avvikles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus mener sykehusene bør styres av en forvaltningsmodell, der det skilles mellom investering og drift, med en mye tydeligere politisk styrt utvikling, og der det gis større tillit til at helsepersonell tar beslutninger knyttet til pasientbehandling og daglig drift. For å få til en slik endring mener disse medlemmer at det er nødvendig å sette ned et utvalg som foreslår alternative måter å styre sykehusene på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at Sykehusutvalget sin utredning NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus som ble lagt fram i 2023, ikke hadde mandat til å se på alternativer til helseforetaksmodellen, men hadde likevel en rekke gode forslag til hvordan vi kan sikre en bedre styrt spesialisthelsetjenesten. Blant disse finner vi et forslag som ville ha sikret en langt bedre finansiering av sykehus, nemlig at staten tar ansvar for 75 pst. av kapitalkostnadene når nye sykehusbygg tas i bruk. Disse medlemmer viser til at nye og mer effektive sykehusbygg er en forutsetning både for bedre pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av helsepersonell, men det forutsetter at sykehusene har råd til å ha ansatte. Disse medlemmer merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til om den foreslåtte rentemodellen vil føre til den innsparingen som er lovet. Det gjør det ytterligere akutt å finne andre modeller for å sikre god finansiering av sykehus og kostnader ved nybygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg LO og Fagforbundet sine innspill til komiteen om at de ansatte er de eneste aktørene som ikke har en formalisert rolle i Helsefellesskapene, og støtter deres innspill om at det bør komme på plass, i likhet med Sykehusutvalgets forslag om å gi representanter for de ansatte i de regionale helseforetakene observatørstatus. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget til begrensninger i styreverv for direktører, ledere og ansatte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre sykehusutvalgets forslag om at 75 pst. av kapitalkostnadene ved bruk av nye sykehusbygg finansieres av staten.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer, som å innføre merverdiavgift på helseforsikring og sikre at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som en del av lønnsgoder til sine ansatte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte får en formell rolle i Helsefellesskapene.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på alternativer til helseforetaksmodellen, som inkluderer å se på en mer demokratisk styring, skille mellom drift og investering og mindre detaljstyring og byråkrati for helsepersonell.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at større endringer i sykehusstruktur skal legges frem for Stortinget til godkjenning for endelig vedtak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse.»

Komiteens medlem fra Rødt understreker at helse, leveår og livskvalitet henger tett sammen med økonomi, arbeidsvilkår og bolig. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for å styrke vilkårene for god helse.

Dette medlem er enig i beskrivelsen av de tre store utfordringene i helsetjenesten som regjeringa peker på, nemlig mangel på personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på tjenester, men savner en tydeliggjøring av hvordan disse utfordringene i den offentlige helsetjenesten gir grobunn for et todelt helsevesen. Dette medlem viser til LO og Fagforbundet sitt høringsinnspill til komiteen:

«Imidlertid savner vi en grundigere analyse av det vi mener er den fjerde store utfordringen framover; at fellesskapets helsetjeneste er under press. I nord etablerer Aleris sykehus i Bodø og Tromsø. Samtidig sliter Helse Nord med å få tak i fagfolkene til sine offentlige sykehus. Private helseforsikringer har eksplodert og danner et viktig grunnlag for ytterligere vekst av private kommersielle aktører. Bruken av innleie – både i kommuner og sykehus – synes ute av kontroll. Sykehusene betaler mer og mer til private for behandling de selv ikke rekker. De fire siste årene har utgiftene til sykehusene bare for fristbrudd-pasienter mer enn åttedoblet seg.»

Dette medlem mener den gode virkelighetsbeskrivelsen fra LO og Fagforbundet ikke er svart ut.

Dette medlem viser til Dagsavisen 19. mars 2024 som beskriver at

«Antallet fristbrudd i helsevesenet har blitt så omfattende at det finnes egne klinikker som spesialiserer seg på nettopp å ta imot pasienter fra det offentlige som ikke får hjelp innen fristen.»

Flere hundre millioner kroner i året blir betalt til kommersielle aktører i helsevesenet på grunn av fristbrudd i det offentlige. Avdelingssjef på Øyeavdelingen ved Sykehuset i Østfold, Oddbjørn Bjordal, sier at de pengene som går til kommersielle aktører, heller bør brukes til å ruste opp sykehusene og ikke minst for å holde på ansatte i sykehusene som rømmer til private foretak for bedre lønn og bedre arbeidsforhold (Dagsavisen 19. mars 2024 Tjener seg søkkrike på offentlige fristbrudd). Dette medlem understreker at ordninger som gir pasientene rettigheter, er positivt, men hensikten med en slik ordning er ikke å skape rom for kommersielle aktører som beriker seg på fellesskapets midler. Det er derfor hensiktsmessig med en gjennomgang som ser på hvordan pasientenes rettigheter kan ivaretas best, og samtidig sikre at penger som er bevilget til helse, går til kun helse, og ikke privat berikelse. Dette medlem mener at hovedproblemet er underfinansiering og dårlig organisering av den offentlige helsetjenesten, der det over tid har det blitt mer lagt til rette for private aktører i stedet for å satse på det offentlige.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå ordningen med fristbrudd, og sikre at alle pasienter får helsehjelp i det offentlige helsevesenet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at fristbruddordningen er et viktig sikkerhetsnett som beskytter pasienters rettigheter til nødvendig helsehjelp når det offentlige ikke klarer å levere innen den medisinsk forsvarlige fristen. Disse medlemmer er svært bekymret over at antallet fristbrudd er doblet i de to siste årene, og mener dette er en dramatisk utvikling. Disse medlemmer mener dette skyldes den store økningen i gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter fra 2021, og at løsningen for å unngå fristbrudd for pasienter er å sikre raskere helsehjelp og få ned helsekøene.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at befolkningen og ansatte har blitt nødt til å kjempe for lokalsykehus og fødeavdelinger landet rundt. Trusselen om sentralisering og nedlegging av tilbud skaper utrygghet og usikkerhet i befolkningen, så vel som hos de ansatte. Stikk i strid med politiske bestillinger og faglige råd legges døgnplasser ned. Det er helseforetaksmodellen som er det underliggende problemet, ved at sykehusene styres mest etter bunnlinjen og mindre etter pasientenes behov. Da helseforetaksmodellen ble innført ble sykehusene juridisk selvstendige foretak, fristilt fra folkevalgt styring og underlagt regnskapslovens bestemmelser. Dette binder sykehusene til å følge lovbestemte bedriftsøkonomiske målsettinger som ethvert annet privat aksjeselskap. Men sykehus er ikke butikk eller en fabrikk, det er en velferdstjeneste.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det ble påstått at helseforetaksmodellen skulle skape mindre byråkrati og tydelige ansvarsforhold, men at utviklingen viser det motsatte. Helseforetaksmodellen har ført til forsterket politisk ansvarsfraskrivelse og fravær av demokratisk styring, et oppsvulmet og fordyrende helsebyråkrati. Sykehusene bør organiseres som offentlige forvaltningsorganer underlagt og eid av staten, og regionale helsestyrer bør opprettes med politisk representasjon fra regionenes fylkesting og et mindretall av sykehusoppnevnte helsefaglig ansatte, valgte fagforeningsrepresentanter og valgte representanter fra pasientorganisasjonene.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene, der sykehusene eies av staten.»

«Stortinget ber regjeringen om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene, som erstattes av stedlig ledelse.»

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at et av regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er at helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer. Det understrekes i meldingen at en sterk og velfungerende offentlig helse- og omsorgstjeneste er en forutsetning for god helseberedskap og krisehåndtering.

3.2 En helse- og omsorgstjeneste som fremmer forebygging og mestring

Komiteen er kjent med at omtrent 87 pst. av sykdomsbyrden i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Gjennom folkehelsetiltak og innsats i helse- og omsorgstjenestene kan mange ikke-smittsomme sykdommer reverseres, utsettes eller konsekvensene av dem reduseres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen vil omstille helsetjenestene til å bli mer forebyggende og justere finansieringsordningene slik at de i større grad støtter opp under forebyggende aktivitet.

Flertallet registrerer at regjeringen vil legge frem en strategi for kvinnehelse i løpet av 2024, og at kjønnsperspektiver skal ligge til grunn for videreutvikling av alle helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke følger opp NOU 2023: 5 Den store forskjellen, som viste svært grunnleggende og åpenbar diskriminering av kvinners helse i norsk helsetjeneste. Disse medlemmer mener regjeringen ikke ser ut til å prioritere arbeidet med å løfte kvinners helseutfordringer.

3.2.1 Habilitering og rehabilitering

Komiteen merker seg at i høringen tok svært mange aktører til orde for å styrke samhandlingen om rehabilitering og habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenestene og kommunene. Mange kommuner har ikke bygd ut et adekvat behandlingstilbud og mange barn risikerer å stå i kø i flere år for å få riktig hjelp. Komiteen mener at habilitering og rehabiliteringstjenestene må legges til som ett av de prioriterte områdene som skal behandles i helsefellesskapene, og forventer at helsefellesskapene prioriterer området som et sentralt tema når det utlyses samhandlingsmidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, merker seg at et samlet fagfelt etterspør ytterligere planer for videreutvikling av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. I årene som kommer vil både habilitering og rehabilitering bli stadig viktigere, med en befolkning som blir eldre og lever lenger, og et stort behov for arbeidskraft. Blant annet bør det legges en plan for hvordan livslange rehabiliteringsforløp for ikke-kurative sykdommer kan sikres, og hvordan vi kan sikre at folk får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, mener et sentralt mål må være å bygge en samlet kompetanse i offentlig/ ideell regi for å gi flere nordmenn funksjonsfriske liv. Flertallet mener at arbeidsrettet rehabilitering skal være en egen kategori og inngå i tilbudet med tilstrekkelig plasser med overnatting. Dette flertallet er opptatt av at pasienter med nevrologiske sykdommer skal ivaretas gjennom de kommende anskaffelsene innen spesialisert rehabilitering. Dette flertallet understreker at det må opprettholdes tilbud til minst like mange pasienter som i dag og med mulighet for desentraliserte opphold. Oppholdslengde skal tilpasses pasientens sykdomsstadium. Nydiagnostiserte pasienter skal få et lærings- og mestringstilbud for å øke kompetansen om egen sykdom og for å mestre hverdagen på en bedre måte.

Dette flertallet har vært bekymret for mangelen på kunnskap om innholdet i rehabiliteringstilbudet til pasientene, hvem som bruker rehabiliteringstjenestene i sykehus og kommuner, og hvilke rehabiliteringstilbud som gir best effekt for ulike pasientgrupper. Dette flertallet er derfor positiv til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag særlig å følge opp bedre informasjon og data om rehabiliteringsfeltet. Dette arbeidet fortsetter i et samarbeid mellom direktorat og fagpersoner som arbeider med rehabilitering. Denne kartleggingen er viktig for å kunne utvikle rehabiliteringstjenestene på en kunnskapsbasert måte.

Dette flertallet mener at det må utarbeides en plan for habilitering som sikrer bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, inkludert en nasjonal modell for veiledning i hjemmet for barn med nedsatt funksjonsevne, og komme med anbefalinger for å sikre at pårørende får nødvendig bistand fra kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært bekymret for mangelen på kunnskap om innholdet i rehabiliteringstilbudet til pasientene, hvem som bruker rehabiliteringstjenestene i sykehus og kommuner, og hvilke rehabiliteringstilbud som gir best effekt for ulike pasientgrupper. Disse medlemmer er derfor positive til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag særlig å følge opp bedre informasjon og data om rehabiliteringsfeltet. Dette arbeidet fortsetter i et samarbeid mellom direktorat og fagpersoner som arbeider med rehabilitering. Denne kartleggingen er viktig for å kunne utvikle rehabiliteringstjenestene på en kunnskapsbasert måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter at regjeringen vil opprettholde desentraliserte rehabiliteringstilbud gjennom samarbeid mellom sykehus, mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og ved bruk av digitale løsninger. Disse medlemmer viser til at private og ideelle rehabiliteringstilbud utgjør en stor andel av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å innrette sine fremtidige anbudsprosesser slik at man kan opprettholde desentraliserte tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er opptatt av at helse- og omsorgstjenesten ikke bare skal behandle sykdom. En like viktig oppgave er å gi den enkelte mulighet til å mestre eget liv og håndtere ulike påkjenninger. Noen mennesker lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser som gjør at de har behov for rehabilitering hele livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) som særlig rettet seg mot kommunenes ansvar og mulighet til å gi gode rehabiliteringstilbud. Planen inneholdt målrettede tiltak med finansiering gjennom stimuleringsmidler og øremerkede tilskudd. Regjeringen Solberg foreslo å prøve ut nye arbeidsmåter og modeller for bedre oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer, og sikret at pasienter med Parkinson fikk bedre og mer egnet oppfølging gjennom etableringen av ParkinsonNet. Det ble også opprettet et nasjonalt prosjekt for å sikre et bedre behandlingsforløp til barn med hjerneskade. Antallsbegrensningen for behandlinger hos kiropraktor ble fjernet og pasienter fikk enklere tilgang til logoped gjennom at krav om forhåndsgodkjenning fra Helfo før behandling hos logoped ble opphevet. Blant andre viktige tiltak ble det igangsatt mer ambulant virksomhet og veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene for å sikre bedre samhandling om pasienter med rehabiliteringsbehov. Det ble også satset ytterligere midler i Raskere tilbake-ordningen målrettet mot arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at til tross for målrettet innsats gjennom opptrappingsplanen har ikke rehabiliteringsfeltet fått det løftet det bør de siste årene. Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene Dokument 3:12 (2023–2024) viser at mange pasienter ikke får de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen konkluderer med at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten flere steder ikke fungerer til det beste for pasientene, at det er svakheter i rehabiliteringstjenestene som får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid, og at styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen påpeker at nesten 40 pst. av kommunene mener at ansvarsforholdet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er uklart, og at pasienter dermed havner mellom to stoler og ikke får den hjelpen man trenger. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at det avdekkes i undersøkelsen at bare hver fjerde kommune har alle de anbefalte rehabiliteringstjenestene tilgjengelig for sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg lovfestet kompetansekrav til kommunene på flere områder som er viktig for rehabilitering, blant annet for ergoterapi.

Disse medlemmer er derfor svært bekymret over at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke tar tak i rehabiliteringsfeltet og ikke har noen konkrete tiltak for å løse de store utfordringene. Disse medlemmer mener det er særlig alvorlig at de regionale helseforetakene har planer om å legge drastisk om rehabiliteringsfeltet med mer dagbehandling og mindre døgnbehandling, og ta ned og delvis fjerne avtaler med private og ideelle aktører som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester. Disse medlemmer viser til at private og ideelle aktører, ifølge Virke, leverer over 60 pst. av rehabiliteringstjenester i dag. At regjeringen ikke ser ut til å ta grep i denne situasjonen, er svært bekymringsfullt. Det er også fra de regionale helseforetakene gjennom anbudsprosesser og behovsanalyser uttrykt at mer av rehabiliteringen skal overføres til kommunene. Disse medlemmer mener dette er svært krevende når Riksrevisjonen nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tok flere grep i regjering, blant annet med opprettelsen av helsefellesskapene og den nevnte opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, men at det nå må gjøres et nytt og stort arbeid på dette området. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått i Stortinget at regjeringen må se på behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform, og mener nå det er behov for en helhetlig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering som et ledd i å få til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og et mer helhetlig pasientforløp. Stortinget ber også regjeringen vurdere muligheten for et eget digitalt pakkeforløp hjem.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Disse medlemmer viser til at 60 pst. av rehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten tilbys gjennom avtaler med ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. Dette er uvurderlig spisskompetanse som disse medlemmer frykter blir redusert eller borte, etter dreiningen til de regionale helseforetakene, der rehabiliteringstjenestene i større grad skal gis i kommunene. Kommunene har ikke tilstrekkelig økonomi eller fagkompetanse til å overta disse tjenestene.

Disse medlemmer vil peke på at dersom regjeringen følger opp det som står i helse- og samhandlingsplanen innenfor rehabiliteringsfeltet, vil det være krevende for svært mange pasienter. Det å flytte mange av oppgavene fra spesialisthelsetjenestene og over til kommunene vil bety at mange tilbud som er bygget opp over tid i det private og ideelle, kan bli rasert og få store konsekvenser for pasientene. Dette gjelder tilbud som MS- senteret i Hakadal, Vikersund Bad, Modum Bad samt en rekke andre tilbud som i dag drives av ideelle stiftelser og organisasjoner etter avtale med de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer vil videre vise til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, Dokument 3:12 (2023–2024), hvor det slås fast blant annet at:

• Både kommunene og de regionale helseforetakene jobber for lite systematisk med rehabilitering.

• Rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. En satsing ble satt i gang i 2017, men tiltakene har ikke gitt resultater.

• Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En overordnet strategi og klare målsettinger mangler.

• Mange pasienter får ikke rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

• Også innholdet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten varierer. Hvor du bor, avgjør hvilken type hjelp du får. Pasienter med samme diagnose får svært ulik hjelp.

• Det er store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om, og hvilken hjelp du får.

• Over 60 pst. av kommunene mener at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.

Disse medlemmer peker på at dette er klare og tydelige tilbakemeldinger fra Riksrevisjonen som viser at bare en svært liten andel av kommunene klarer å følge opp de lovpålagte oppgavene de har innenfor rehabiliteringsfeltet. Regjeringens svar på det er å flytte enda mer av den spesialiserte rehabiliteringen over til kommunen. Dette er det jo umulig å kunne forstå logikken i, og disse medlemmer mener at den planlagte nedbyggingen av nevrorehabilitering er svært bekymringsfull, spesielt med tanke på den økende erkjennelsen av behovet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering for personer med multippel sklerose (MS). Riksrevisjonens rapport om rehabilitering har tydelig påpekt mangler i oppfyllelsen av brukernes behov, og samhandling er nevnt som et spesielt kritikkverdig område. De foreslåtte tiltakene for rehabilitering i Nasjonal helse- og samhandlingsplan anses derfor som svake og skuffende, spesielt for rehabiliteringsområdet.

Det er et presserende behov for å sikre at fagmiljøene innenfor tverrfaglig spesialisert rehabilitering ikke går tapt. Institusjoner som MS-senteret i Hakadal har en spesiell rolle som nasjonalt kompetansesenter, og det er viktig å sikre tilgangen til deres tjenester for MS-pasienter over hele landet.

De regionale helseforetakene har utarbeidet fagplaner og behovsvurderinger for kommende anbud, men involveringen av fagmiljøene og brukerorganisasjonene har vært kritikkverdig. Dette har resultert i fagplaner som ikke tilstrekkelig imøtekommer pasientgruppenes behov.

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at verken helseregionene eller den nasjonale helse- og samhandlingsplanen tar tilstrekkelig tak i behovet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering innen nevrologi. Dette er en tapt mulighet til å utvikle nye og mer kostnadseffektive rehabiliteringsforløp i samarbeid med fagmiljøene.

Disse medlemmer støtter MS-forbundets anmodning om å revurdere utlysningene for MS-rehabilitering fra Helse Midt RHF og Helse Sør-Øst RHF. Det er avgjørende å sikre MS-pasienters tilgang til tverrfaglig spesialisert rehabilitering, og de regionale helseforetakene bør pålegges å kjøpe nødvendig antall døgnplasser ved ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner som for eksempel MS-senteret i Hakadal.

Disse medlemmer støtter også MS-forbundets anmodning om å utarbeide en forbedret plan for tverrfaglig spesialisert rehabilitering innen nevrologi, som sikrer ivaretagelse av fagmiljøene utenfor helseforetak og kommuner. Det er også viktig å vurdere Virke Rehabilitering og Hjernerådets forslag om å nedsette et bredt sammensatt utvalg for å vurdere og foreslå organiseringen av spesialisert tverrfaglig rehabilitering i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at arbeidsrettet rehabilitering beskrives som en egen kategori og at en andel døgnplasser inngår i offentlige anskaffelser overfor ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen implementere arbeidsrettet rehabilitering som en egen kategori i anbudsrunder og at en andel døgnplasser inngår i offentlige anskaffelser overfor ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, merker seg at meldingen trekker fram Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og betydningen av kunnskapsbaserte metoder for å gjenvinne arbeidsevne. Her er samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste viktig. Arbeidsrettet rehabilitering vil oftest være poliklinisk og som dagbehandling, men samtidig vil flertallet sterkt understreke at der rehabilitering gjennom døgntilbud i spesialisthelsetjenesten er avgjørende, må dette videreføres og utvikles. Flertallet merker seg at dette gjelder særlig for ungt utenforskap, psykisk helse og utmattelsestilstander.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at i komiteens høring tok svært mange aktører til orde for å styrke rehabilitering og habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenestene og kommunene, og at samhandlingen må styrkes. Mange kommuner har ikke bygd ut et adekvat behandlingstilbud, og mange barn risikerer å stå i kø i flere år for å få riktig hjelp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ved anbud på rehabilitering og habilitering, sikres at arbeidsrettet rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rehabilitering blir inkludert som egne kategorier, og at antallet sengeplasser ikke reduseres. Anbudet må være forbeholdt ideelle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener det er positivt at regjeringen vil omstille helsetjenestene til å bli mer forebyggende og justere finansieringsordningene slik at de i større grad støtter opp under forebyggende aktivitet. Det er allikevel viktig å presisere at dette ikke må gå på bekostning av mer spesialisert behandling til de som trenger det, og at omstilling må være begrunnet i hva som er mest hensiktsmessig faglig, ikke økonomisk. Disse medlemmer vil særlig trekke frem utfordringene som gjelder habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Nylig kom Riksrevisjonen med en rapport – «Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene» (Dokument 3:12 (2023–2024)) – som konkluderte med at mange pasienter ikke får de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, at samhandlingen flere steder ikke fungerer til det beste for pasientene, og at styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus vil understreke at rehabilitering er viktig for livsmestring og for å kunne stå i arbeid eller komme tilbake til arbeidslivet. Mange utsettes for lange ventetider i diagnosefasen, under behandlingen og i rehabiliteringen. Utover å påvirke pasientenes livskvalitet kan de lange ventetidene medføre at det utvikles irreversible skader som kunne vært unngått. Dette medfører igjen høyere behandlingskostnader og reduserte muligheter for pasientene. I dag er tilbudet i spesialisthelsetjenesten bedre utbygd, med et større fagmiljø og mer spesialisert kompetanse, enn i kommunehelsetjenesten. De regionale helseforetakene legger opp til å redusere sine tilbud, ved å ta ned kjøpet av rehabiliteringstjenester i sine nye anbudsutlysninger. Det vises til at tilbudene skal gis i kommunene. Dette gjelder både tilbud til kronikere og arbeidsrettet rehabilitering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt er mot anbudssystemet, og mener at det offentlige skal dekke behovet selv, med langsiktige avtaler med de ideelle som supplement. Men dette medlem er kritisk til at kjøpet tas ned generelt, uten realistiske og finansierte planer som dekker det behovet pasientene trenger.

3.2.2 Kvinnehelse

Komiteen viser til at Kvinnehelseutvalget i NOU 2023: 5 Den store forskjellen peker på at flere undersøkelser viser at sykdommer og diagnoser rangeres i et prestisjehierarki av helsepersonell, og at diagnoser som i størst grad rammer kvinner, er de som havner nederst i hierarkiet. Det har konsekvenser for hvor fort en person får riktig hjelp, eller om korrekt diagnose blir stilt basert på symptomene. Komiteen mener dette viser at det er behov for et kjønnsperspektiv i forskningen, sammen med en rekke andre tiltak, som vil sikre at helsepersonell i større grad er klar over ulike symptomer hos kvinner og menn på ulike akutte eller langvarige sykdommer eller hendelser. Mer forskning på hvilke symptomer kvinner og menn opplever ved ulike sykdommer, er avgjørende for å bidra til at flere raskere får hjelp, og at helsetilbudet blir mer likeverdig. Komiteen vil også peke på at Kvinnehelseutvalget mener det er mangler ved dagens rutine for å oppdatere de faglige retningslinjene for helse- og omsorgstjenesten. Det fører til at kunnskap som finnes, ikke når ut i tjenestene.

Komiteen vil peke på at beslutningsgrunnlaget er av stor betydning for hvordan endelige beslutninger blir seende ut, og mener det er viktig at det jobbes systematisk med å sikre at konsekvenser for kjønn er en del av nye planer, strategier og praksiser. Som Kvinnehelseutvalget peker på, eksisterer det ingen systemer og rutiner som ivaretar dette i dag, og det bidrar til at tilsynelatende kjønnsnøytrale praksiser videreføres. Komiteen mener det er nødvendig å bruke ressurser på å utarbeide systemer og rutiner som sikrer at kjønn hensyntas. Samtidig er dette et ansvar som ikke kan hvile på helsesektoren alene, og som krever godt samarbeid på tvers av sektorer for å ivareta kjønnsperspektivet i beslutningsgrunnlag.

På dette grunnlag fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.»

Komiteen mener det er behov for en gjennomgang og oppdatering av nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner. Gjennomgangen bør kartlegge og oppdatere kunnskapen som ligger til grunn for de eksisterende retningslinjene, og vurdere behovet for å etablere retningslinjer for andre plager og lidelser som ikke dekkes i dag. Retningslinjene må ta hensyn til kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling. Vurderingen av hvilke retningslinjer som bør oppdateres, og hvor det eventuelt er nødvendig å utarbeide nye, bør etter komiteens mening gjøres i samråd med fagmiljøer og brukerorganisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at Norge har i internasjonal sammenheng høy arbeidsdeltakelse for kvinner. Kvinnehelseutvalget trekker samtidig fram at kvinner i Norge generelt har lavere deltakelse i arbeidslivet enn menn, at de har høyere sykefravær og oftere er uføretrygdede, selv om levealderen for kvinner er lengre enn for menn. Flertallet mener at en overordnet målsetting for vår felles helsetjeneste må være at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. For å sikre dette målet mener flertallet at kjønnsperspektiver må legges til grunn i videreutvikling av helsetjenestene.

Flertallet mener at det er behov for et helhetlig løft for å sikre at helse- og omsorgstjenesten får bedre kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse. En slik dreining krever at det gjøres strukturelle grep der kjønnsdimensjonene i helse integreres i hele helsetjenesten, og at kvinnehelse ikke skal være noe som skjer på siden av den ordinære helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke følger opp NOU 2023:5 Den store forskjellen, som viste svært grunnleggende og åpenbar diskriminering av kvinners helse i norsk helsetjeneste. Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak nr. 3 i Trontaledebatt 5. oktober 2023 med ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak og ikke ser ut til å prioritere arbeidet med å løfte kvinners helseutfordringer. Kvinnehelseutvalget, som leverte sin utredning mars 2023, pekte blant annet på store og dyptgående utfordringer i norsk helsetjeneste knyttet til kvinnehelse, som at kvinnehelse har lav status, at leger og sykepleiere rangerer lidelser som rammer kvinner, lavt, og at det forskes mindre og med mindre penger på kvinnehelse, videre at det er manglende samordning i helsetjenesten knyttet til kvinnehelse, og at det særlig rammer kvinner med komplekse og sammensatte lidelser, at det er sviktende kunnskap om hvordan sykdommer rammer ulikt for kvinner og menn, og at kvinners stemmer får lite gjennomslag, og at selv om kvinners stemme finnes, blir de ikke alltid hørt. Disse medlemmer mener det er særlig krevende at Kvinnehelseutvalget påpekte at mange av de samme utfordringene som de påpekte, var de samme som ble løftet frem da man for første gang utredet kvinners helse i 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Stortinget burde tatt helhetlig stilling til kvinnehelse gjennom en stortingsmelding, og er svært skuffet over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Stortinget har stemt ned forslag om dette, jf. Innst. 197 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er særlig kritiske til at begrunnelsen fra regjeringen var at det ville være raskere å legge frem en kvinnehelsestrategi, men godt over 1 år etter at den offentlige utredningen fra kvinnehelseutvalget ble presentert, har regjeringen fortsatt ikke presentert en kvinnehelsestrategi. Disse medlemmer mener regjeringen Støre bidrar til tapt tid for å rette opp de ulikhetene som rammer kvinner, og er bekymret for de vedvarende forskjellene og hva det innebærer for den enkelte kvinne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener tilgjengelig informasjon er viktig for å kunne ta gode valg om egen helse. Det er også viktig at helsepersonell er oppdatert på kvinnehelse, og at ny forskning og informasjon rask spres til alle som kan ha bruk for den. Helsekompetanse er viktig for at den enkelte kan ta gode valg om sin helse, men det krever at informasjonen som gis til befolkningen, tar høyde for forskjeller mellom kjønnene. Kvinnehelseutvalget peker blant annet på at kampanjen «prate, smile, løfte» fra Helsedirektoratet, som skal øke befolkingens kompetanse rundt hjerneslag, ikke formidler symptomene som mange kvinner har på hjerneslag. Behovet for økt kompetanse på kvinnehelse generelt og ulikheter i symptomer og sykdomsbildet er stort både blant helsepersonell og i befolkingen.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse.»

Komiteen viser til at overgangsalderen fortsatt er et tema det snakkes lite om, og forskes lite på. Overgangsalderen byr, for mange, på helseplager som både er slitsomme og utfordrende, samt at mange går den i møte med bekymring og lite informasjon om hva overgangsalderen er. Samtidig som overgangsalderen inntreffer, er mange kvinner midt i det travleste arbeidslivet, med aldrende foreldre og tenåringsbarn. Når normen er at kvinner jobber, betyr det at arbeidslivet må tilpasse seg, og bidra med tilrettelegging for å sikre at overgangsalderen ikke medfører at kvinner faller ut av arbeidslivet. Men det at overgangsalderen er delvis tabubelagt, gjør at mange ikke snakker med arbeidsgiver om behovet for tilrettelegging på arbeidsplassen. Komiteen mener det er viktig at det fremover forskes mer på overgangsalderen, både på hvilken behandling som kan hjelpe, og sammenhengene mellom overgangsalder, sykefravær og uførepensjon. Det er også behov for mer forskning på eventuelle sammenhenger mellom overgangsalderen og forekomsten av muskel- og skjelettplager.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at for noen byr overgangsalderen på så store helseplager at det er aktuelt med hormonbehandling. Det kan være et kostbart tiltak, og per i dag er det ikke alle som får dekt en slik behandling.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide muligheten for å få medisiner på blå resept eller individuell refusjon av utgifter til hormonbehandling i overgangsalderen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener at Nasjonal helse- og samhandlingsplan mangler et grundig kjønnsperspektiv, spesielt med tanke på kroniske tilstander, samt eldre og digitalisering. Disse er i meldingen ikke behandlet med kjønnsspesifikke tilnærminger. Det er nødvendig med en omlegging fra et kjønnsnøytralt til et likeverdig helsevesen, i tråd med regjeringens mål om å fremme vår felles helsetjeneste, noe som er godt dokumentert i NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Det bør eksistere insentiver for å integrere et kjønnsperspektiv i hele helsetjenesten for å sikre bedre kvinnehelse.

Disse medlemmer mener derfor at Nasjonal helse- og samhandlingsplan må følges opp med konkrete tiltak som retter seg spesifikt mot kvinnehelse og tar hensyn til innvandrede kvinners helse. Det er behov for tiltak av både overordnet og strukturell karakter for å sikre at et kjønnsperspektiv blir integrert i utformingen av helsetjenester og styrker behandlingen av kvinnesykdommer.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke bevilgningene til kvinnehelseforskning i tråd med anbefalingene fra NOU-en, samt å oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer som rammer kvinner. Det er også nødvendig å innføre diagnosesystemet ICD-11 for å sikre riktig diagnose og behandling av kvinnesykdommer.

Disse medlemmer mener at det må opprettes flere tilbud innen kvinnehelse, spesielt for vulvalidelser, endometriose og adenomyose. Det er behov for å styrke vulvapoliklinikkene og etablere kompetansetjenester og regionale, tverrfaglige team for disse sykdommene. Videre må rehabiliteringstilbudene forbedres med bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt sikre sømløse tjenester for pasientene.

3.2.3 Styrke forskning på kvinnesykdommer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at det ofte hevdes at noe av grunnen til at det ikke forskes mer på kvinnehelse, er at det ikke er nok gode søknader. Men disse medlemmer er gjort oppmerksomme på at Forskningsrådet opplever en stor tilstrømning av gode forskningssøknader på kvinnehelsefeltet, men har altfor liten pott til å dele ut. I fjor, 2023, delte de ut 60 mill. kroner til kvinnhelseforskning, men hadde kvalifiserte søknader tilsvarende 1,4 mrd. kroner. Det betyr at kvinnehelsefeltet hos Forskningsrådet har en tildelingsprosent på bare 4 pst. Det er betydelig lavere enn for andre tildelingsområder. I kvinnehelseutvalgets utredning foreslås det å øke øremerkingen i tildelingsmidler til kvinnehelse hos Forskningsrådet og å be sykehusene gjennom oppdragsbrevet prioritere kvinnehelseforskning. Dette vil være tiltak som gir resultater som ikke innebærer økte bevilgninger, men en omprioritering av midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man øker finansiering av forskning knyttet til kvinners helse gjennom å øke Forskningsrådets tildeling øremerket kvinners helse. I tillegg skal de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene få beskjed om at forskning på kvinnehelseområdet skal økes, og at dette skal følges opp av regjeringen.»

Disse medlemmer vil videre peke på at i NOU-en foreslås det en styrking av Nasjonal senter for kvinnehelseforskning, og at man bør øke bevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene. Det siste er et kvinnehelsetiltak fordi veldig mange typiske kvinnesykdommer – som ulike smerte- og trøtthetstilstander og stoffskiftesykdom – ikke har noe behandlingsløp i sykehus, men håndteres i allmennmedisin. I tillegg har kvinner oftere enn menn flere sykdommer samtidig, og det gjøres svært få studier om samsykelighet. Allmennmedisinen har veldig lite forskningsmidler, og dermed er kunnskapsutviklingen lav på dette feltet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og øke bevilgningen til allmennmedisinske forskningsenheter.»

For veldig mange av sykdommer som bare rammer kvinner eller som rammer kvinner oftere enn menn, mangler det nasjonale retningslinjer, eller retningslinjene er utdaterte. Da blir tilbudet til pasientene veldig variabelt og litt tilfeldig avhengig av hva den enkelte legen kan noe om. Oppdaterte retningslinjer sikrer at ny kunnskap blir tatt i bruk, og at pasienten får den hjelpen de trenger. Veilederen for osteoporose er fra 2005 og den om spiseforstyrrelser er fra 2017. For en rekke andre kvinnelidelser som stoffskiftesykdom og fibromyalgi, finnes det ingenting.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og sikre at det settes i gang arbeid for å opprette veiledere og retningslinjer på relevante tilstander som i dag ikke er dekket.»

Disse medlemmer vil peke på at i helse- og samhandlingsplanen legges det opp til et kompetansesenter på endometriose og endometrioseteam i alle helseforetakene. Endometriosekirurgi kan være veldig kompliserte inngrep, og det er derfor også behov for en sentralisert spesialisert behandlingsenhet. Kvinner med dypt infiltrerende endometriose kan ha endometriosevev i organer utenfor bekkenet. Disse kvinnene får ofte ikke tilfredsstillende behandling, fordi de som opererer, ikke har kompetanse til å finne vevet eller til å fjerne det. Resultatet er at de ofte må operere flere ganger, eller blir gående uten tilfredsstillende behandling og må leve med alvorlige og livsbegrensende smerter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalt kompetansesenter på endometriose og adenomyose også har en behandlingsenhet for avansert endometriosekirurgi som pasienter fra hele landet kan henvises til.»

Vulvodyni rammer ca. 10–15 pst. av alle kvinner i løpet av livet. Kvinner med vulvalidelser kan ha livsbegrensende smerter og funksjonsnedsettelser. Det er i dag 4 vulvaklinikker i Norge. De har til tross for ventelister på 6 måneder åpent bare fra en halv dag til 4 dager i måneden. I Helse Vest finnes det ikke noe tilbud. Til sammenligning finnes det 21 slike klinikker i Sverige. Kvinnehelseutvalgets NOU anbefaler at vulvapoliklinikkene styrkes gjennom øremerkede midler, og at det opprettes i alle helseregioner for å sikre at disse kvinnene har tilgang på nødvendig helsehjelp.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke vulvapoliklinikkene, og sikre at det finnes tilbud i alle helseregioner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Pasientfokus viser til at skjevheter i medisinsk forskning og i utformingen av helsetjenestene fører til at vi ikke har likeverdige helsetjenester for kvinner og menn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at Kvinnehelseutvalget i 2023 leverte en NOU som konkluderte med at kjønnsforskjellene ikke i stor nok grad har fått betydning for utformingen av helsetjenestene våre, og at resultatet er at det er store kunnskapshull om kvinners helse og at mange kvinner får mangelfull oppfølging for sine helseproblemer. Utvalget foreslo 75 tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester.

Disse medlemmer viser til at et enstemmig Storting stilte seg bak vedtaket om at

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Disse medlemmer mener dette vedtaket ikke er oppfylt i Helse- og samhandlingsplanen da planen, med unntak av kapittelet om føde og barsel, kun har noen få sider som berører kvinnehelse, ikke fremmer noen konkrete politiske forslag som vil føre til de strukturelle endringene NOU-en etterspør, og heller ikke har en plan for feltet som vedtaket ber om.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Pasientfokus er også skuffet over at kjønnsperspektivet ikke har en gjennomgripende plass i planen, men kun behandles i et særkapittel, da kvinnehelseutvalget påpeker at betydningen av kjønn må vektlegges både i folkehelsearbeidet, utvikling av helsetjenestene og i forskning og utdanning for å nå målet om likeverdige tjenester.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener at det må gjøres strukturelle grep for å sikre mer kunnskap om kjønnsforskjeller i helse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet slik at det sikres at vurderinger av kjønnsforskjeller ligger til grunn i utviklingen og oppdatering av nasjonale veiledere, retningslinjer og anbefalinger og for utformingen av tjenestetilbud i helse- og omsorgssektoren.»

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for den økende kommersialiseringen av kvinnehelse. De siste årene har det vært en eksplosiv vekst i kommersielle helseaktører, og mange av dem har rettet seg spesielt mot kvinnehelse. Dette medlem viser til at mange kvinner har udekkede helsebehov i det offentlige på grunn av manglende tilbud og lange ventelister i den offentlige helsetjenesten, og at kommersielle aktører finner et marked i hullene til velferdsstaten. Dette medlem er bekymret for at veksten i de kommersielle tapper det offentlige for helsepersonell det er mangel på. Dette medlem viser til at kommersielle klinikker rekrutterer både jordmødre og gynekologer samtidig som flere sykehus har problemer med å opprettholde føde- og barseltilbudet og har lange ventelister på gynekologiske inngrep på grunn av mangel på gynekologer og jordmødre. Dette medlem mener at det er nødvendig å styrke de offentlige helsetjenestene for å sikre at alle kvinner, uansett økonomi, får nødvendig helsehjelp, og at det må sikres bedre arbeidsvilkår for gynekologer og jordmødre slik at de offentlige tjenestene er gode arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at kvinnehelseutvalget peker på at kvinnehelse har hatt lav status i helsetjenesten, og at det har fått følger for finansieringen og utvikling av tjenestene. Det finnes i dag ikke noe behandlingstilbud til kvinner med lipødem i det offentlige, mens flere kommersielle klinikker tilbyr behandling til de som klarer å betale for seg. Det mangler fortsatt vulvaklinikk i Helseregion Vest og de klinikkene som finnes, har marginale åpningstider til tross for lange ventelister. Dette medlem peker på at det er nødvendig å bedre finansieringsordningene slik at kapasiteten på behandling på kvinnespesifikke lidelser kan øke, å gjøre et arbeid for å bedre tjenestetilbudet for kvinnespesifikke lidelser og at det må gjøres tiltak for å bedre arbeidsvilkårene til de ansatte.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagforeningene om å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere gynekologer og jordmødre i de offentlige helsetjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus mener det er uakseptabelt at kvinner som kontakter helsetjenestene på grunn av smerter eller symptomer, opplever å ikke bli tatt på alvor. Disse medlemmer viser til at et av kvinnehelseutvalgets fire hovedkonklusjoner er at «kvinner ikke blir hørt» på den måten at mange kvinner har opplevd å ikke blir trodd eller at plagene deres har blitt bagatellisert i møte med helsetjenesten. Utvalget påpeker videre at kvinners stemmer ikke blir vektlagt når tjenestene utformes, og foreslår flere tiltak på dette området.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at kvinnehelseutvalget i sin NOU peker på at mange kvinner i dag lever med tilstander som medfører kronisk lidelse og nedsatt funksjonsevne, uten at det kan påvises sykdom etter objektive kriterier. Dette er lidelser som krever en sammensatt og tverrfaglig tilnærming. Tjenesten er i dag fragmentert, og mange får for lite hjelp. Disse medlemmer mener det er behov for et styrket samarbeid både innad i kommune- og spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene for best mulig å imøtekomme denne gruppen, og at kompetansen i heletjenestene må økes for å sikre bedre forståelse av disse plagene og bedre helsetilbud til dem som rammes.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter.»

3.2.4 Forebygging

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til mestring og gir gode muligheter for forebygging av sykdom og skade gjennom et helsefremmende perspektiv, i helsetjenesten og i samfunnet som helhet.Disse medlemmer er opptatt av å skape pasientens helsetjeneste hvor den enkelte som trenger hjelp og bistand, får mulighet til å medvirke, og hvor det å være pasient og pårørende oppleves trygt og med god informasjon. Disse medlemmer viser til hvor viktig det er at vi legger godt til rette for at mennesker kan ta gode, egne valg, og at forebyggende helseinnsats prioriteres høyere i helsetjenestene. Disse medlemmer viser til merknader fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 398 S (2022–2023) Folkehelsemeldingen:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det skal være enkelt å ta gode valg for egen helse og livsstil. Hver enkelt av oss skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme vårt eget liv. Disse medlemmer mener det er viktig å føre en folkehelsepolitikk som i størst mulig grad bygger på positive virkemidler med belønning og stimulering. Det er særlig viktig å sikre barn, unge og sårbare gruppers rett til å leve i helsefremmende omgivelser og sikre alle retten til beskyttelse mot skade og avhengighet. Disse medlemmer mener gode levekår, god helse, livskvalitet og trivsel henger sammen. Disse medlemmer mener en god skole som sikrer at flest mulig fullfører videregående opplæring, er det viktigste grunnlaget for god helse, både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer mener folkehelsearbeidet må tilpasses mennesker i alle livsfaser og bidra til å redusere sosiale forskjeller.»

Disse medlemmer erkjenner legemiddelindustriens betydning for en bærekraftig helse- og omsorgssektor, da den tilbyr livreddende behandlinger og forebyggende vaksiner. Det er viktig at innovative medisinske løsninger er tilgjengelige for pasientenes beste. Legemiddelindustrien bidrar også til betydelig forskning og utvikling i Norge, og disse medlemmer støtter næringsutvikling og innovasjon i helsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er på høy tid å komme i gang med voksenvaksinasjonsprogrammet for å redusere behovet for helsetjenester gjennom forebygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det også er viktig at leverandører får muligheten til å informere befolkningen om vaksiner for å sikre høyest mulig vaksinedekning.

Det er positivt at regjeringen vil styrke og videreutvikle det desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbudet, men dette må også inkludere desentraliserte kliniske studier. For å øke antall kliniske studier og antall pasienter inkludert i studier uavhengig av bosted, er en effektiv implementering av desentraliserte tjenester avgjørende, både når det gjelder behandling og oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet erkjenner behovet for en forsterket innsats når det gjelder implementeringen av handlingsplanen for kliniske studier, spesielt med tanke på bedre informasjon til pasienter og helsepersonell, samt digital samtykkeløsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å sikre tilstrekkelige ressurser, spesielt på analysetjenester, for å møte et økende ønske om deltakelse i kliniske studier fra tjenestens side.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen for å tilby desentraliserte kliniske studier og avstandsoppfølging for å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester i hele Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å implementere og komme i gang med voksenvaksinasjonsprogrammet for å sikre høyest mulig vaksinedekning og gjennom forebygging redusere behovet for helsetjenester.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier satte opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram på agendaen, blant annet med Folkehelseinstituttets utredning av et voksenvaksinasjonsprogram i 2018. Disse medlemmer er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen. Disse medlemmer viser til at et voksenvaksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene om vaksinering fra Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:146 S (2019–2020) der følgende ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke fulgte opp dette i Folkehelsemeldingen men bare redegjorde for at det skal arbeides videre med et voksenvaksinasjonsprogram.

Disse medlemmer viser videre til følgende forslag som Stortinget vedtok i behandlingen av folkehelsemeldingen:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Disse medlemmer viser til at det under forrige regjering ble åpnet opp for vaksinering i apotekene. Disse medlemmer mener at apotekene kan og bør være en viktig aktør i arbeidet med et voksenvaksinasjonsprogram, men at regjeringen må se nærmere på betingelsene til apotekene når det gjelder vaksinasjonsarbeidet. Disse medlemmer viser til at en samlet komite i behandlingen av Folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023)) uttrykte at det må bli enklere for apotekene å informere om vaksinering i apotek, og mener at det kan øke vaksinasjonsgraden i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus understreker at en forutsetning for lek og læring for barn er et godt syn. Redusert syn kan redusere utbyttet av skolegangen, og det er også dokumentert at syn i skolen påvirker yrkesvalg. Frafall i skolen er stort og kostbart for samfunnet som helhet, og for den enkelte. Heldigvis er det få barn som har tilstander som trenger øyelegevurdering, men utfordringene innen øyehelsefeltet er store og vil øke. Disse medlemmer mener at øyelegene bør brukes til mer egnede oppgaver enn å være et unødvendig mellomledd før brillene kommer på nesa til de barna som trenger briller. Derfor mener disse medlemmer at det er behov for et mer formalisert samarbeid mellom helsesykepleier, lege og optiker for å sikre at alle barn ser godt i lek og læring.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å foreslå konkrete tiltak for bedre samarbeid mellom skolehelsetjeneste, fastlege og lokale optikere for å sikre at skolebarn ser godt, herunder å rettighetsfeste at skolebarn som henvises fra skolehelsetjeneste eller fastlege til optiker, får dekket synsundersøkelsen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus vil peke på at hvert år er det ca. 400–500 mennesker i Norge som må amputere benet sitt som følge av diabetes. Dette er en tragedie for den enkelte, og har store kostnader for samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at Fotterapeutforbundet, Delta og Diabetesforbundet mener at halvparten av disse drastiske operasjonene kan unngås. Men da må det iverksettes flere forebyggende tiltak, bena til diabetikere må undersøkes oftere, og fotterapeutene må få en mer aktiv rolle i det forebyggende arbeidet. Det må snarest komme en ny oppdatert Diabetesplan, det holder ikke bare å videreføre en plan som er utgått for flere år siden. Vi ser jo at svenskene med «Värmlandsmodellen», hvor man har systematisert fotterapien, har halvert antallet amputasjoner. I Danmark og Tyskland har man også styrket ordningene med fotterapi.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til tiltak for å få ned antallet amputasjoner i Norge.»

3.3 Gode pasientforløp og likeverdig tilgang på tjenester

Komiteen merker seg at regjeringen fastslår en målsetting om at pasienter og brukere i hele landet skal ha tilgang til trygge og gode helse- og omsorgstjenester til rett tid og på rett sted. Helse- og omsorgstjenestene skal oppleves som helhetlige og sammenhengende i tråd med den enkeltes behov uavhengig av om det er kommune eller sykehus som tilbyr tjenestene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at regjeringen vil styrke og videreutvikle det desentraliserte spesialisthelsetilbudet.

Komiteen er kjent med utfordringene i allmennlegetjenesten, og merker seg at regjeringen varsler at det vil komme en lovproposisjon med meldingsdel våren 2025.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å innføre nasjonale virkemidler for å styrke helsefellesskapene. Arbeidet i helsefellesskapene skal særlig konsentrere seg om barn, og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, eldre med skrøpelighet, personer med flere kroniske lidelser og kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barselstid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår i planen å etablere et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Midlene skal understøtte tjenesteutvikling og gode pasientforløp gjennom å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Midlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner. Ved tildeling av rekrutterings- og samhandlingstilskuddet skal det legges vekt på at midlene skal tilrettelegge for lokale løsninger. Disse medlemmer vil understreke at tilskuddet er ment å gjøre det enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om felles planlegging, tjenesteutvikling og gode pasientforløp for fem prioriterte pasientgrupper gjennom helsefellesskapene. Tilskuddet skal stimulere til samarbeid om gode tjenester der folk bor, og lokale behov og prioriteringer skal være førende.

Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning for trygge overganger mellom sykehus og kommuner er god kommunikasjon. Kommuner og sykehus er tradisjonelt opptatt av ulike sider av et pasientforløp og kan bruke ulike begreper om like tilfeller. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen har bedt Helsedirektoratet om å utrede en felles måte å beskrive og vurdere pasientens funksjonsnivå og skrøpelighet på.

Disse medlemmer er enige med regjeringen i at det er behov for å evaluere om prosesskravene i forskriften om utskrivningsklare pasienter understøtter at pasienter kommer ut av sykehuset til rett tid, om nivået på og innretningen av døgnprisen er hensiktsmessig og identifisere kjennetegn ved kommuner og helseforetak som lykkes godt med samarbeidet om pasientene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus, viser til at det har vært en ønsket styrking av det polikliniske og ambulante tilbudet inn psykisk helse. Flere har med det fått hjelp, og hjelpen kan gis nærmere der pasientene bor. Flertallet er likevel bekymret for at det har blitt lagt ned for mange døgnplasser, og viser til opptrappingsplanen for psykisk helse og den brede enigheten om at antallet døgnplasser innen psykisk helse skal øke. Flertallet mener det er en selvfølge at all behandlingen innen psykisk helse skal være forsvarlig, og at tjenesten må sikres ressurser og tilgang på nok kompetent personell.

På denne bakgrunn fremmer komiteen derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå viser til helseforetakenes reviderte framskrivningsmodell når det gjelder psykisk helsevern og fremmer forslag om at regjeringen må sikre det totale antall døgnplasser i psykiatrien i tråd med framskrivningene. Dette er en ambisjon disse medlemmer deler, og da disse medlemmer nylig fremmet samme forslag, forslag 24, i Innst. 108 S (2023–2024) ved behandlingen av Opptrappingsplan for psykisk helse, i Stortinget, stemte regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti imot. Disse medlemmer viser videre til at den nevnte framskrivningsmodell også gjelder for det fremtidige behovet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke nevner dette med ett ord. Disse medlemmer mener målet om ikke å bygge ned plasser også må gjelde for døgnplasser i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Disse medlemmer har tidligere også bemerket at en andel av sengeplassene bør være brukerstyrte senger, og mener regjeringen må legge til rette for det. Disse medlemmer viser til Dokument 8:82 S (2023–2024), representantforslag om å sikre kvalitet og valgfrihet i rusbehandling, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ba regjeringen stanse nedbyggingen av døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

3.4 God bruk av personell og kompetanse

Komiteen viser til at meldingen inneholder en rekke tiltak for å rekruttere og beholde fagfolk med riktig kompetanse til helsetjenestene. Dette inkluderer blant annet fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføre offentlig spesialistgodkjenning for flere helsepersonellgrupper og øke vektleggingen av breddekompetanse i tjenestene.

Komiteen merker seg at regjeringen melder tre innsatsområder i arbeidet med å sikre nok fagfolk til den offentlige helse- og omsorgssektoren:

• Understøtte arbeider med å fremme godt arbeidsmiljø, og gode arbeidsvilkår.

• Hensiktsmessig oppgavedeling og kompetanseutvikling for å fremme en effektiv organisering av arbeidsprosesser.

• Understøtte arbeider med å sikre tilgang til riktig kompetanse gjennom rekruttering, kvalifisering og kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, vil påpeke at vår felles helsetjeneste er sammensatt av en bredde av faggrupper med ulikt utdanningsnivå. For å sikre framtidas helsetjeneste må det gjøres en gjennomgang og behovsanalyse av spesialutdanninger og offentlige godkjenningsordninger for de ulike profesjonsgruppene.

Flertallet viser til den medisinske utviklingen som gjør at på mange fagområder er det viktigere å ha spesialisert kompetanse for å gi moderne behandling. Samtidig som det har blitt en økt grad av spesialisering, vil flertallet understreke at det er et særlig behov for generalister framover, også spesialisert generalistkompetanse. Generalister er særlig viktige for lokalsykehusene og den akuttmedisinske beredskapen. Flertallet mener at det må skapes en bedre balanse mellom utdanning av generalister og spesialister. Flertallet vil påpeke at det må bli en større sammenheng mellom utdanningstilbudet og helsetjenestenes faktiske behov for kompetanse og personell.

3.5 En kunnskapsbasert og godt ledet tjeneste med god kvalitet og pasient- og brukersikkerhet

Komiteen viser til at regjeringen følger opp Varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring». Formålet med varselordningen skal i større grad enn i dag være læring og forbedring. I tråd med anbefalingene fra utvalget vil det bli en sterkere vektlegging av virksomhetsperspektivet i oppfølgingen av uønskede hendelser.

Komiteen merker seg at regjeringen vil etablere et tjenestenært kunnskapssystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal også legges stor vekt på å spre kunnskap og kompetanse på tvers av tjenenestesteder og tjenestenivåer.

Komiteen viser til at det legges opp til å styrke lederrollen i tjenesten og styrke kompetansen på ledelse i tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til helsetjenestens lovpålagte plikt til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Melde- og varselordninger, pasientskadeerstatninger og journalgranskninger bidrar til viktig kunnskap om risikoområder og årsaker til pasientskader. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg særlig vektla viktigheten av åpenhet om uønskede hendelser som grunnlag for å lære og forbedre helsetjenesten. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen Støre ikke har prioritert å legge frem årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet, slik regjeringen Solberg gjorde. De årlige meldingene bidro til større åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet både i den nasjonale og den lokale helsepolitikken. Ved årlige meldinger kan utviklingen følges regelmessig og over tid.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil endre dagens varselordning til en meldeordning, og at den vil komme tilbake til videre oppfølging av Varselutvalgets forslag i løpet av 2024. Disse medlemmer viser til at det er over ett år siden Varselutvalget leverte sin rapport «Fra varsel til læring og forbedring» hvor varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble vurdert. Disse medlemmer merker seg at regjeringen først nå følger opp utvalgets arbeid og varsler at de vil sende et høringsnotat med forslag til lovendringer på høring. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen ikke har prioritert dette tidligere, og mener at Nasjonal helse- og samhandlingsplan burde være rette sted til å gjøre en helhetlig oppfølging av utvalgets arbeid. Slik kunne Stortinget tatt stilling til det viktige pasientsikkerhetsarbeidet som en naturlig del og helhetlig i planen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, har merket seg at regjeringen vil endre varselordningene til en meldeordning, og er bekymret dersom det innebærer å avvikle Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Kommisjonen ble opprettet i 2019 for å undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten for å få mer kunnskap om hva som skjedde, og årsakene til hendelsen. Kommisjonens mandat er å være en uavhengig undersøkelseskommisjon hvor oppdraget og uavhengigheten har hjemmel i en egen lov, Ukom-loven. Ukom skal bidra til læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten og skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Flertallet viser til at Norge var et foregangsland da Ukom ble opprettet med en egen lov, og at andre land nå følger etter, blant annet England.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener regjeringen bør utvikle Ukom videre og vurdere å gjøre enkelte endringer i loven, for eksempel ved å sikre bedre at Ukom-anbefalinger etter undersøkelser følges opp i tjenesten. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å slå Ukom sammen med Statens Helsetilsyn og mener det vil svekke mulighetene vi har som samfunn for å lære av svært alvorlige uønskede hendelser i helsetjenesten. Før opprettelsen av Ukom hadde pårørende og pasienter i mange år etterlyst en slik kommisjon fordi vi som samfunn trenger å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til at folk blir skadet og dør som følge av feil i helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens tre mål for arbeidet med pasient- og brukersikkerhet, men mener regjeringen i tillegg til å utarbeide en årlig statusrapport for pasient- og brukersikkerhet burde videreføre en årlig stortingsmelding om temaet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.»

Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen etter snart tre år i regjering ikke har sikret Norge en oppdatert nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Disse medlemmer viser til at Norge, under regjeringen Solberg, fikk på plass en overordnet nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, i tillegg til handlingsplaner for ulike sektorer. For helseområdet ble det utarbeidet egne handlingsplaner med tiltak for redusert antibiotikabruk og for et bedre smittevern. Disse medlemmer merker seg at måleperioden for den nasjonale strategien og handlingsplanene løp ut i 2020. Halvveis ut i 2023 er det fremdeles ikke kommet på plass en ny strategi eller nye handlingsplaner, til tross for at Folkehelseinstituttet allerede i 2020 ferdigstilte et oppdatert kunnskapsgrunnlag som både peker på behovet for å videreføre eksisterende tiltak med uforminsket styrke og behovet for å tenke nytt.

Disse medlemmer viser til at Norge under regjeringen Solberg også var en aktiv pådriver i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon har definert antibiotikaresistens som en av topp 10 globale helsetrusler. Disse medlemmer viser til at Norge var med på å ta initiativet for å løfte arbeidet mot antibiotikaresistens opp på agendaen til FN på statsledernivå under vår regjeringstid. Disse medlemmer etterlyser et betydelig sterkere engasjement fra regjeringen knyttet til antibiotikaresistens og mener manglende prioritering av en oppdatert nasjonal handlingsplan er svært alvorlig, gitt den store helseutfordringen resistensutvikling i våre helsetjenester vil være i årene fremover.

Disse medlemmer mener gode og kompetente ledere i norsk helsetjeneste er en viktig faktor for å sikre høy kvalitet, god pasientsikkerhet og gode brukeropplevelser. Disse medlemmer mener nettbaserte lederutdanninger av kort varighet kan være et supplement, men ikke er nok alene for å sikre kompetente ledere og viser til forslag fra disse medlemmer under kapittel 3.4 i innstillingen, «God bruk av personell og kompetanse».

Disse medlemmer mener systematiske pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser i hele helsetjenesten er viktig, både for å skape større innsikt og åpenhet om hvordan helsetjenesten oppfattes av dem som bruker den, og også for løpende læring og forbedring av tjenesten. Disse medlemmer er opptatt av å skape pasientens helsetjeneste og at pasienter skal oppleve å bli tatt på alvor og få mulighet til å bestemme hva som er viktig for seg. Å systematisk undersøke hvordan helsetjenesten oppfattes, og hvordan helsehjelpen fungerer for den enkelte pasient, danner viktig kunnskap for ledere og beslutningstakere i å utvikle en bedre helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til Pasient- og brukerombudets årsrapport for 2023 hvor ett av tre områder ombudet er særlig bekymret for, er at ressursmangel og mangel på riktig kompetanse i hele helsetjenesten gir høy pasientsikkerhetsrisiko. Ombudet peker videre på at det er store utfordringer innen kommunikasjon og samhandling mellom alle nivå, noe som medfører utrygge pasienter og brukere med lav tillit til systemet.Disse medlemmer mener dette er bekymringer som må tas på stort alvor, og hvor det er viktig både å sikre en faglig sterk helsetjeneste med kompetanse til å møte pasientenes sammensatte helseutfordringer og riktig bruk av helsepersonellressursene. Disse medlemmer viser videre til at det i den samme årsrapporten vises til de utfordringer pasienter opplever med fristbrudd. Disse medlemmer ser svært alvorlig på den store økningen i antall fristbrudd i norsk helsetjeneste. Tall fra Helsedirektoratet viser at 1 av 10 pasienter som sto på venteliste ved utgangen av 2023, ikke hadde fått nødvendig helsehjelp innen den medisinsk oppsatte fristen. Disse medlemmer viser til at sykehusene håndterer praksis rundt fristbrudd ulikt, som medfører forskjeller i helsetilbudet som ikke er i tråd med helselovgivningens krav om likt tilbud uavhengig av bosted. Disse medlemmer deler Pasient- og brukerombudets forventning om at alle landets sykehus skal ha definerte målsettinger og tydelige, gjennomførbare tiltak for å oppfylle de sentrale pasientrettighetene.

Komiteens medlem fra Pasientfokus vil understreke at gode rutiner for avviksrapportering sikrer pasientenes rettssikkerhet. Det er helt avgjørende for læring at feilbehandling eller manglende behandling som fører til prognosetap, eller i verste fall død, registreres og følges opp på en forsvarlig måte.

3.6 En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Komiteen merker seg at regjeringen lanserer tre mål for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen:

• Kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden.

• Et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging.

• God bruk av personell og kompetanse.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å videreføre alle fødesteder, gitt forsvarlig bemanning for hele planperioden til Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I tillegg ønsker regjeringen å videreføre det differensierte fødetilbudet i Norge og styrke det desentraliserte tilbudet gjennom samarbeid mellom kommuner og sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter at regjeringen har slått fast at dagens fødetilbud skal opprettholdes innenfor planperioden (2024–2027), gitt forsvarlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det med dagens utfordringer med å rekruttere nok og riktig helsepersonell nesten utelukkende er et spørsmål om hva som er «forsvarlig drift» dersom en fødeavdeling eller fødestue vurderes nedlagt. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en fortsatt god og trygg føde- og barselomsorg i hele landet med nok og riktig helsepersonell, en tilgjengelig og god følgetjeneste og nok jordmødre i både kommunene og sykehusene. Disse medlemmer viser til Dokument 8:85 S (2021–2022) om en bedre barselomsorg, der det ble flertall for å styrke arbeidet med å forebygge og behandle fødselsdepresjon, samt å rettighetsfeste hjemmebesøk etter fødsel. Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt foreslo også å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener det er bra at regjeringa vil styrke barseltilbudet, men det holder ikke når det samtidig bygges sykehus med en struktur som effektivt tvinger fødende til å reise hjem kort tid etter fødsel, slik vi så i Bergen og slik det nå blir på nye SUS i Stavanger. Det reelle tilbudet må være i samsvar med de uttalte politiske målene.

Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning for god føde- og barselomsorg er bedre grunnbemanning, slik at kvinner til enhver tid har en jordmor til stede i aktiv fødsel. For å sikre det må sykehusene både være gode arbeidsplasser for ansatte, og det må være en finansieringsmodell som ikke straffer seg for fødselsomsorgen. Disse medlemmer mener at det er behov for en strategisk plan for å beholde og rekruttere gynekologer og jordmødre i de offentlige helsetjenestene, og at det må skje i samarbeid med fagforeningene.

Disse medlemmer støtter at regjeringen vil innføre en finansieringsordning for fødselsomsorgen som legger til rette for faglig kvalitet, gjennom å redusere ISF-andelen, men mener det er uforståelig at denne ordningen ikke avvikles fullstendig.

Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets rapport (2020) Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem som beskriver at i dagens system er inntjeningen til fødeavdelingene knyttet til antall fødsler og til medisinske intervensjoner ved komplikasjoner. Et keisersnitt genererer mer penger enn en ukomplisert fødsel, rifter og andre komplikasjoner generer også DRG-poeng. Det blir også trukket fram i rapporten at ordningen medfører at innsats som legges i å forebygge komplikasjoner, ikke gir noen inntjening. Det er uheldig for pasientsikkerheten når det å forebygge rifter eller blødninger i praksis vil bety økonomisk tap. Innen barselomsorgen faller viktige oppgaver som ammeveiledning utenfor finansieringsmodellen. Dette må ses i sammenheng med at det i nye sykehusbygg planlegges for færre barselsenger og hjemreise bare timer etter fødsel. Helseforetakene har få insentiver for å opprettholde en god barselomsorg og bygger ned barselsenger i en slik skala at det er vanskelig å se at vil kunne oppfylle retningslinjene for barselomsorg. I tillegg peker den tidligere nevnte rapporten på at uønskede hendelser i føde og barsel i stor grad er relatert til samtidighetskonflikter på grunn av for få fødselshjelpere og økt behov og opplyser om at både gynekologer og jordmødre angir økende arbeidspress og en stadig mer krevende arbeidssituasjon. Jordmødrene har i mange år, både i media og til tilsynsmyndigheter, meldt bekymring for at effektiviseringen har gått så langt at det går på bekostning av forsvarlighet og kvalitet på tjenestene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen føde- og barselomsorgen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i meldingen opplyser at Helsedirektoratet jobber med å vurdere forløpsfinansiering av den spesialiserte fødselsomsorgen, inkludert barseltiden. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en finansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som gir ansatte tid til å gi den beste oppfølgingen og hjelpen for mor og barn, og som muliggjør kvalitetskravene for en trygg fødselsomsorg. Disse medlemmer vil påpeke at en vurdering utført av Helsedirektoratet ikke forplikter til å innføre forløpsfinansiering, og mener regjeringen raskt må avklare hvordan en bedre finansiering av fødselsomsorgen skal følges opp dersom vurderingen fra Helsedirektoratet ikke støtter forløpsfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter at det gis mulighet for alle til å ta kontakt med fødeavdelingen uten henvisning den første uken etter fødsel. Samtidig vil disse medlemmer understreke at dette må være et minimumsnivå, og ikke bety at de som i dag har denne muligheten i for eksempel to uker, får redusert muligheten til å ta kontakt med én uke.

Disse medlemmer vil understreke at selv om mye er bra i svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgen i Norge, er det flere steder nødvendig å gjøre grep som sikrer en bedre ivaretakelse av mor og barn. En viktig del av oppfølgingen av nybakte mødre er hjemmebesøk fra jordmor kort tid etter hjemkomst. Disse medlemmer viser til at forslag om rettighetsfesting av hjemmebesøk ble fremmet i Dokument 8:85 S (2021–2022) om en bedre barselomsorg, og alle utenom regjeringspartiene støttet forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, registrerer at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan mener intensjonen i dette vedtaket er oppfylt gjennom gode rutiner på helsestasjonene for hvem som møter til kontroll og ikke. Flertallet forutsetter at en slik oversikt er noe helsestasjonene har fra før, og mener fortsatt at det er behov for å rettighetsfeste hjemmebesøk. Tall fra SSB viser at 65 pst. får hjemmebesøk i dag, og det er for lavt. Flertallet er ikke enig med regjeringen i at intensjonen i forslaget er fulgt opp.

På dette grunnlag fremmer komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 520 (2021–2022), slik at hjemmebesøk fra jordmor innen en uke etter fødsel rettighetsfestes.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra NSF Jordmor til komiteen, hvor de mener alle nybakte mødre bør innkalles til etterkontroll hos jordmor eller gynekolog.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokusmener kontrollen bør omfatte både mors fysiske og psykiske helse. Disse medlemmer er helt enig med NSF Jordmor i dette, og mener det er på høy tid at oppfølgingen rundt nybakte mødre blir bedre. Det burde blant annet være automatisk innkalling til 6-ukerskontroll for mor etter fødsel, slik at det ikke er noe som selv må bestilles. Disse medlemmer mener også det er nødvendig å vurdere om etterkontrollen etter fødsel bør gjennomføres før det har gått 6 uker. Flere steder får mange en samtale med jordmor i ettertid, og det er en praksis disse medlemmer mener bør bli landsdekkende.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre automatisk innkalling til kontroll 6 uker etter fødsel for mor.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er viktig å sikre en bedre oppfølging av de som opplever problemer med bekkenbunn og bekkenmuskulatur etter fødsel. Riktig oppfølging tidlig kan forhindre mange år med plager og smerter, og er viktig for arbeidshelsen til kvinner gjennom hele livet. I land som blant annet Tyskland er bekkenbunnsjekk en del av oppfølgingen etter fødsel gjennom Krankenkassen, hvor de som har behov for det får inntil 10 timer hos fysioterapeut. Flertallet anser fortsatt dette som et viktig tiltak for å styrke kvinners helse og ivaretakelse av mor etter fødsel. Flertallet mener det er på høy tid å få en sterkere involvering av fysioterapeuter på helsestasjonene, for å sikre at også mor får den fysiske oppfølgingen etter fødsel som kan være nødvendig. Mange er ikke klar over at fysioterapeuter kan bidra med hjelp og veiledning til trening og opptrening etter fødsel.

På dette grunnlag fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan fysioterapeuter kan bli en del av oppfølgingen på helsestasjonene, også for mor etter fødsel.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme konkrete tiltak som sikrer at alle kvinner som trenger oppfølging hos fysioterapeut etter fødsel, får det.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at enkelte grupper innvandrerkvinner har høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under fødsler, og er overrepresentert blant dem med barseldepresjon. Disse medlemmer er glad for at regjeringen med Nasjonal helse- og samhandlingsplan ønsker å videreutvikle tilbudet Flerkulturell doula, som er med på å sikre utsatte kvinner trygge og gode fødselsopplevelser. Tiltaket er i dag driftet av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i samarbeid med en rekke sykehus, og har 130 kursede flerkulturelle doulaer. Disse medlemmer mener en avgjørende suksessfaktor for tiltaket er at ansvaret ligger hos NKS, da de som en ideell organisasjon med flere tiltak rettet mot målgruppen når kvinner som ellers har lav tillit til helsevesenet og i liten grad benytter seg av offentlige helsetjenester. NKS har i tillegg nettverket som er nødvendig for å rekruttere doulaene, og kompetansen som trengs for å kurse dem. Disse medlemmer støtter at tilbudet styrkes, men mener det både her og i fremtidige budsjettbevilgninger må presiseres at tilbudet flerkulturell doula skal driftes av NKS, slik som i dag.

Komiteens medlem fra Pasientfokus mener en avgjørende forutsetning for trygghet og bosetning er tilgang til et trygt fødetilbud og til geriatriske tjenester i rimelig nærhet til bostedet.

Dette medlem viser til at Alta er Finnmarks største by. Ingen andre byer i Norge med samme innbyggertall som Alta har like lang tid til sykehus og akuttilbud. Det bor like mange mennesker i Alta som det gjør i sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen. Men de viktigste tilbudene, de som handler om selve livet, mangler: fødeavdeling, geriatrisk sengepost og et tidsriktig akuttilbud.

Dette medlem viser til at det fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest er 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer. Dette medlem jobber for at kvinner fra Alta, Kautokeino og distriktene rundt skal få føde sine barn i Alta, på en fullverdig fødeavdeling i Alta. Dagens fødestue gir et svært godt tilbud til noen kvinner, men det trengs en fullverdig fødeavdeling med de nødvendige funksjoner for at flere kvinner kan føde i Alta. Dette medlem vil understreke at ingen kvinner skal sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Dette medlem mener at jordmorfølge må bli et lovfestet tilbud for alle gravide i distriktene i Finnmark og distriktene i Norge for øvrig.

Dette medlem viser til følgende gode merknad fra komiteens medlem fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, i Innst. 55 S (2017–2018) fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark:

«Fødetilbodet som er i Alta i dag, fungerer godt for dei kvinner som ifølgje retningslinene kan føde på jordmorstyrt fødestove. Men for dei som ikkje kan det, eller der det skjer noko undervegs som krev legetilsyn, er tilbodet mangelfullt. Det er fleire som kan fortelje om uverdige transportar eller utryggleik fordi bil- eller luftambulanse er vekke i anna oppdrag. Uavhengig av forslaget om ein ekstern vurdering av nytt sjukehus i Alta, er det naudsynt med ein brei gjennomgang av fødetilbodet i Vest-Finnmark, for å sikre fødekvinner i Alta-området og deira familiar betre rettar og tilbod før, under og etter fødsel. I ein slik gjennomgang må ein høyre på helsepersonell, innbyggjarar og brukarar av tenestene sine erfaringar. Følgjeteneste, barseltilbod og kven som kan få tilbod om innlegging/pasienthotellopphald før termin og etter fødsel, må evaluerast.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta med en fødeavdeling og utrede nødvendige akuttfunksjoner i tilknytning til dette.»

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det nå legges til rette for en forbedring av fødetilbudet i Alta, når regjeringen i revidert statsbudsjett for 2024 foreslår bevilgningsøkninger på 250 mill. kroner til Helse Nord RHF, herunder 15 mill. kroner til Finnmarkssykehuset for å styrke Klinikk Alta. Det skal gå til å sikre fødetilbudet, styrke poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling. Dette kommer i tillegg til de ordinære budsjettene og bevilgningsøkninger i statsbudsjettet for 2024, herunder den varige økningen på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta.

3.7 Styring og finansiering av vår felles helsetjeneste

Komiteen viser til at det foreslås en rekke endringer for finansieringen av sykehusene. Dette innebærer blant annet:

• Reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen fra 40 pst. til 30 pst.

• Redusere kravet til egenkapital for investeringer i sykehusene.

• Endre rentemodellen på lånene i helseforetakene, slik at det blir lavere rente.

• At aktivitetsveksten i helseforetakene ikke lenger skal finansieres med et krav til effektivisering på 20 pst.

Komiteen merker seg at regjeringen vurderer å gjøre endringer i finansieringsmodellen for fastlegeordningen for å legge til rette for tverrfaglighet, tjenesteinnovasjon, samhandling og medisinskfaglig prioritering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at helse- og samhandlingsplanen følger opp flere av Sykehusutvalgets forslag om å forbedre finansieringen av sykehusene. For å kunne møte en befolkning som blir eldre, medisinsk og teknologisk utvikling og store investeringsbehov må vår felles helsetjeneste styrkes økonomisk i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at det gjennom mange år har vært lagt til grunn urealistiske forventninger til hvor mye som kan effektiviseres i norske sykehus. Hvert år beregnes det hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkninga, men sykehusene har bare fått dekket 80 pst. av de reelle kostnadene, mens de resterende 20 pst. har måttet blitt dekket inn ved effektivisering. Disse medlemmer mener det er avgjørende at sykehusene fremover får dekket demografiendringene, på samme måte som kommunene får.

Disse medlemmer mener at sykehusene må sikres forutsigbare rammer og finansiering. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å redusere sykehusenes egenkapitalkrav ved store investeringer og bedre rentebetingelsene. På den måten kan det bygges store nok sykehus til riktig tid.

Disse medlemmer støtter regjeringen i en ytterligere reduksjon i andelen aktivitetsbasert finansering ned til 30 pst. Denne endringen vil gi økt strategisk handlingsrom for sykehusene.

Disse medlemmer vil understreke at for innbyggerne er det viktig å være trygg på at man blir ivaretatt dersom en akuttsituasjon skulle oppstå, og at for pasienter som er ofte til behandling, kan lang reisevei gjøre at sykdommen tar større plass i hverdagen enn nødvendig. Men nærhet kan ikke bli et hinder for kvalitet i tjenestene. Derfor er det viktig at lokalsykehusene får rammene til å kunne rekruttere helsepersonell med rett kompetanse. Disse medlemmer støtter prinsippet om å desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må av hensyn til kvalitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil sikre et fortsatt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud av god kvalitet. Det vil imidlertid være nødvendig med endringer og utviklingsarbeid for å kunne ivareta dette også i årene framover. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å vurdere hvilken elektiv aktivitet som helt eller delvis kan flyttes fra større til mindre sykehus. Medisinsk utvikling gjør det mulig å tilby tjenester på mindre sykehus, for eksempel som dagbehandling. Utviklingen skaper også nye muligheter for å yte tjenester nærmere pasienten, for eksempel i form av en dialysesatellitt på et lokalmedisinsk senter, eller ved hjelp av digitale løsninger. Disse medlemmer mener at denne utviklingen er viktig for å kunne sikre nærhet til tjenester samtidig som kvaliteten i tjenestetilbudet holdes oppe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er avgjørende at beslutningsprosessene om planlegging, utvikling og endringer i tilbudene i spesialisthelsetjenesten er kjennetegnet av åpenhet, demokratisk medvirkning og innflytelse fra folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, innenfor de formelle rammene som følger av det statlige eierskapet. Disse medlemmer støtter at regjeringen vil utrede om det er behov for endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven som kan bidra til bedre gjensidig involvering i planleggings- og beslutningsprosesser for både helseforetak og kommuner.

Disse medlemmer vil påpeke at for å ivareta tillit og legitimitet er det behov for regelmessig og en mer strukturert dialog om utfordringer, strategier og saker på et tidlig stadium mellom ledelsen i helseforetakene og politisk ledelse i kommunene og fylkeskommunene. Det er også viktig at kommunene involverer spesialisthelsetjenesten ved planlegging og utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å sikre sammenhengende og gode helse- og omsorgstjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til sykehusutvalgets forslag i NOU 2023:8 om endringer i avskrivingsreglene og det foreslåtte grepet om å endre rentemodellen for lånene som helseregionene har i forbindelse med større investeringer. I tiden fra sykehusutvalget startet sitt arbeid og etter at utvalget la frem sin innstilling i februar 2023 har rentenivået økt betydelig. Flertallet mener derfor at det er grunnlag for å se enda nærmere på ordningene knyttet til avskrivninger, rentemodeller og låneordningene for investeringer i sykehus.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti kommer med forslag om nye utredninger for avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen, etter ha ledet Helsedepartementet i snart tre år og etter Sykehusutvalgets NOU 2023:08, ikke evner å legge frem et beslutningsgrunnlag for Stortinget om noe så avgjørende viktig som bærekraftig styring og finansiering av sykehusene. Disse medlemmer noterer seg at denne regjeringen nå skal bestille nye utredninger og at mens dette pågår, vil det være usikkert hva som er den langsiktige planen for sykehusfinansieringen i Norge. Disse medlemmer må forholde seg til de forslag regjeringen faktisk fremmer i planen som Stortinget nå har til behandling, og etterspør om regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti vil stille seg bak regjeringens forslag eller om det nå skal råde uvisshet om sykehusfinansieringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har tatt initiativ til noen tverrpolitiske samtaler i Stortinget for å sikre stabilitet og trygghet rundt viktige avklaringer om finansiering og styring av sykehusene fremover. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble gjennomført viktige endringer både i kravet til låneandel, fra 50 pst. av styringsramme P50 i konseptfasen til 70 pst. av estimert kostnadsramme P85 i konseptfasen. I tillegg ble det først fra 2017 åpnet for å øke avdragstiden på statlige lån fra 20 til 25 år, og fra 2019 økt til 35 år. Det ble også fra 2019 gitt mulighet til å ta opp annuitetslån. Med disse endringene sørget regjeringen Solberg for at de regionale helseforetakene kunne forbedre sin likviditet og gjennomføre større og viktige investeringer i nye sykehusbygg, IKT og medisinsk-teknisk utstyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å be regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer vil påpeke at den store utfordringen for norske pasienter er at det med regjeringen Støre har blitt en høy vekst i ventetider i sykehusene, med to uker på to år fra 2021 til 2023. Disse medlemmer mener at den dramatiske økningen i fristbrudd skyldes økende ventetider, og er svært skeptiske til forslaget om at de regionale helseforetakene eventuelt skal overta ansvaret for fristbruddordningen. Ordningen, som i dag administreres av Helfo, er pasienters sikkerhetsnett når den offentlige helsetjenesten, det vil si helseforetakene, ikke klarer å tilby pasienter behandling innen den medisinsk forsvarlige fristen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, deler sykehusutvalgets bekymring for hvor mange lederroller og styreverv enkeltpersoner kan inneha i sykehusstyrer og helseregionene. Helseregionene har ulik praksis for oppnevning av styremedlemmer til sykehusstyrene. I flere av styrene i helseforetakene er det et flertall av medlemmene som bor utenfor helseregionen, det kan være med på å svekke legitimiteten for styringen av sykehusene. Samtidig har flere toppledere i helseregionene styreverv i andre helseregioner enn der de jobber. Flertallet er bekymret for at en slik praksis kan samle for mye makt på for få hender. Flertallet mener regjeringen bør sikre at de regionale helseforetakene har en enhetlig praksis ved oppnevning av styremedlemmer i helseforetakene for å sikre legitimitet.

Flertallet merker seg at det for mange syke er for vanskelig å få endret eller avbestilt timer og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig at det blir utviklet og innført nye og moderne systemer slik at pasienten selv på en enkel måte kan endre tidspunkt for konsultasjoner. Flertallet er kjent med at en rekke sykehus har fått ned andelen pasienter som ikke møter til timer gjennom bruk av påminnelser på SMS og gjennom digitale løsninger, og at flere sykehus har innført digitale selvbetjeningsløsninger. Slike ordninger må bli vanlige i alle deler av tjenestene, og må prioriteres i utviklingen av nye digitale systemer. Flertallet ser med uro på at opptil 5 pst. av pasientene ikke møter opp til konsultasjoner. Det gjør at kapasiteten i tjenestene ikke utnyttes godt nok, og at ventetidene blir lengre enn kapasiteten skulle tilsi.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus, mener at det er avgjørende at beslutningsprosessene om planlegging, utvikling og endringer i tilbudene i spesialisthelsetjenesten er kjennetegnet av åpenhet, demokratisk medvirkning og innflytelse fra folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, innenfor de formelle rammene som følger av det statlige eierskapet. Dette flertallet støtter at regjeringen vil utrede om det er behov for endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven som kan bidra til bedre gjensidig involvering i planleggings- og beslutningsprosesser for både helseforetak og kommuner.

Dette flertallet vil påpeke at for å ivareta tillit og legitimitet, er det behov for regelmessig og en mer strukturert dialog om utfordringer, strategier og saker på et tidlig stadium mellom ledelsen i helseforetakene og politisk ledelse i kommunene og fylkeskommunene. Det også viktig at kommunene involverer spesialisthelsetjenesten ved planlegging og utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å sikre sammenhengende og gode helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener stabil og forutsigbar økonomisk styring er viktig for å skape grunnlag for gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer viser til at helsepersonell og helseledere nå står i krevende utfordringer, og disse medlemmer har lenge vært bekymret for at uforutsigbar og svak sykehusøkonomi får konsekvenser for ansatte og pasienter. At regjeringen Støre ikke avklarte sykehusbudsjettene før ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i 2023, satte lederne i landets sykehus i en svært vanskelig situasjon. Dette kom i tillegg til at sykehusene ikke fullt ut er kompensert for de siste års lønns- og prisvekst, og mange sykehus styrer mot underskudd. Disse medlemmer er bekymret for økte ventetider og etterlyser tydeligere grep fra regjeringen. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti de siste årene har foreslått en styrket sykehusøkonomi utover regjeringens forslag og konkrete tiltak for å få ned ventetidene, blant annet gjennom økt kjøp av ledig kapasitet hos private og ideelle.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg har gitt pasienter mindre valgfrihet, særlig i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser, og har bidratt til å redusere mangfoldet og kapasiteten i helsetjenesten ved at flere anerkjente institusjoner har måttet legge ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener planen ikke løser de mest kritiske utfordringene i helsetjenesten i dag, nemlig at helsekøene er rekordlange, at pasienter venter altfor lenge på helsehjelp, og at arbeidsbelastningen på sykepleiere og leger er høy. Disse medlemmer viser til at med regjeringen Støre har ventetidene for pasienter økt med to uker på to år, sykehus går med underskudd og sykefraværet i helsetjenesten er skyhøyt. Særlig mener disse medlemmer at Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke tydelig nok ruster helsetjenesten for å løse dette.

Særlig mener komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet at det er grunn til å frykte at ventetidene vil fortsette å øke når regjeringen ytterligere reduserer den innsatsstyrte finansieringen og dermed ikke belønner sykehusene for å behandle flere pasienter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener dette er oppskriften på lengre ventetider og viser til at da regjeringen Solberg økte den innsatsstyrte finansieringen til 50 pst. og fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene fikk behandle, ble ventetiden for pasienter betydelig redusert og flere fikk helsehjelpen de trengte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre satsen for innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten til 50 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene om å kjøpe ledig kapasitet hos private og ideelle leverandører innenfor somatikk, rus og psykiatri.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen i stortingsmeldingen følger opp enkelte forslag fra Sykehusutvalget om å sikre større forutsigbarhet for sykehusene blant annet ved å kompensere fullt ut for endring i demografi ved å øke marginalfinansieringen til 100 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp forslag fra Sykehusutvalget om å endre rammebetingelsene for investeringer i sykehusbygg med å redusere egenkapitalkravet til 10 pst. for investeringer over 500 mill. kroner, og ved å endre rentemodell for helseforetakene. Disse medlemmer vil likevel bemerke at ingen av disse tiltakene alene styrker sykehusøkonomien, men at det avgjørende vil være størrelsen på de totale budsjettene for helseforetakene og hvor stor aktivitetsvekst utover demografi regjeringen legger opp til i helsebudsjettene fremover.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil innføre en finansieringsløsning med beredskapsfinansiering for å dekke Forsvarets behov for helseberedskap, men at dette kun er svært kort omtalt i planen. Disse medlemmer har derfor ingen mulighet til å vurdere om denne løsningen vil svare opp Forsvarets behov for kapasitet i helse- og omsorgstjenesten og om det faktisk er et ledd i en styrket helseberedskap i det sivil-militære helsesamarbeidet. Disse medlemmer mener regjeringen med sin svært dårlige håndtering av prosessen i Helse Nord skapte stor uro og usikkerhet, også når det gjelder fremtiden for sykehuset i Narvik, som er et sentralt sykehus for Forsvaret i nord. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen i omstillingsprosessen i Helse Nord ikke sørget for at det ble tatt hensyn til Forsvarets behov både under ordinær tilstedeværelse, under allierte øvelser og ved en krise- eller krigssituasjon. Disse medlemmer mener dette var en åpenbar svakhet og mangel helt til regjeringen avklarte sykehussituasjonen og fremtiden for det nybygde Narvik sykehus først i januar 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem den første nasjonale helse- og sykehusplan i 2015 (Meld. St. 11 (2016–2019)), og senere fulgte opp med den andre nasjonale helse- og sykehusplanen i 2019 (Meld. St. 7 (2019–2020)). Nasjonal helse- og sykehusplan i 2015 var første gang siden staten tok over sykehusene i 2002, at en regjering la fram for Stortinget en helhetlig og konkret plan for utvikling av spesialisthelsetjenesten. Med to nasjonale helse- og sykehusplaner la regjeringen Solberg til rette for en demokratisk forankret, nasjonal politikk for framtidens sykehus i Norge, hvor Stortinget satte de overordnede politiske rammene for utvikling av framtidens spesialisthelsetjeneste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en Nasjonal helse- og sykehusplan som fremmes for Stortinget hvert fjerde år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen understreker at spesialisthelsetjenesten skal være statlig eid med regional styring av ressursene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen mener det innenfor helseforetakslovens bestemmelser og vedtekter ligger muligheter for å sikre demokratisk, regional og politisk innflytelse ved alle forhold som gjelder spesialisthelsetjenesten, og at det derfor ikke er behov for lovendringer. Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer viser også til Sykehusutvalgets overordnede vurdering om at spesialisthelsetjenesten holder god kvalitet, og at utviklingen de siste fem til ti årene har vært positiv, og at Norge ligger godt an i forhold til andre OECD-land, samtidig som det er variasjon både i kvalitet og aktivitet på noen områder.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan legger opp til at innsatsstyrt finansering reduseres til 30 pst. av sykehusenes totale driftsramme. Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble innført for somatisk spesialisthelsetjeneste juli 1997. Fra 2017 ble ordningen utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, til tross for advarsler fra fagfolka. Resultatet har vært at ansatte har måtte bruke mye av tiden sin på administrative oppgaver og koding av pasienter, og at tilbudet til pasientene er blitt dårligere. Dette medlem påpeker at styringsform og finansieringsmodeller har direkte innvirkning på tilbudet til pasientene. Innsatsstyrt finansiering innebærer at hver behandling genererer penger, og et system med diagnoserelaterte grupper (DRG) avgjør hvor mye en gitt behandling er priset. Det er en modell som er hentet inn fra det amerikanske Medicare og utviklet for et kommersielt, profittdrevet helsevesen. DRG-systemet innebærer også at både helsepersonell og et relativt omfattende merkantilt byråkrati i sykehusene må bruke mye tid på detaljert økonomisk koding av diagnoser og prosedyrer.

Dette medlem vil minne om at forskning viser at i praksis øker antall utførte behandlinger i diagnosegrupper som justeres opp, mens de synker der behandlingene blir priset ned (se for eksempel Melberg, Olsen og Pedersen i tidsskriftet Health Policy, 2016).

Dette medlem viser til Rødts representantforslag om gjennomgang og avvikling av innsatsstyrt finansiering (Dokument 8:180 S (2021–2022), Innst. 416 S (2021–2022)), og forslag i samme sak om å erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette medlem mener at markedstenkningen i sykehusene har vært en driver til kortere liggetid og nedprioritering av tid- og omsorgskrevende pasientgrupper. Det har gjort eldre til kasteballer mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Fokuset på kortsiktig innsparing er ikke god samfunnsøkonomi eller bra for folk - verken de som jobber i tjenestene eller pasientene.

Dette medlem mener at økonomisk motivert effektivisering, sentralisering og privatisering har svekket og svekker beredskapen i sykehusvesenet. Det bedriftsøkonomiske regimet har systematisk sentralisert og bygget ned sengetall og annen beredskap i sykehusene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Dette medlem mener at dagens finansering av sykehusbygg ikke sikrer tilstrekkelige midler til kapasitet og areal, da investeringene går på bekostning av driften. Det trengs en bedre finansiering av sykehusutbygginger som sikrer at det er tilstrekkelige midler til å bygge sykehus med tilstrekkelig kapasitet og areal, uten at investeringene går på bekostning av driften

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at investeringer i sykehusbygg holdes utenom driftsregnskapet til sykehusene.»

Dette medlem viser til at redusert sengekapasitet i sykehusene og økonomiske insentiver til å skrive pasienter ut for tidlig belaster kommunal helse- og omsorgstjeneste, som selv sliter med lite ressurser. Det må legges til rette for reelt samarbeid, med tilstrekkelige ressurser både i kommunene og på sykehusene, for at pasientens behov skal komme i første rekke.

Dette medlem viser til høringsinnspillet fra Fellesorganisasjonen til komiteen:

«Vi savner forslag og tiltak til finansieringsordninger som bidrar til insentiver for kommunene og spesialisthelsetjenestene i å prioritere forebyggende virksomhet og tjenester. Mange kommuner har svært stram økonomi og økt press på kommunale tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at det har vært en massiv overføring av oppgaver fra sykehusene til kommunene, uten at det har blitt sikret tilsvarende økte ressurser eller kompetanse. Kommunene har gått fra å drive omsorg til å skulle ta hånd om pasienter som kommer rett fra operasjonsbordet, kreftpasienter i aktiv behandling og mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Kommunene blir straffa med bøter om de ikke kan ta imot pasientene sykehuset mener de skal kunne håndtere, uavhengig av om kommunen er i stand til å kunne gi forsvarlig hjelp til pasientene. I 2022 lå pasienter på sykehus nesten 72 000 døgn etter at de var utskrivningsklare. Det kostet kommunene 395 mill. kroner til helseforetakene (Rapporten fra helsedirektoratet: Utskrivningsklare pasienter – utvikling og variasjon i spesialisthelsetjenesten og forløp etter utskrivning, publisert 1. mars 2024). Bøter mellom ulike helsetjenester er ikke en god måte å sikre samhandling på, det sikres gjennom god organisering og ressurser etter behovene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at ordningen med dagbøter for overliggere i sykehus avvikles.»

3.8 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten – raskere gjennomføring og realisering av nytte

Komiteen merker seg at erfaringene med de store digitaliseringsprosjektene innen helse tilsier at det må tenkes nytt om hvordan helse- og omsorgstjenestene skal arbeide med digitalisering.

Komiteen viser til at meldingen foreslår en rekke grep for å få innført ny teknologi raskere, og at fremtidige prosjekter skal være tettere på driften og det kliniske slik at det lettere kan tas ut gevinster av innføringen av ny teknologi.

Komiteen imøteser at det gjøres en full gjennomgang av regelverket for digitalisering, og at det gjennomføres tiltak for å få en likere praktisering av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler regjeringens mål om at det må sikres raskere gjennomføring av og realisering av nytten ved bruk av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer er enige i at digitale løsninger og ny teknologi skal være personellbesparende, men vil også vise til at dette vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet. Disse medlemmer mener Norge må ha en sterkere ambisjon for digitalisering og ny teknologi og viser i den forbindelse til England, som i 2022 lanserte sin «Data saves lives» med 102 tiltak for å transformere helse- og omsorgstjenesten med målsetting om å forbedre pasient- og brukeropplevelse og tilgang til helsetjenester, få på plass de riktige systemer, understøtte helsepersonell og styrke effektivitet i tjenestene og med tiltak særskilt målrettet mot å håndtere den aldrende befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til at det i dag eksisterer mange godkjente helse-, velferds- og omsorgsteknologier som kan tas i bruk, men at det kan være kulturelle og organisatoriske årsaker til at disse ikke tas i bruk. Som eksempel hadde løsninger for blant annet videokonsultasjon vært tilgjengelig lenge før koronapandemien satte fart på anvendelse og bruk av slike løsninger. En ambisjon om økt bruk av ny teknologi, utstyr og løsninger i helse-, velferds- og omsorgsektoren, fordrer at slike hindringer identifiseres og adresseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseteknologi raskere kan kontrolleres og valideres, slik at veien til kommersialisering blir kortere.»

Disse medlemmer mener dette må ses i sammenheng med de eksisterende valideringsorganene nasjonalt, og vurderes hvorvidt disse må få utvidet mandat for å kunne validere ny teknologi, særlig den digitale.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange leverandører av produkter, teknologi og tjenester innen helse-, omsorgs- og velferdssektoren leverer tjenester til norske kommuner. Det ligger store gevinstmuligheter i skalering, og den samme løsningen kan i mange tilfeller brukes for flere kommuner. Likevel opplever enkelte leverandører at de må gjennomgå individuelle og omfattende godkjenningsprosesser og screeninger hos den enkelte kommune når de leverer anbud og er i dialog med innkjøpere, dette selv om den aktuelle løsningen er validert og kan være tatt i bruk av flere andre kommuner og vise til gode resultater. For mange mindre selskaper skaper det et unødvendig hinder for skalering og vekst, og er til hinder for at de får den kritiske kundemassen de trenger for å lykkes. Disse medlemmer vil understreke at lokalt selvstyre er viktig, men at det er gode muligheter for rimeligere tjenester og løsninger i kommunal sektor gjennom økt samarbeid og koordinering, og at det samtidig kan bidra til mindre byråkrati og økt verdiskaping i Norge. Bedre oversikt over validerte tilbydere innenfor ulike tjenester kan være et virkemiddel for å gjøre innkjøpsarbeidet enklere.

Disse medlemmer viser til at helseklyngene utgjør en viktig rolle for å legge til rette for kunnskap, samhandling og innovasjon mellom norsk helseindustri og helsetjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om finansieringen av dagens helseteknologiklynger ivaretar det langsiktige arbeidet med helseteknologi, og legge en langsiktig plan for helseklyngene som understøtter arbeidet med helseteknologi.»

Disse medlemmer viser til at det kan eksistere regulatoriske barrierer for å ta i bruk ny teknologi. Regulatoriske sandkasser gir mulighet for å teste ut anvendelse av teknologier i et kontrollert miljø, og med det legge til rette for forskning og utvikling før pilotering av teknologien og løsningene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye helseteknologier, utstyr og tjenester i utvikling som ikke helt passer inn i dagens lov- og regelverk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 allokere midler til opprettelse av en egen Katapult for helseteknologi/helseinnovasjon og at denne legges til et av de sentrale områdene for forskning og helseteknologi/innovasjon som eksisterer i dag. Attraktivitet for utenlandsk kompetanse og styrking av dagens eksisterende ledende miljøer i Norge må vektlegges i valg av lokasjon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fra 1. januar 2024 har slått sammen Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet og forventer at dette bidrar til at arbeidet med digitalisering i helsetjenenesten får større fart. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra IKT-Norge til komiteen som vektlegger at fellesløsningene som Helsenorge leverer, er en viktig grunnmur, men at det samtidig vil kunne være en hindring for mange norske og utenlandske aktører dersom Helsenorge som sterk offentlig aktør gjør at veien inn i markedet blir for vanskelig eller virker monopolisert. Disse medlemmer mener dette er viktige innvendinger, og etterlyser at regjeringen i planen er tydeligere på større samhandling mellom offentlige og private aktører, for å nå målene om en digitalisert helsetjeneste i Norge.

Disse medlemmer mener helseteknologiordningen kan bidra positivt til at det tas større lokalt ansvar for arbeidet med å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Farten i utvikling vil derimot være avhengig av nødvendige bevilgninger til den søkbare ordningen i hvert statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for hvordan offentliges innkjøp av helseteknologi i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres sammen av flere kommuner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for økt samarbeid i kommunesektoren om digital infrastruktur og digitale helse- og velferdsteknologier.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at tettere dialog mellom det offentlige og private er sentralt for å lykkes med omstilling, økt digitalisering og anvendelse av nye løsninger i helse-, omsorgs- og velferdssektoren. Disse medlemmer vil understreke at å legge til rette for økt dialog mellom næringsliv og departementet vil være viktig med tanke på fremtidig politikkutvikling, og for å skape en økende forståelse for mulighetene som ligger i ny teknologi og løsninger og at disse blir hensyntatt.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for pasientsikkerheten at både helsepersonell og pasienter har tilgang til riktig informasjon. Arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene og samhandlingstjenestene pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og deling av pasientens journaldokumenter, er særlig viktige. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil etablere et digitalt helsekort for gravide og mener dette er et svært viktig tiltak. Disse medlemmer merker seg likevel at dette bare skal utprøves i et svært begrenset omfang og ikke dreier seg om en nasjonal utrulling. Disse medlemmer forventer at skalering av prosjektet følger en tydelig tidslinje slik at gravide snart slipper å ha med seg papirskjema overalt gjennom hele svangerskapet, og at helsepersonell har tilgang til opplysningene uavhengig av om den gravide har med seg skjemaet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesstrategier for innovative helsetjenesteløsninger, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for tverrsektorielt samarbeid gjennom digitale plattformer som integrerer data og ekspertise fra ulike sektorer, inkludert helse, teknologi og utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge har svært gode helseregistre og helseundersøkelser, men at det haster å gjøre sekundærdata og virkelighetsdata mer tilgjengelig og anvendbare. Dette er nødvendig dersom Norge skal lykkes med å sikre bedre pasientbehandling, utvikling av nye medisiner, nye innovasjoner og for å legge til rette for en helsenæringsindustri i Norge med stort potensial i fremtiden. Disse medlemmer mener det haster å realisere det store potensialet i våre nasjonale helsedataressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det må defineres nasjonale mål, prioriteringer og virkemidler for å øke tilgangen til dataene. Disse medlemmer mener det er svært utfordrende at legemiddelselskaper og forskere melder om opptil 17 måneders ventetid på tilgang til data, og at det praktiseres ulik tolkning av regelverkene avhengig av hvor helsedataene forvaltes. Dette bidrar til at bare en liten prosentdel av dataene gjøres tilgjengelig for forskning og innovasjon. Disse medlemmer mener for lang ventetid og for lite datadeling har store og uheldige konsekvenser, med mindre forskning og utvikling i Norge og færre investeringer, innovatører og gründere innen helseteknologi. Dette medfører at Norge går glipp av arbeidsplasser, verdiskaping og innovasjon. Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for at helsenæring kan bli en av de viktigste næringene fremover, samtidig som norske pasienter får tidligere tilgang til kliniske studier og nye behandlingsterapier og banebrytende medisin.

Disse medlemmer viser til at land som Finland og Storbritannia har kommet betydelig lenger enn Norge på deling og tilgjengeliggjøring av helsedata. Særlig Finland har utviklet systemer for oppbevaring og bruk av helsedata, og har en ny lov fra 2019 som tillater bruk av sekundær helsedata til pasientene i ulike områder, som vitenskapelig forskning, statistikk, utviklings- og innovasjonsvirksomhet og opplæring.

Disse medlemmer etterlyser konkrete politiske tiltak for etablering av et nasjonalt helsedataregister og et konkret lovarbeid for å sikre vern av personlige helseopplysninger og samtidig større tilgjengelighet for bruk av dataene i Norge.

Disse medlemmer viser til at de teknologiske endringene går stadig raskere, og at det gjør lov- og regelverksutviklingen mer krevende. De raske endringene fordrer jevnlige vurderinger, gjennomganger og oppdatering av eksisterende og fremtidig helselovgivning for å sikre at implementering av ny teknologi ikke unødvendig eller utilsiktet forhindres av utdatert regelverk. Samtidig bør den ulike lovgivning på helsefeltet ses i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere arbeidet med et samlet nasjonalt helsedataregister og starte det nødvendige lovarbeidet for samtidig å sikre vern av personlige helseopplysninger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helsenorge kan få en løsning for å gi den enkelte mulighet til å gi utvidet samtykke til anonymisert deling av egne helsedata.»

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for at norsk helsetjeneste kan ha tilgang til sanntidsdata, og i første rekke velge enkelte områder som det kan gis sanntidsdata fra først.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å sikre rask norsk deltakelse, og regulatorisk tilpassing til rammeverket for datadeling av helsedata i EU (European Health Data Space).»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Kantars Helsepolitiske barometer for 2024 hvor det kommer frem at flere enn 4 av 10 stiller seg positive til bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten, og det er flere som er positive enn negative til bruken. Samtidig oppgir halvparten at man må vurdere nye arbeidsformer for å løse helsevesenets oppgaver, og mange mener i tillegg det må legges mer vekt på ny teknologi og fornye eksisterende og personellbesparende utstyr.