3.1 Forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at det blant høringsinstansene er bred støtte til forslaget
om utvidede tannhelserettigheter for de nevnte gruppene.
Disse medlemmer viser
til at departementet har vurdert innvendingene fra høringsinstansene
om å avvente endringer i tannhelsetjenesteloven til tannhelseutvalget
har levert sin utredning, men likevel funnet grunn til å gå videre
med de foreslåtte endringene. Disse medlemmer slutter
seg til departementets vurderinger om at ved å gjennomføre de foreslåtte
endringene nå vil tannhelsefeltet bli mer oversiktlig og forutsigbart
for pasienter så vel som for tjenesten selv, noe det er behov for.
Når det er sagt, legger disse medlemmer til grunn
at oppfølgingen av tannhelseutvalgets utredning vil innebære en
helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet med sikte på å harmonisere
og modernisere lovverket og gjøre det mer treffsikkert.
Disse medlemmer vil
understreke at lovfestingen av utvidede rettigheter gjør at dette
er et tilbud som fylkeskommunen må forventes å gi over tid. Som
resultat av forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti har det også fulgt penger med til å finansiere de utvidede
rettighetene, i tillegg til generelle økninger i bevilgninger til
den offentlige tannhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i forbindelse med
Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i
helse- og omsorgstjenesten foreslo å utarbeide en egen stortingsmelding
for å gjennomgå tannhelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til tannhelseutvalget som ble satt ned i 2022,
og som skal gå gjennom tannhelsefeltet. Disse
medlemmer mener større endringer av tannhelsetjenesten må
sees i sammenheng med utvalgets arbeid, og mener det vil være riktig
å gjøre eventuelle endringer i forbindelse med dette. Disse medlemmer viser til at flere av
høringsinstansene gir tilbakemelding om det samme og i tillegg uttrykker
en bekymring for at arbeidet med å gjennomgå tannhelsetjenesten
gjøres stykkevis og delt og ikke helhetlig.
Disse medlemmer mener
tannhelsetjenesten i Norge fungerer godt. Tall fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god
tannhelse. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg endret støtteordningene slik at ordningene
treffer dem som trenger det mest. Disse medlemmer mener
den offentlige tannhelsetjenesten må være i stand til å ivareta
de lovpålagte oppgavene den har, og at et godt samarbeid mellom
privat og offentlig tannhelsetjeneste er viktig for å sikre hele
befolkningens behov for tannhelsetjenester.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at tannhelsetjenesten må styrkes
gjennom bedre refusjonsordninger. Tannlegene må være en integrert
del av helsesektorens samhandling. Samhandling er nødvendig for
pasientsikkerheten, for fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og
for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter. Tennene er en del
av kroppen, og sykdom i munnhulen må derfor ses på som en ordinær
diagnose.
Mange eldre pensjonister som ikke mottar hjemmesykepleie
eller bor på sykehjem, sliter med å finansiere nødvendig tannbehandling. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å se på om retten til tannlegehjelp skal utvides for pensjonister
med dårlig økonomi.
Pasienter som mottar hjemmesykepleie eller sykehjemstilbud,
skal kunne fortsette hos sin faste tannlege, og kostnader ved dette
refunderes fra det offentlige på lik linje med det en offentlig
tannhelseklinikk ville fått for samme type behandling.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan styrke
rettighetene til tannbehandling for pensjonister med lav inntekt
og dårlig tannhelse.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus støtter
at flere får lovfestet rett til tannhelsehjelp. Samtidig er det ikke
tilstrekkelig med små justeringer, men det er behov for en tannhelsereform
som behandler tennene som en del av kroppen. Det må være helsebehovet
som avgjør hvem som får helsehjelp, inkludert tannhelsehjelp. Disse medlemmer viser til Levekårsundersøkelsen
(SSB) for 2023, der 329 000 mennesker svarer at de ikke har råd
til tannlege. Når folk må leve med smerter fordi de ikke har råd
til tannlegen, er det et politisk ansvar å tette dette hullet i
velferdsstaten. Tannhelseproblemer gir smerter og ernæringsproblemer
og kan føre til hjerte- og karsykdom. Det er all grunn til å regne tennene
som en del av helsevesenets ansvarsområde, som andre helsetjenester.
Det kan ikke være økonomien som bestemmer om man har råd til friske
tenner. Det finnes ingen logiske eller medisinske grunner til å
holde tennene utenfor velferden.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en tannhelsereform for Stortinget som inneholder en konkret
plan for innfasing av en universelt tilgjengelig tannhelsetjeneste,
hvor tennene behandles som en del av kroppen og tannhelsetjenester
likestilles med andre helsetjenester, for eksempel gjennom en egenandelsordning.»
Disse medlemmer mener
at en lovfestet rett til tannhelsehjelp bør følges opp med finansiering
av den offentlige tannhelsetjenesten, slik at alle som har rettigheter,
får dem oppfylt, også i praksis.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Pasientfokus viser til høringsinnspillet fra Tannlegeforeningen,
som skriver:
«HOD slår blant annet fast at de foreslåtte endringene
kun innebærer en lovfesting av dagens praksis, uten at dette underbygges
med fakta. NTF tar sterkt avstand fra antagelsene om at de foreslåtte endringene
ikke vil få økonomiske og administrative konsekvenser for den offentlige
tannhelsetjenesten og viser til vårt høringssvar.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil
peke på at det er flere eldre enn yngre som har dårlige tenner og
dermed et større behov for tannhelsetjenester. Tilgangen på tannhelsetilbud for
eldre er varierende fra kommune til kommune, og når eldre samtidig
har svakere tenner, mener disse medlemmer det
er viktigere å sikre de eldre gode tannhelsetjenester.