1.1.5 Lærdommer fra Ukraina
Det pekes i meldingen på at Russlands angrepskrig mot
Ukraina siden februar 2022 har gitt det størst antallet fordrevne
i Europa siden andre verdenskrig. I februar 2024 har over 70 000
personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge. På samme tidspunkt
var over 60 000 fordrevne registrert bosatt i Norge. Det har gitt
den raskeste økningen i antall innvandrere fra ett enkelt land i Norge
noensinne. Personer med bakgrunn fra Ukraina er med det den nest
største innvandrergruppen i Norge. Aldri før har bosettingen gått
så raskt, og aldri er så mange blitt bosatt på så kort tid.
Norge skal stille opp for Ukraina, både med
sivil og militær bistand og ved å gi beskyttelse til dem som kommer
hit. Fordrevne er i Norge midlertidig, og det skal legges til rette
for at de kan vende tilbake når det er mulig. Samtidig skal de fordrevne
ha trygge og gode opphold i Norge med en meningsfull hverdag mens
de er her. Regjeringen vil at fordrevne raskt skal komme i jobb,
forsørge seg selv og kunne delta i det norske samfunnet. Barn skal
få gå på skole eller i barnehage og møte andre barn. Det skal legges
til rette for at voksne så raskt som mulig kommer i arbeid eller
annen aktivitet.
Situasjonen har endret seg betydelig i løpet
av de to årene krigen har pågått. Regjeringen har fulgt situasjonen
og justert kursen underveis. Også framover vil det kunne dukke opp
nye utfordringer som gjør det nødvendig å justere kursen og sette
inn nye tiltak.
Regjeringen er opptatt av fortsatt å ha kontroll
på innvandringen og integreringen. Når det kommer svært mange over
tid, gir det et betydelig press på systemene både for mottak og
integrering. Regjeringen har derfor kommet med en rekke innstramminger
som skal bidra til å få ankomstene nærmere nivået i nabolandene.
Regjeringen er forberedt på raskt å komme med ytterligere tiltak
dersom situasjonen skulle tilsi det.
Selv om krigen mot Ukraina fortsatt pågår, uten
utsikter til en snarlig løsning, er regjeringen opptatt av å oppsummere
noen lærdommer av håndteringen til nå. Regjeringen har fra starten
fulgt situasjonen tett, blant annet gjennom følgeevalueringer, og
vil legge opp til at å evaluere håndteringen samlet når situasjonen
tilsier det. Siden ankomstene stadig er høye, og mange har vært
i Norge i kort tid, vil vurderingene her med nødvendighet bli foreløpige.
De høye ankomstene av fordrevne har satt ankomst-,
mottaks- og bosettingsapparatet på prøve. Overordnet har systemene
fungert godt. Forenklet kartlegging i den tidlige fasen var avgjørende,
men gir samtidig en risiko for at bosettingen blir lite treffsikker,
og at viktig informasjon om den enkelte først blir avdekket etter
bosetting. Gode digitale systemer for å dele informasjonen er viktig
for at den informasjonen som samles inn, kan komme til nytte.
Innsats fra kommuner over hele landet har vært
avgjørende for å bosette rekordmange, og kommunene har vist stor
evne og vilje til å ta imot. Bosettingen har gått raskt, også for
flyktninger fra andre land. Samtidig legger rekordhøy bosetting
flere år på rad et betydelig press på mange kommuner, ikke minst
på kapasiteten i boligmarkedet, men også på kapasiteten og kompetansen
i tjenestene innen blant annet helse, skole og barnehage. De midlertidige
lovendringene som ble vedtatt sommeren 2022, bidrar både til håndteringen
nå og er viktige for beredskapen framover. Regjeringen vil komme
med forslag om videreføring av disse lovene om kort tid.
Regjeringens utgangspunkt er at fordrevne fra Ukraina
skal vende tilbake når det er mulig. I en slik situasjon har det
vært aktuelt å gjøre enkelte tilpasninger sammenlignet med det ordinære
systemet for flyktninger. En tosporet tilnærming til fordrevne innebærer
at myndighetene tar høyde for både integrering, deltakelse og ordinære
rettigheter og plikter i tilfluktslandet, samtidig som en legger
til rette for tilbakevending og aktiv deltakelse i gjenoppbygging
og samfunnsutvikling i hjemlandet. En slik politikk innebærer i
praksis en krevende balanse mellom innsats for deltakelse i norsk
arbeids- og samfunnsliv og hensynet til hjemlandets behov, og mellom
investeringer i dag og muligheten for høye kostnader i framtiden.
Regjeringen jobber med å tilpasse de ordinære systemene for bosetting
og integrering av flyktninger for i større grad å kunne legge til
rette både for integrering i Norge og tilbakevending til hjemlandet.
Regjeringen vil også bruke erfaringene med korte arbeidsrettede
kvalifiseringstilbud for fordrevne fra Ukraina i videre utvikling
av det ordinære regelverket og vurdere behovene for å innføre permanente
beredskapshjemler i ulike lover for å håndtere en framtidig situasjon
med høye ankomster av asylsøkere.