Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at det fremmes et lovforslag som går ut på en lovfesting av innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger og tilgjengeliggjøring på internett. Det er i dag mulighet til å melde inn både grunnundersøkelser og naturfareutredninger, men dette er frivillig. Det er kommet ett skriftlig innspill.

Komiteen er positive til å etablere en ordning med pliktig innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger til offentlige registre. Komiteen mener en lovfestet innmelding for naturfareutredninger og grunnundersøkelser vil gi gevinster for næringslivet, sivilsamfunnet og offentlig sektor. Komiteen mener en lovfestet innmelding vil ha en samfunnsøkonomisk gunstig sideeffekt ved at det ikke blir gjennomført overlappende grunnundersøkelser, naturutredninger eller naturfareutredninger i samme område. Komiteen viser til at økt tilgang til relevant kunnskap kan bidra til at eventuell fare for naturskade avdekkes tidlig i planprosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg påpekte viktigheten av å samle all informasjon om grunnforhold og skredfare allerede i en stortingsmelding våren 2012. I meldingen skrev daværende regjering:

«Slik samfunnsnyttig informasjon bør være tilgjengelig uavhengig av om den er i offentlig eller privat eie.»

Disse medlemmer mener det er på høy tid å få på plass dette regelverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er positivt at regjeringen ønsker å få på plass en plikt til å innrapportere grunnundersøkelser og naturfareutredninger til offentlige registre, slik at en unngår doble og fordyrende kartlegginger av naturfare, og får størst mulig åpenhet rundt slik kunnskap. Disse medlemmer viser til Dokument 8:100 S (2023–2024) og forslaget Kristelig Folkeparti, Pasientfokus, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Rødt og Sosialistisk Venstreparti fremmet sammen om mer uavhengige konsekvensutredninger, og mener forslagene fra regjeringen i Prop. 90 L (2023–2024) kan være et steg på veien til å få samlet informasjon om naturfare på ett sted tilgjengelig for offentligheten. Disse medlemmer viser også til Dokument 8:220 S (2022–2023) om marine grunnkart i kystsona, der Stortinget vedtok å sette fart på arbeidet med marine grunnkart, og Prop. 1 S (2022–2023), som slo fast at pilotprosjektet hadde utviklet en elektronisk kartmodell som uten tvil ville være samfunnsøkonomisk lønnsom å gjennomføre. Disse medlemmer mener at elektroniske grunnkart for land og sjøområder tilpasset plan- og bygningslovens anvendelse burde være et nasjonalt mål å få på plass. Dette for å utvikle et effektivt verktøy for planlegging i kommunene der informasjonen for de ulike temaene, inkludert naturfare, er lettere tilgjengelig i planleggingsprosesser. Disse medlemmer mener derfor at standardisering av begreper og strukturering av informasjon om naturfare, flom og skredfare som Prop. 90 L (2023–2024) tar for seg, skal bli en plikt å registrere, og bør, om det er mulig, gjøres slik at en samtidig legger til rette for at informasjonen som samles inn, kan passe inn i digitale grunnkart.