Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug,
Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til forslaget og til utenriksministerens svarbrev
23. april 2024, som følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne foreslår å be regjeringen legge ned veto mot
at EUs fjerde energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, og meddele
dette i EØS-komiteen i tråd med EØS-avtalens artikkel 102. Forslagsstillerne
henviser til Stortingets vedtak av 22. mars 2018 om å innlemme rettsaktene
som inngår i EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og at Norge
ved dette vedtaket ble tettere knyttet til det europeiske kraftsystemet.
Videre fremhever forslagsstillerne at enkelte av elementene i EUs
fjerde energimarkedspakke, deriblant utvidet kompetanse for EUs
byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene (ACER),
strengere reguleringer av markedet og endringer i fornybardirektivet
som skal gjøre det lettere for utbyggere å få konsesjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et liknende
forslag fra flere av forslagsstillerne i Dokument 8:102 S (2022–2023)
ble behandlet av Stortingets energi- og miljøkomité i 2022–2023-sesjonen,
og forslaget om å legge ned veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke
innføres i EØS-avtalen ikke fikk tilslutning i Innst. 277 S (2022–2023).
Siden den tid har både Strømprisutvalgets rapport blitt offentliggjort
12. oktober 2023, Høyesterett har avgitt sin dom i ACER-saken 31. oktober
2023, og det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget avga sin NOU 11. april 2024,
NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer. Flertallet viser
til at konklusjonen i alle tre tilfeller har støttet opp om Norges
samarbeid med Europa på energifeltet.
Flertallet viser
til at EUs lovgivningspakke «Ren energi for alle europeere» består
av fire forordninger og fire direktiver som ble foreslått av EU-Kommisjonen
i 2016 og endelig vedtatt av EU-organene i 2018 og 2019. Lovgivningspakken
reviderer og erstatter kraftmarkedslovgivningen i tredje energimarkedspakke
og inneholder mye annen EU-lovgivning på energi- og klimaområdet.
Flertallet merker
seg at utenriksministeren i sin vurdering av forslaget påpeker at
navnet på den relevante pakken er Ren energi-pakken, og at denne
noen ganger omtales i Norge som fjerde energimarkedspakke. Videre
påpeker utenriksministeren at EØS-avtalens formål er å utvide EUs
indre marked til EØS/EFTA-statene, at det indre markedet baserer
seg på felles regler og like konkurransevilkår, og at dette forutsetter
at EØS-avtalen fortløpende oppdateres ved innlemmelse av EØS-relevante
rettsakter.
Flertallet viser
til at det nordiske kraftsystemet er tett integrert og krever løpende
og god samhandling for å operere effektivt. Flertallet mener
Norges deltagelse i det nordiske kraftsystemet har tjent Norge godt
ved en mer effektiv utnyttelse av Norges kraftressurser og styrket
forsyningssikkerhet. Norge har et væravhengig kraftsystem, og flertallet påpeker at Norge i perioder med
lite nedbør og lav magasinfylling vil ha behov for import av kraft
fra våre naboland.
Flertallet understreker
at det er norske myndigheter som gir konsesjoner til kraftproduksjon,
strømnett og utenlandskabler. Tildelingen av konsesjon er et nasjonalt,
suverent anliggende. Flertallet slår
fast at nasjonal myndighet over tildeling av konsesjoner har vært
en styrke ved den norske energipolitikken, og at det ikke er aktuelt
å svekke den nasjonale kontrollen over behandling og tildeling av
konsesjoner til kraftproduksjon, strømnett eller utenlandskabler.
Flertallet merker
seg at regjeringen er i gang med å gjennomgå de enkelte rettsaktene
i Ren energi-pakken, for å analysere og vurdere hvilke konsekvenser
de har for Norge, samt avklare norske posisjoner for å ivareta nasjonale
interesser. Flertallet merker seg videre at
utenriksministeren forsikrer om at regjeringen vil videreføre det
offentlige eierskapet til vannkraft, selvråderetten over naturressursene
våre og sørger for at vi har full kontroll på hvilken infrastruktur
som skal bygges.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Eldring-utvalgets rapport som
slår fast at EØS-avtalen har tjent Norge vel gjennom 30 år og vært
en hjørnestein i norsk Europapolitikk og for norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at avtalen
har vist seg å være tilpasningsdyktig i møte med et endret Europa
og verden.
Disse medlemmer viser
til at Europas grønne giv legger stor vekt på omstilling i energisektoren
fra fossil til fornybar. Disse medlemmer viser
også til at energisamarbeid er en viktig del av det indre markedet og
EØS-samarbeidet, og at Norges energisamarbeid med Norden og Europa
har tjent norsk industri, samfunn og næringsliv godt, og at dette
i stadig større grad får økt betydning for vår klimapolitikk.
Disse medlemmer understreker
behovet for nasjonale tilpasninger til norske forhold på energiområdet,
som skiller seg fra resten av Europa blant annet fordi vannkraften
utgjør ryggraden i vårt fornybare energisystem. Disse
medlemmer viser videre til at det
ikke er aktuelt å gjennomføre regelverk som utfordrer det offentlige
eierskapet til vannkraften, selvråderetten over norske naturressurser,
eller norske myndigheters suverene kontroll over hvilken nettinfrastruktur som
skal bygges i Norge og over landegrensene.
Disse medlemmer peker
på betydningen av at våre myndigheter arbeider for å ivareta norske
interesser. Det er viktig at særegenhetene i det norske energisystemet
blir tatt hensyn til på en god måte i møtet med Ren energi-pakken. Disse medlemmer viser til at rettsaktene
i Ren energi-pakken nå ligger til vurdering hos Energidepartementet,
og at hensikten med en grundig vurdering og behandling av pakken
er å ivareta norske interesser i bredt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Eldring-utvalget i NOU 2024:
7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer påpeker at EØS-avtalens
betydning for Norge er økt som følge av at det nordiske samarbeidet
om kraftmarkedet er del av et større europeisk samarbeid om utforming
av EU-regler. Videre påpeker utvalget at EØS-samarbeidet er viktig for
norsk forsyningssikkerhet. Disse medlemmer mener
at Rødts forslag setter EØS-avtalen, og dermed norsk energisikkerhet,
i fare.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til medlemmene
fra Høyres påstand om at forslaget om veto mot fjerde energimarkedspakke
setter EØS-avtalen i fare. I spørretimen 17. april 2024 svarte statsråd
Andreas Bjelland Eriksen følgende på spørsmål om hvilke sanksjoner
EU kan gi Norge om vi ikke innfører EUs fornybardirektiv:
«EØS-avtalen er utformet med sikte på
at partene skal komme til enighet om nye felles regler, og ved uenighet
om innlemmelse av en ny rettsakt i EØS-avtalen fastsetter artikkel
102 regler om hvordan det skal håndteres. Artikkelen slår fast at
partene skal bestrebe seg på å løse konflikten og begrense skadevirkningene
i så stor grad som mulig, og partene har en seks måneders frist
til å finne en løsning. Dersom partene ikke blir enige, og dersom
EØS-komiteen ikke treffer beslutning om noe annet, vil den berørte
delen av EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft.
Når det gjelder fornybardirektivet av 2018,
vil den berørte delen av EØS-avtalen være vedlegg 4, om energi, hvor
fornybardirektivet av 2009 er innlemmet.»
I debatten om EØS-redegjørelsen 30. april bekreftet utenriksminister
Espen Barth Eide, på spørsmål om hvorvidt EU har rett til å suspendere
andre deler av avtalen enn det berørte vedlegget, at det kun er
relevante deler av dette vedlegget som kan settes ut av spill.
Disse medlemmer understreker
at det dermed er reglene om energi, og ikke resten av EØS-avtalen
eller andre avtaler med EU, som kan settes ut av spill, og at det
bare gjelder relevante deler av vedlegget som vil rammes. Siden disse medlemmer anser det som sannsynlig
at Norge og EU har felles interesse i å opprettholde gasseksporten
de neste årene, vil det være sannsynlig at det er reglene om elektrisitetsmarkedet som
vil rammes, da særlig medlemskapet i ACER, samt direktivene og forordningene
som var en del av tredje energimarkedspakke. Dette medlem mener
dette kan gi grunnlag for oppsigelse eller reforhandling av disse
avtalene, og økt suverenitet i energipolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var imot EUs
tredje energimarkedspakke som knytter det norske kraftmarkedet til
EUs kraftmarked og gjør oss til den del av EUs energiunion. Gjennom
tilslutning til ACER avstod man suverenitet til EU på et område
hvor Norge har behov for nasjonal kontroll. Disse
medlemmer anser fjerde energimarkedspakke som en videreføring
og utvidelse av tredje energimarkedspakke.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at fjerde
energimarkedspakke består av til sammen 8 forordninger og direktiv:
El-markedsdirektivet 2019, Elektrisitetsforordningen 2019, Forordningen
om etableringen av ACER (revisjon) 2019, Forordning om risikoberedskap
i kraftsektoren 2019, Forordning om et styringssystem for energiunionen
2018, Energieffektiviseringsdirektivet 2018, Bygningsenergidirektivet
2018 og Fornybardirektivet 2018.
Disse medlemmer viser
til behandlingen av Dokument 8:102 S (2022–2023) i Innst. 277 S
(2022–2023) hvor forslag likelydende med det forslaget Rødt nå har
fremmet, ble behandlet. Under behandlingen av denne saken ga Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti utrykk for at de respektive partiene kommer
til å fortsette jobben for å bevare norsk suverenitet i energispørsmål
og for å styrke nasjonal kontroll over naturressursene og strømmen
som produseres basert på dem. På denne bakgrunn har disse medlemmer klargjort at fjerde energimarkedspakke
ikke bør innlemmes i norsk rett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at EØS-avtalen har tjent
landet godt, og at det gir Norge som en liten åpen økonomi mulighet til
å være en del av det europeiske markedet. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet er for EØS-avtalen, men ønsker at Norge skal
ta en mer aktiv rolle i å tilpasse EUs EØS-relevante rettsakter
til norske interesser og forhold og om nødvendig benytte vetoretten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti peker
på at Norges samarbeid med EU har blitt svært omfattende siden EØS-avtalen
ble inngått, også på områder om ikke kommer inn under de fire friheter.
På energiområdet er regelverket i stadig utvikling, og blir etter disse medlemmers oppfatning stadig mer
inngripende. Disse medlemmer viser til at
EUs ledelse har uttrykt klare forventninger ved flere anledninger
om at Norge raskt slutter seg til inngripende rettsakter. Disse medlemmer understreker at norsk
energipolitikk er en norsk suveren beslutning utformet i nasjonale
demokratiske prosesser, og skal ikke overstyres fra Brussel.
Disse medlemmer er
opptatte av å ivareta Norges suverenitet i forbindelse med forvaltningen
av våre naturressurser. Det er en viktig forutsetning for å utvikle lønnsomme
arbeidsplasser, utvikle bedrifter og kompetanse samt sikre verdiskaping
og langsiktig forvaltning i tråd med norske interesser. Dagens energisituasjon
i Europa er en påminnelse om hvor viktig forutsigbar og trygg tilgang
til rimelig energi er for en nasjon. Disse medlemmer viser
til at Norge har vært en del av et nordisk og europeisk kraftsamarbeid
i mange tiår. I svært lang tid fungerte slik krafthandel og -samarbeid med
våre naboland bra. Landene baserte seg på en energipolitikk hvor
man i hovedsak var i energimessig balanse, men kunne utveksle overskuddskraft
når det var tilgjengelig. Dette har endret seg dramatisk i løpet
av de siste årene, og situasjonen fremover må vurderes i lys av den
siste tids hendelser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet peker på at flere land i Europa gjennom
en feilslått klimapolitikk har svekket den nasjonale energiforsyningen.
Land som Tyskland har faset ut enorme mengder grunnlast, for å erstatte
det med upålitelig, variabel sol- og vindkraft. Det er gitt en mer
uforutsigbar energisituasjon i store deler av Europa. Resultatet
har blitt høye energipriser, og det skaper betydelige utfordringer
for innbyggere og næringsliv, også i Norge.
Disse medlemmer viser
til at Ren energi-pakken ble vedtatt i EU i mai 2019, og at regjeringen
nå jobber med hvordan den kan innføres i Norge. Det er grunn til
å tro at deler av denne pakken vil bidra til et langt sterkere press
på å påvirke de nasjonale myndigheters nasjonale kontroll over ressursene. Disse medlemmer peker på at den fjerde
energimarkedspakke viser til de delene i Ren energi-pakken som er
knyttet til kraftmarkedet.
I lys av energisituasjonen i Europa
og erfaringene man har fått de siste årene, mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti at
Norge bør avstå fra ytterligere integrering i det europeiske kraftmarkedet
der man gir fra seg suverenitet over landets naturressurser. Disse medlemmer vil heller ikke risikere
at Europas høye energipriser skal gjenspeiles i norske energipriser,
og mener at landets energipolitikk må legge til rette for at energiforedlende
næringsliv og industri vil etablere seg i Norge fremfor å flytte
ut av Europa. Disse medlemmer vil fortsette
å jobbe for at Norge har full suverenitet over egne naturressurser,
og vil ikke støtte at Norge innlemmer EUs fjerde energimarkedspakke
under de gitte forutsetninger og slik situasjonen er nå.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at EUs fjerde energimarkedspakke, Ren energi-pakken,
består av et revidert fornybardirektiv, et revidert elmarkedsdirektiv,
et revidert energieffektiviseringsdirektiv, et revidert bygningsdirektiv,
en forordning om beredskap i elektrisitetssektoren, en ACER-forordning,
en elektrisitetsforordning og en forordning om styringssystemet for
energiunionen.
Dette medlem mener
at direktivene om bygg og energieffektivisering kan styrke norsk
strømpolitikk på flere punkter, men at resten av direktivene og
forordningene vil avgi suverenitet eller endre norsk strømpolitikk
til det verre.
Dette medlem viser
til at fornybardirektivet vil formalisere ordningen med opprinnelsesgarantier,
som svekker norsk industris konkurransekraft, og som regjeringen
har lovet å fjerne. Dette medlem viser
til Dokument 8:163 S (2018–2019) fra representantene Espen Barth
Eide, Terje Aasland, Runar Sjåstad og Hege Haukeland Liadal for
en god begrunnelse for viktigheten av dette. Dette
medlem viser også til at fornybardirektivet vil svekke kommunenes
vetorett i vindkraftsaker, gjennom å kreve at konsesjonssøkere bare
skal forholde seg til en myndighetsinstans og kreve at søknader
skal behandles innen to år, eller tre år ved ekstraordinære tilfeller.
Dette medlem viser
til at det reviderte elmarkedsdirektivet vil kreve at strømprisene
som betales av folk og bedrifter skal være markedsbaserte, noe som
vil gjøre det politiske forslaget om makspris i engrosmarkedet ulovlig.
Dette medlem viser
til at forordningen om beredskap i elektrisitetssektoren pålegger
myndighetene å bruke markedsbaserte verktøy, ikke politisk styring,
i eventuelle rasjoneringssituasjoner.
Dette medlem viser
til at forordningen om et styringssystem for energiunionen vil pålegge
Norge å utarbeide spesifikke politiske dokumenter, som skal gjennomgås
av EU-kommisjonen.
Dette medlem viser
til at den reviderte elektrisitetsforordningen vil gi mer makt til
ACER over flaskehalsinntekter og inndeling av prisområder for strøm. Blant
annet vil ACER få myndighet til å overse og godkjenne Norges metodikk
for håndtering av flaskehalsinntekter. Primært skal inntektene brukes
til å sikre eller øke kapasitet på mellomlandsforbindelser.
Dette medlem viser
til at den reviderte ACER-forordningen vil gi ACER makt til å revidere
og godkjenne vilkår og metoder for drift av nettet, også når det
ikke er snakk om uenigheter mellom land. ACERs makt over Norge økes.
Dette medlem er
mot å oppgi mer makt over norsk energipolitikk til EU, som gjennomføringen
av direktivene og forordningene i fjerde energimarkedspakke innebærer.
Fornuftige og mer ambisiøse regler for energieffektivisering kan
Norge innføre på eget initiativ, noe en rekke forslag fra Rødt på
Stortinget har tatt til orde for de siste årene. De ovennevnte problemene
som forordningene og direktivene medfører, mener dette medlem gjør
at det er riktig å si nei til pakken.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at Norge bør si
nei til innføringen av direktivene og forordningene i EUs fjerde
energimarkedspakke, og sette foten ned for økt maktoverføring til
ACER.
Disse medlemmer viser
til at Grunnloven gjør det klart at Stortinget ikke kan avgi suverenitet
til en organisasjon landet ikke er medlem av. Norge har verken medlemskap
eller stemmerett i EU eller ACER. Disse medlemmer merker
seg at det i de tidligere sakene om suverenitetsoverføringene til
ACER og EUs finanstilsyn ble laget omstridte konstruksjoner for
å omgå denne bestemmelsen i Grunnloven.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at en av Norges mest anerkjente jusprofessorer,
Eivind Smith, beskrev prosessen rundt suverenitetsoverføringen til ACER
på følgende måte til NRK i 2018:
«Jeg mener prosessen som man har lagt
opp til, der man sier dette er myndighetsoverføring på vegne av
et EU-byrå der vi ikke er medlem, så konstruerer man et kopiinstrument
som ESA, for EFTA er vi medlem av, så skal de kunne bestemme ting
internt i Norge, det er strengt tatt et brudd på Grunnloven.»
Dette medlem viser
videre til Innst. 376 S (2020-2021) om Representantforslag 149 S
(2020-2021) fra Seher Aydar og Sigbjørn Gjelsvik om stans i videre
tilpasning til EUs energibyrå ACER og Representantforslag 172 S
(2020-2021) fra Trygve Slagsvold Vedum, Liv Signe Navarsete, Sigbjørn
Gjelsvik og Ole André Myhrvold om at Norge må trekke seg ut av EUs
energibyrå (ACER), samt til Innst. 277 S (2022-2023) om Representantforslag
102 S (2022-2023) fra Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen
om suverenitet i energipolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
ned veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen,
og meddele dette i EØS-komiteen i tråd med EØS-avtalen artikkel
102.»