2.7 Endringer i lov om register over reelle rettighetshavere
Komiteen viser til
proposisjonens kapittel 7 om lov om register over reelle rettighetshavere. Komiteen viser til at det i denne delen
av proposisjonen foreslås endringer i § 11 i lov 1. mars 2019 nr.
2 om register over reelle rettighetshavere. Dagens bestemmelse gir enhver
rett til innsyn. Foreslåtte endring er å begrense dette og gradvis
kunne åpne for innsyn til ulike grupper.
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 602 (2014–2015) fra 5. juni 2015, jf. Innst.
298 S (2014–2015) om etablering av et norsk offentlig tilgjengelig
eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper. Videre
viser komiteen til Innst. 143 L (2018–2019), der
Stortinget sluttet seg til Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register
over reelle rettighetshavere som en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv,
der en samlet finanskomité blant annet slo fast:
«Komiteen vil understreke viktigheten
av at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i registeret
over reelle eiere og tilgang til lagrede historiske data og rådata.»
Komiteen tar til
etterretning at siden 2015 og 2019 er loven bare delvis satt i kraft,
og registeret er ikke ennå åpnet.
Komiteen registrerer
at regjeringen i denne proposisjonen foreslår å begrense innsynet
vedtatt i 2019. Komiteen viser til at
departementet begrunner dette med at de mener det foreligger en
rettslig tvil om hvorvidt registeret over reelle rettighetshavere
kan være åpent for enhver, på bakgrunn av en avgjørelse fra EU-domstolen
i forente saker C-37/20 og C-601/20, avsagt 22. november 2022, som
vurderte avveininger mellom antihvitvasking og personvern. Regjeringen
mener avgjørelsen skaper rettslig tvil om hvorvidt det er adgang til
å ha et åpent tilgjengelig register.
Komiteen mener det
i denne sammenheng er nødvendig å avveie åpenhet opp mot andre samfunnshensyn. Komiteen understreker at et åpent register over
faktisk eierskap vil tjene flere samfunnsformål enn kun antihvitvasking,
som er bakgrunnen for EUs hvitvaskingsdirektiv. Stortinget har pekt
på flere målsettinger ved å opprette et norsk register over reelle
rettighetshavere, eksempelvis å motvirke skatteunndragelse, øke
åpenhet om eierskap av eiendom og offentlige innkjøp, motvirke korrupsjon
og synliggjøre interessekonflikter, styrke etterlevelse av sanksjonsregimer
og muliggjøre målrettede sanksjoner, hjelpe med å vurdere konsentrasjon
av eierskap i markeder og bidra til forskning på tvers av land.
Komiteen viser til
at finansiell åpenhet er avgjørende for å sikre et godt økonomisk
system med sunn og åpen konkurranse, rettferdig fordeling og finansiering av
offentlige tjenester. Hemmelighold av finansiell informasjon legger
til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene
og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering
mulig. Komiteen vil understreke at mest
mulig åpenhet om eierskap er med på å beskytte det økonomiske systemet som
er bygd opp i Norge, og derigjennom ivareta et fungerende demokrati.
Sivilsamfunnets bidrag gjennom organisasjoner og medier, samt varslere
og publikum, er også avgjørende i et velfungerende samfunn med høy tillit.
Komiteen viser til
at både E-tjenesten, PST og NSM sier at utenlandsk eierskap kan
utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel. Statsbygg sa i 2022 at de
ikke kunne vite om underleverandørene deres var eid av sanksjonerte
russiske oligarker. Bergen Engines var i ferd med å bli solgt til
russiske interesser via Sveits fram til Bergens Tidende avslørte
den kompliserte eierkjeden.
Komiteen mener Norge
bør bli et foregangsland for finansiell åpenhet.
Komiteen viser til
at 13 EU-land fortsatt har åpne registre, deriblant Danmark. Norge
har også hatt åpenhet om aksjeeierskap i flere tiår gjennom aksjeeierbøker
og Skatteetatens aksjeeierregister.
Komiteen vil igjen
slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register
over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av
den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.
Komiteen legger
til grunn at regjeringen jobber videre med løsning i forskrift for
å begrense innsyn der det er behov for det, for eksempel av personvernhensyn, når
et offentlig tilgjengelig register er på plass. Komiteen viser
til at man på denne måten både kan ivareta personvern og samtidig
ha et åpent register for alle.
Komiteen tar til
etterretning at regjeringen skal etablere den konkrete innsynsløsningen
for registeret over reelle rettighetshavere i forskrift. Komiteen mener innsynsløsningen bør være
så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes
en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å
koste penger. Komiteen mener også at
informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten
begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig
med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell
rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid
med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres
skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.
Komiteen viser til
at det foreslås en terskel for å regnes som reell rettighetshaver
på 25 pst. Det innebærer at eiere med eierandeler under 25 pst.
ikke vil komme med i registeret. Komiteen er
bekymret for at en høy terskelverdi på 25 pst. kan føre til at eiere
med reell kontroll over selskap ikke blir oppført i registeret dersom
deres eierandel er under 25 pst. Komiteen mener derfor
regjeringen bør vurdere å senke terskelen. Komiteen viser
til at en rekke andre finansaktører opererer med langt lavere terskler,
som finanssektoren selv, Oslo Børs, USAs FATCA-regleringer og EDGAR-register. Komiteen mener Norge bør være på nivå
med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig
terskelverdi, slik også understreket da Stortinget behandlet loven
om register over reelle rettighetshavere i Innst. 143 L (2018–2019).
Komiteen slutter
seg med disse merknadene og deres føringer til regjeringens forslag
til endringer i § 11 i lov om register over reelle rettighetshavere. Komiteen imøteser en utrulling av registeret
så raskt som mulig.