Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at Prop. 77 L (2023–2024) behandles i denne innstillingen.
I proposisjonen foreslås det å innføre en hjemmel i el-tilsynsloven
for å kunne ta gebyr for behandling av saker om godkjenning og forhåndskontroll
av yrkeskvalifikasjoner innen elektroyrkene.
Komiteen viser til
at kostnadene ved behandlingen av slike saker i dag dekkes gjennom
gebyrer som pålegges virksomheter som underlegges el-tilsyn av Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I proposisjonen foreslås
det en endring av dagens finansieringsmodell, som åpner for at kostnadene
ved saksbehandlingen skal dekkes av den som søker om godkjenning
av eller underlegges forhåndskontroll av sine yrkeskvalifikasjoner.
Den foreslåtte endringen innebærer med andre ord en overføring av
kostnadene ved saksbehandlingen fra DSB til den som etterspør den
aktuelle tjenesten. Gebyret er stipulert til å ligge på rundt 3 000
kroner.
Komiteen viser til
at DSB og andre myndigheter sitt arbeid med å ivareta sikkerheten
ved elektriske anlegg og elektrisk utstyr er en viktig del av samfunnssikkerheten.
Det stilles krav til elsikkerhet for å forebygge at elektriske anlegg
og elektrisk utstyr utgjør fare for liv, helse og materielle verdier.
En forutsetning for et høyt elsikkerhetsnivå er at de som utfører
elektrofaglig arbeid, har nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse. Derfor
setter lovverket kvalifikasjonskrav for de som skal utøve yrker
innen elektrofagene.
Komiteen viser til
at personer som har sin utdanning og yrkespraksis fra Norge, i kraft
av dette er kvalifisert for å utøve et elektrofaglig yrke. Dette
gjelder uavhengig av om man er norsk statsborger, EØS-borger eller tredjelandsborger.
Personer som har sin utdanning og yrkespraksis fra et annet land,
og som ønsker å etablere seg i Norge, må søke DSB om godkjenning
av sine yrkeskvalifikasjoner for å kunne videreføre yrket i Norge.
Komiteen viser til
at utgangspunktet og hovedregelen er at det offentliges utgifter
dekkes over de offentlige budsjettene. Dersom det skal kreves dekning
for utgifter ved offentlig myndighetsutøvelse, må dette fremgå av
lov. Etter Finansdepartementets rundskriv om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering
(R-112/15) skal gebyrer og sektoravgifter ha som hovedformål å finansiere en
myndighetsbestemt tjeneste. Gebyret skal ikke overstige kostnadene
ved å produsere og levere tjenesten, og skal dekke kostnader basert
på en kostnadseffektiv drift. Gebyret skal som hovedregel dekke
myndighetshandlingen fullt ut (selvkostprinsippet).
Komiteen viser til
at yrkeskvalifikasjonsdirektivet også åpner for, innenfor visse
EØS-rettslige begrensninger, å kunne ta gebyr for behandling av
søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i forbindelse med etablering
i en vertsstat. Det samme gjelder ved forhåndskontroll ved midlertidig
yrkesutøvelse. Av praksis fra EU-domstolen kan det utledes at gebyrene
må gjenspeile kostnadene knyttet til saksbehandlingen og ikke være
urimelig høye.
Komiteen viser til
at høringsinstansene stort sett er positive til lovforslaget, forutsatt
at gebyret ikke settes så høyt at det vil hindre nødvendig tilførsel
av kvalifisert arbeidskraft. Nelfo peker på at dagens godkjenningsordning
legger beslag på store ressurser hos DSB og gir mindre ressurser
til de øvrige elsikkerhetsområdene. Innføring av et saksbehandlingsgebyr
vil derfor kunne sikre at det avsettes tilstrekkelige ressurser
i DSB for å kunne håndtere søknadsbehandlingen, uten at dette påvirker
DSBs primæroppgaver på elsikkerhetsområdet. Norsk Industri oppfatter
stipuleringen av gebyrkostnaden som lav, slik at den neppe vil begrense
tilfanget av kvalifisert fagkompetanse. Norsk Industri fremholder
at rimelighetsvurderingen ved beregningen av gebyret bør fremkomme
av forslaget.
Komiteen viser til
at departementet, siden begrepet «rimelig» står sentralt for vurderingen
av om et gebyr kan anses lovlig etter EØS-rettslige regler, har
funnet grunn til å innta denne begrensningen direkte i lovteksten.
Komiteenviser til
at regjeringen i sin proposisjon foreslår å innføre en hjemmel i
el-tilsynsloven for å kunne ta gebyr for behandling av saker om
godkjenning og forhåndskontroll av yrkeskvalifikasjoner innen elektroyrkene.
Komiteen viser til
at de fleste høringsinstansene mener at lovforslaget er nødvendig
og fornuftig for å kunne ivareta oppgavene og el-sikkerheten på
en effektiv måte. Det pekes på at dagens godkjenningsordning legger
beslag på store ressurser hos DSB og gir mindre ressurser til de
øvrige el-sikkerhetsområdene. Gebyret skal som hovedregel dekke
selvkost og være i tråd med EØS-reglene.
Komiteen viser til
at innføring av gebyret vil frigjøre kapasitet hos DSB som kan brukes
på andre viktige oppgaver innen el-sikkerhetsområdet.
Komiteen støtter
proposisjonen.