Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at EU er i ferd med å utarbeide et forsterket rammeverk for bærekraftig produkter i tråd med målsetningene som ble lansert i handlingsplanen for sirkulær økonomi i 2020. Regjeringen fremmet 22. mars 2024 Prop. 69 LS (2023–2024). I proposisjonen ber regjeringen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 154/2023 og 155/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av ni forordninger. I denne innstillingen behandler komiteen spørsmålet om samtykke. I Innst. 357 L (2023–2024) behandles forslaget til lovendring.

Regjeringens forslag til lov om bærekraftige produkter og verdikjeder har som formål å sikre hjemmel for en effektiv gjennomføring av dette forsterkede produktrammeverket i norsk rett. Komiteen viser til at det forsterkede produktrammeverket både innebærer nye bærekraftskrav til produktenes egenskaper (økodesign) og konkrete krav til livsløpet til syv spesifikke produktområder, herunder batterier, emballasje, elektroniske produkter m.m. Videre er det fokus på å styrke forbrukernes rettigheter og stille krav til grønne offentlig innkjøp. Komiteen viser til at hovedtrekkene i EUs handlingsplan er i tråd med føringene i Norges nasjonale strategi for sirkulær økonomi og handlingsplanen for sirkulær økonomi 2024–2025. Komiteen er positiv til utviklingen av felleseuropeiske bærekraftskrav til produkter, både for å ivareta europeisk konkurransekraft og for å lykkes med overgangen til en mer sirkulær økonomi. Komiteen vil understreke at næringslivet, særlig små- og mellomstore bedrifter, trenger god veiledning og informasjon for å håndtere de nye kravene.

Komiteen viser til at loven som foreslås er en hjemmelslov, og lovforslaget tar således ikke stilling til hvorvidt de konkrete rettsaktene er EØS-relevante eller når og hvordan de skal gjennomføres i norsk rett. Komiteen vil understreke at samtidig gjennomføring av EØS-relevante rettsakter er viktig for å sikre like markedsvilkår for norsk næringsliv, sikre næringslivets konkurranseevne og omstillingsevne, samt oppfylle Norges miljø- og klimamål. Komiteen viser til at det regjeringsutnevnte EØS-utvalget nylig lanserte sin utredning der en av anbefalingene er at etterslepet på gjennomføring av EU-regelverk som kan bidra til utslippskutt og grønn omstilling i Norge, må reduseres.

Komiteen viser til at økodesigndirektivet er gjennomført i norsk rett i økodesignforskriften, og at det over tid har foregått en utvidelse av kravene som stilles, herunder krav til holdbarhet, reparerbarhet og krav til materialgjenvinning. I desember 2023 ble det enighet i EU om en ny økodesignforordning. Komiteen viser til at høringsnotatet inneholdt forslag om å innlemme EUs økodesignforordning, som skal erstatte dagens økodesigndirektiv, som norsk lov. Komiteen merker seg at regjeringen etter en nærmere vurdering av rettsutviklingen i EU har besluttet å avvente innlemmelse av økodesignforordningen i loven, og legger opp til en trinnvis tilnærming. Komiteen viser til regjeringens begrunnelse i kap. 6.5, og mener det er viktig at regjeringen så raskt som mulig kommer tilbake med en proposisjon om gjennomføringen av økodesignforordningen i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder og samtykke til innlemmelse av økodesignforordningen i EØS-avtalen.