Selvstendig uttaksrett for far/medmor

Komiteen påpeker at etter dagens regler har en far eller medmor som har opptjent rett til foreldrepenger kun rett til å ta ut foreldrepenger i åtte uker, hvorav ti dager kan tas ut i forbindelse med fødselen uavhengig av aktivitet hos mor. Utover de åtte ukene er uttaksretten avhengig av det såkalte aktivitetskravet til mor, altså mors opptjente foreldrepenger og hva hun gjør etter fødsel, jf. folketrygdloven § 14-13.

Komiteen ser at dette ikke er i tråd med kravene etter EU-direktivet om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner, nærmere bestemt direktivets artikkel 5. Av den grunn merker komiteen seg at departementet foreslår å oppheve kravet om at mor må være i aktivitet (jobb, studier mv.) for at far skal kunne ta ut foreldrepenger, med ytterligere to uker. Departementet skriver i proposisjonen:

«Alle fedre med egen opptjening i tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, gis dermed en utvidet selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger i til sammen ti uker, der to av ukene kan tas ut i forbindelse med fødselen. Forslaget vil styrke fedres rettigheter og gi flere fedre mulighet til å være hjemme med barnet sitt lenger i tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger. Det kan bidra til å gi barn god tilknytning til begge foreldrene i første leveår.»

Særlig om kompensasjonsgrad

Komiteen viser til at forslaget innebærer å redusere nivået på kompensasjonsgraden for utbetalingen av ytelsen til 90 pst. for åtte av ukene, mens kompensasjonsgraden for de ti dagene med betalt permisjon i forbindelse med fødsel fortsatt skal være 100 pst.

Komiteen merker seg videre at reduksjonen i kompensasjonsgrad begrunnes med økonomiske prioriteringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at regjeringen med dette legger opp til å iverksette varige forskjeller i ytelser utbetalt til mødre og fedre/medmødre. Regjeringens argumentasjon kan synes å bygge på en forutsetning om at menn tjener bedre enn kvinner og derfor vil «tåle» en slik inntektsreduksjon. Flertallet viser her til at regjeringen uttaler i proposisjonen:

«Fedrene det nå vurderes å gi utvidede rettigheter til, vil i stor grad være primærforsørgeren i familiene.»

Flertallet mener at regjeringen med dette ikke tar høyde for at familier er forskjellige, og at en slik forskjell i nivået på ytelsene basert på kjønn kan slå uheldig ut, spesielt i familier hvor begge foreldre har lav inntekt og derfor vil tåle selv en marginal inntektsreduksjon dårlig. Flertallet peker på at en nyere analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser betydelige forskjeller mellom yrkesgruppene i andelen fedre som ikke tar ut foreldrepenger i det hele tatt. Blant fedrene som fikk barn i 2017, var det kun halvparten av fedrene som jobbet som tok ut foreldrepenger, mot over 90 pst. i flere av de akademiske yrkesgruppene. Flertallet er bekymret for at en forskjell i nivået på ytelsene basert på kjønn kan forsterke denne trenden.

Komiteen viser til at EU-direktivet om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner innfører minstekrav som landene må oppfylle. Det er selvsagt tillatt å ha gunstigere bestemmelser enn det som følger av direktivet.

Komiteen viser videre til at det i direktivets artikkel 8 oppstilles visse krav til hvilket nivå det bør være på ytelsene i permisjonstiden. Artikkel 8 nr. 2 regulerer fedres rett til ti dagers permisjon i forbindelse med fødselen. Denne ytelsen skal tilsvare nivået for sykepenger i medlemsstaten. Etter artikkel 8 nr. 3 gis medlemsstatene en større skjønnsmessig frihet til å fastsette nivået på ytelsen når det gjelder foreldrenes rett til fire måneders permisjon, men nivået skal være slik at det stimulerer til uttak av slik permisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er skuffet over at regjeringen benytter denne skjønnsmessige friheten til å lage en ordning hvor fedre, i motsetning til mødre, må tåle en inntektsreduksjon i størsteparten av foreldrepengeperioden. Flertallet mener at regjeringen undervurderer hvor lite som skal til for at måten man innretter denne ytelsen på, stimulerer til mindre uttak av fedrepermisjon. Det er etter flertallets mening verdt å stille spørsmål ved om man med dette forslaget er i samsvar med direktivet man nå implementerer.

Flertallet viser i den forbindelse til en kvalitativ studie fra 2017, som avdekker to hovedbegrunnelser for at fedre ikke tar ut hele eller deler av fedrekvoten. Den første av hovedbegrunnelsene er opplevd risiko når det gjelder tilknytning til jobb, inntekt og karriere. Den andre er problemer knyttet til Nav. I studien fant forskerne ingen indikasjoner på at begrenset permisjonsbruk handler om negative holdninger til fedrekvote eller tradisjonelle holdninger til farsrollen, verken blant fedre med høyere utdanning eller blant fedre uten høyere utdanning. Flertallet mener at regjeringen i større grad bør ta innover seg at valgene foreldre tar når de skal ta ut foreldrepermisjon, ofte er knyttet til økonomi.

Komiteen viser til at Grunnloven § 98 sier at ingen skal usettes for usaklig forskjellsbehandling. EMK artikkel 14 gir også krav på beskyttelse mot diskriminering på grunn av kjønn. Det samme gjør likestillingsloven. I likestillingsloven § 6 er det forbud mot å diskriminere på grunn av kjønn. Komiteen mener at forskjellen i nivået på ytelsen utelukkende på bakgrunn av kjønn er å anse som direkte forskjellsbehandling etter likestillingsloven § 7, fordi fedre og medmødre «behandles dårligere enn andre blir […] i en tilsvarende situasjon», hvor «andre» i dette tilfelle er mødre.

Komiteen viser til at forskjellsbehandling etter likestillingsloven § 9 likevel vil være lovlig dersom den enten har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet eller ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Komiteen mener at rene økonomiske prioriteringer vanskelig kan sies å være et saklig formål. Komiteen mener at forskjellsbehandlingen heller ikke er nødvendig for å oppnå formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at dette utelukkende er et spørsmål om økonomiske prioriteringer fra regjeringens side. Flertallet mener også at forskjellsbehandlingen kan være uforholdsmessig inngripende overfor familier med anstrengt økonomi.

Flertallet viser til at regjeringen i proposisjonen sier følgende:

«Ulempene ved å utsette gjennomføringen vurderes som større enn fordelene. […] Nivået på utbetalingen sikrer at disse fedrene beholder størsteparten av inntekten sin når de tar ut foreldrepenger, og vurderes derfor å være på et nivå som stimulerer til uttak av permisjon.»

Flertallet mener at dette er en uvanlig svak begrunnelse for å iverksette en varig forskjellsbehandling av fedre og medmødre.

Flertallet viser til at regjeringen mener at det eneste alternativet til reduksjon i ytelsen er å utsette innføringen av de siste to ukene med selvstendig uttaksrett for fedrene til en framtidig fullfinansiering er på plass.

Flertallet viser til brev fra statsråd Toppe til komiteen datert 15. mai 2024. Brevet er vedlagt innstillingen. Her opplyser statsråden om følgende:

«Arbeids- og velferdsdirektoratet meiner at ein auke i kompensasjonsgraden til 100 prosent for dei åtte vekene også vil kunne gjennomførast frå 2. august. Direktoratet viser til at dette ikkje vil gi meirutgifter i 2024, mens det i 2025 og frå 2026 vil gi meirutgifter på hhv. 31 og 92 mill. kroner i året. Vidare vil ein auke i kompensasjonsgraden til 100 prosent for desse vekene gi reduserte driftskostnader i direktoratet til grovt rekna 3 mill. kroner i året.»

Slik komiteen ser det, finnes det ikke grunnlag for å si at det er umulig å innrette seg etter direktivet, å innføre to uker med selvstendig uttaksrett med full kompensasjonsgrad, allerede inneværende år. Full kompensasjonsgrad vil ikke bare stimulere flere fedre og medmødre til å ta ut permisjon og foreldrepenger fra august i år og ut året, men sikre at foreldrepengeordningen i fremtiden ikke vil være en ordning som forskjellsbehandler fedre og medmødre på et usaklig grunnlag.

Komiteen støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om redusert kompensasjonsgrad. Det forutsettes at full kompensasjonsgrad også videreføres i påfølgende år, og at regjeringen foreslår nødvendige bevilgninger til dette i kommende budsjettproposisjoner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 14 S (2023–2024), hvor dette medlem foreslo å sikre fedre og medmødre fullverdig selvstendig uttaksrett ved at fars uttaksrett av foreldrepenger ikke påvirkes av aktivitetskrav til mor. Dette medlem viser også til at det i innstillingen, i tråd med Venstres alternative statsbudsjett for 2024, ble lagt inn 359 mill. kroner til fullfinansiering, med innføringstidspunkt 1. januar 2024.