Barne- og familiedepartementet
legger i proposisjonen fram forslag til endringer i foreldrepengeordningen
som er regulert i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
kapittel 14 om ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon, for
å gjennomføre krav i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1158 20. juni
2019 om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og
omsorgspersoner og om oppheving av rådsdirektiv 2010/18/EU (heretter
kalt «direktivet»), i norsk rett.
Forslaget til lovendringer er en tilpasning
i foreldrepengeordningen for å ivareta kravene i direktivet om at far
skal ha en individuell rett til to måneders betalt foreldrepermisjon,
i tillegg til ti dagers betalt permisjon i forbindelse med fødsel.
Departementet foreslår å oppheve kravet om at mor må være i aktivitet
(jobb, studier mv.) for at far skal kunne ta ut foreldrepenger,
med ytterligere to uker. Alle fedre med egen opptjening i tilfeller
der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, gis dermed en
utvidet selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger i til sammen
ti uker, der to av ukene kan tas ut i forbindelse med fødselen.
Departementet understreker at aktivitetskravet
utover dette blir beholdt, og vil gjelde som tidligere. Det betyr
at far står fritt til å ta ut mer enn ti uker permisjon dersom han
ønsker det, men aktivitetskravet vil gjelde, og mor må gå ut i arbeid,
studier mv. for at far skal kunne ta ut foreldrepenger.
Forslaget vil styrke fedres rettigheter og gi
flere fedre mulighet til å være hjemme med barnet sitt lenger i
tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger. Det
kan bidra til å gi barn god tilknytning til begge foreldrene i første
leveår.
På bakgrunn av økonomiske prioriteringer, foreslås nivået
på kompensasjonsgraden for utbetalingen av ytelsen redusert til
90 pst. for åtte av ukene, mens kompensasjonsgraden for de ti dagene
med betalt permisjon i forbindelse med fødsel, fortsatt skal være
100 pst. De nødvendige bevilgningsendringene er gjennomført, jf.
Prop. 1 S (2023–2024) Barne- og familiedepartementet. Lovforslaget
følger opp budsjettvedtaket.
I proposisjonen har departementet gjort nærmere rede
for sin vurdering av nivået på kompensasjonsgraden, og også om dette
kan være i konflikt med ulike diskrimineringsgrunnlag på grunn av
forskjellsbehandling mellom mor og far og ulike grupper av fedre
i de tilfellene der det bare er far som har opptjent rett til foreldrepenger.
Direktivet er EØS-relevant og ble ved EØS komiteens
beslutning nr. 74/2024 15. mars 2024 innlemmet i EØS-avtalens vedlegg
XVIII. Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever endringer
i folketrygdloven, og beslutningen er derfor gjort med forbehold
om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.
Departementets forslag om Stortingets samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 74/2024 15. mars
2024 om å innlemme direktivet i EØS-avtalen behandles i en separat
innstilling.