Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at gebyret for forliksklage og gebyret for forkynnelse
av betalingsoppfordring etter konkursloven § 63 er knyttet til rettsgebyret
(R) og beregnes utfra fastsatte multiplikatorer.
Komiteen viser til
proposisjonen der regjeringen, i tråd med Stortingets budsjettvedtak
for 2024, foreslår å justere multiplikatorene, slik at gebyrene
tilsvarer de gjennomsnittlige kostnadene staten har ved å produsere
de aktuelle tjenestene i tråd med prinsippet om selvkost. Begge
multiplikatorene har vært uendret siden 1. januar 2022.
Komiteen viser til
at det i proposisjonen også er foreslått en retting i rettsgebyrloven
§ 10 første ledd nr. 6 for å bringe ordlyden i samsvar med gjeldende
rett, jf. husstandsfelleskapsloven § 3 a, slik at gebyrfritaket
omfatter samboere og tidligere samboere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
har fremmet forslag om å øke rettsgebyrene for forliksklage. Disse medlemmer er enige med høringsinstansene
som mener at 44 pst. er en for stor økning, som kan føre til at
færre tar sine saker til forliksrådet. Dette må også sees i lys
av at inkassobransjen i 2020 ble pålagt å halvere sine salær.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at rettsgebyrets økning er på nivå med konsumprisindeksen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at alle
skal ha lik tilgang til rettssystemet. Disse
medlemmer er derfor prinsipielt skeptiske til økningen. I
likhet med Finans Norge, Finansforbundet, Oslo forliksråd, Rettspolitisk
forening og Jussbuss frykter disse medlemmer at
de foreslåtte endringene vil gjøre at mange lar være å hevde sin
rett fordi det er for økonomisk kostbart. Disse medlemmer er
skeptiske til at satsen gradvis økes til 1,54 ganger rettsgebyret.
Dette er en sum tilsvarende 1 966 kroner. For noen er det nok til
å skape en barriere, mens for andre er det knapt merkbart. Disse medlemmer mener at grunnlaget for
fritak for rettsgebyret er for snevert, og mener dette burde vært
utvidet. Disse medlemmer ser behovet
for å finansiere ordningen for inneværende år og at dagens system
bygger på et slikt system, men mener selv med en justering av dagens
sats at det er behov for en grundigere vurdering av ordningen.
Disse medlemmer viser
til at retten til en rettferdig rettergang er en rettighet som følger
av blant annet EMK artikkel 6. Når gebyrer blir en barriere for
mennesker som er økonomisk vanskeligstilte, bidrar det til å svekke
tilgangen til rettssystemet. Det er derfor problematisk at departementet
ikke i tilstrekkelig grad har vurdert andre hensyn enn finansiering
av tjenesten. Det bør foretas en grundig vurdering av hvilke konsekvenser
dette har for partene som er involvert i en sak i forliksrådet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om det er behov for unntak for rettsgebyret for økonomisk vanskeligstilte
personer og vurdere om å legge prinsippet om selvkost vilkårsløst
til grunn er i samsvar med retten til rettferdig rettgang etter
EMK artikkel 6.»