Innledning

Stortinget vedtok 1. juni 2022 en rekke endringer i Grunnloven, herunder endring av Grunnlovens bestemmelser om behandling av klager på valg, jf. Innst. 411 S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og Grunnlovsforslag 11 (2019–2020) om endringer av Grunnloven §§ 14, 50, 53 til 64, 71 og 72 (Valglovutvalgets forslag i NOU 2020 :6 Frie og hemmelige valg – ny valglov).

Stortinget behandlet 8. desember 2022 innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnevning av riksvalgstyre for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026. Stortinget valgte Jette F. Christensen, Jan Petersen, Ørnulf Røhnebæk (leder), Kristel Heyerdahl og Aksel-Bernhard Berggren som medlemmer til styret. Som varamedlemmer for Jette F. Christensen og Jan Petersen valgte Stortinget Eva Lian og Finn Egil Holm. Som varamedlemmer for Ørnulf Røhnebæk, Kristel Heyerdahl og Aksel-Bernhard Berggren valgte Stortinget Lars Magnus Bergh, Anne Cathrine Haug-Hustad og Lisa Elin Rosendal Bech.

Riksvalgstyret fungerer i fire år fra og med 1. januar 2023, men vil ikke få oppgaver før til stortingsvalget 2025.

Stortinget vedtok ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer 12. juni 2023. Loven trådte i kraft 1. mai 2024, og det følger av § 4-1 sjette ledd at Stortinget fastsetter godtgjørelsen til medlemmene i riksvalgstyret.

Riksvalgstyret skal etter valgloven godkjenne valg til fylkesting og valg til kommunestyrer og behandle klager på alle valg, med unntak av klager på Stortingets vedtak om gyldigheten av valget, som skal bringes inn for Høyesterett.

Presidentskapets merknader

Riksvalgstyret har tidligere vært oppnevnt av Kongen. Stortingets administrasjon har fått opplyst fra Kommunal- og distriktsdepartementet at medlemmene av styret har fått utbetalt godtgjørelse for sitt arbeid i tråd med reglene for godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg, som fremgår av Statens personalhåndbok. Reglene inneholder blant annet veiledende satser og nærmere bestemmelser om utbetaling av godtgjørelse.

Presidentskapet foreslår at Stortinget fastsetter at medlemmene i riksvalgstyret får godtgjørelse i tråd med de veiledende satsene for utvalgsgodtgjørelse i staten.

Det følger ellers av valgloven § 4-1 femte ledd at Kommunal- og distriktsdepartementet oppnevner et sekretariat som er uavhengig i sitt arbeid med å forberede saker for riksvalgstyret. Budsjettansvaret for riksvalgstyret ligger også i Kommunal- og distriktsdepartementet. Presidentskapet legger derfor til grunn at utbetaling av godtgjørelse administreres av departementet, og at departementet kan treffe de beslutningene vedørende omfang, utbetaling, tapt arbeidsinntekt mv. som etter reglene er lagt til vedkommende fagdepartement.

Presidentskapet har også vurdert alternativet med å fastsette en fast årlig godtgjørelse, eventuelt med mulighet for tilleggsgodtgjørelse dersom arbeidsmengden blir vesentlig større enn forventet. Dette vil innebære en enklere ordning med mindre administrasjon. Samtidig finner presidentskapet det vanskelig å fastsette riktig nivå på en slik fast godtgjørelse i denne første perioden, ettersom styret har nye oppgaver og man derfor ikke uten videre kan ta utgangspunkt i tidligere styres tidsbruk. Tidsbruken vil også kunne variere betydelig fra et år til annet ettersom riksvalgstyret vil ha betydelig høyere aktivitet i valgår enn i mellomliggende år. Dersom erfaringene skulle tilsi at det er mer hensiktsmessig med en ordning helt eller delvis basert på en fast godtgjørelse, kan presidentskapet se på modell for godtgjørelse på nytt.