1.3.5 Departementets vurdering
Departementet er enig i utvalgets prinsipielle
vurdering av at valgresultater ikke skal være kjent så lenge valget
pågår. At valgresultater skal være hemmelige frem til valget er
avsluttet, er et sentralt prinsipp for demokratiske valg og er begrunnet
i at velgere ikke skal kunne bli påvirket av valgresultater før
de avgir sin stemme. Informasjonen om foreløpige valgresultater
er derfor taushetsbelagt informasjon så lenge valget pågår. Departementet
er enig med utvalget i at det er uheldig at det har eksistert en
praksis som gir medier tilgang til valgresultater før valglokalene
stenger, uten at praksisen har vært hjemlet i lov eller forskrift.
Departementet deler også utvalgets vurdering
av at det med tiden har blitt vanskeligere å sette en klar avgrensning
av hvilke medier som bør kunne få tilgang til valgresultater, og
hvilke som ikke bør få det. Valgdirektoratet har retningslinjer
for hvilke medier som kan inngå avtale med direktoratet om tilgang,
men opplever at det er stadig mer krevende å håndtere avgrensningen
og vurdere hvilke medier som kvalifiserer til å få slik tilgang.
Departementet er også kjent med at informasjonen om valgresultater
deles innad i mediekonsern, og at antallet medier som har tilgang
til informasjonen, derfor er langt høyere enn antall inngåtte avtaler
skulle tilsi.
At det har blitt vanskeligere å håndtere ordningen, handler
blant annet om at medielandskapet har endret seg og blitt mer fragmentert,
både når det gjelder antallet medier og hvilke typer medier som
finnes. Det har også vokst frem ulike «alternative» medier og profesjonaliserte
blogger, som ikke nødvendigvis følger pressens etiske regelverk,
men som likevel kan hevdes å være en del av sekkebetegnelsen «pressen».
Slike aktører kan følgelig også hevde å ha interesse av å kjenne
til valgresultater på samme vilkår som tradisjonelle medier. Departementet
vil understreke at ansatte i mediene også er velgere, og dersom
mange medier får tilgang, vil det innebære at mange velgere får
kunnskap om faktiske valgresultater mens valget enda pågår, selv
om resultatene ikke er tilgjengelig for den øvrige allmennheten.
Departementet har gått grundig gjennom innspillene
som er løftet frem i høringen, og mener at det er grunnleggende
viktig i et demokrati som det norske at politiske hendelser, og
i særlig grad valg, dekkes av frie og uavhengige medier. Valg har
stor allmenn interesse, og det er en forventning blant seere og
lesere om at mediene raskt skal kunne opplyse om valgresultatet
når dette er klart. Det er derfor viktig at valgmyndighetene legger
til rette for at mediene på en enkel og effektiv måte kan rapportere
om valgresultatene. At mediene er i stand til å rapportere om valgresultatet
på en god måte, er viktig for at velgerne skal kunne ha tillit til
både valggjennomføring og valgresultat. Departementet har forståelse
for at praksisen som har eksistert, har gitt mediene gode muligheter
til å forberede sendinger og dekning av valgresultater.
På den andre siden vil departementet vise til
at det ikke er kjent med at det er noen andre land som gir mediene
tilgang til valgresultater forholdsvis lenge før valglokalene stenger.
Dette gjelder også i høykvalitetsdemokratier som de andre nordiske
landene, og departementet mener derfor at tilgang til valgresultatet
før valglokalene stenger, ikke reelt sett er nødvendig for
å dekke valg på en god måte.
Andelen forhåndsstemmer har økt betydelig, og ved
de siste valgene har forhåndsstemmene utgjort rundt halvparten av
alle avgitte stemmer. Da praksisen ble innført, var denne andelen
vesentlig lavere. De foreløpige valgresultatene det har blitt gitt
tilgang til ved de siste valgene, gir altså mye mer informasjon
enn hva tilfellet var tidligere. Departementet mener dette har betydning
for vurderingen som skal gjøres, og at denne utviklingen tilsier
at et slikt brudd mot prinsippet om hemmelig valg bør begrunnes
bedre.
I høringen pekes det på at tidlig tilgang bidrar
til å redusere faren for feil i rapporteringen av valgresultater. Departementet
peker på at det er én offisiell kilde til valgresultater på valgkvelden,
valgresultat.no. Direktoratet har også en egen løsning for tilgang
til resultater for media. Media får mulighet til å forhåndsteste
overføringer av data, og det er mulig å bestille særskilte uttrekk
og sammenstillinger av grunndata. Denne resultatløsningen gir etter
departementets vurdering mediene et godt grunnlag for å dekke valget.
Både på valgresultat.no og i overføringen til mediene oppdateres
valgresultater fortløpende ettersom kommunene rapporterer inn stemmetall,
frem til opptellingen er avsluttet i alle kommuner. Departementet
ser dermed ikke at en avvikling av praksisen med tidligere tilgang
til valgresultater for mediene vil medføre økt risiko for feil i
rapporteringen.
At det har vært få brudd på sperrefristen for
publisering, trekkes frem både av mindretallet i utvalget og i høringen.
Departementet er enig i at de bruddene som har skjedd, fremstår
som uoverlagte og ikke tyder på at ordningen har blitt misbrukt.
Departementet mener imidlertid at dette i seg selv ikke er god nok
grunn til å videreføre den praksisen som har eksistert. Når det
har vært tilfeller med publisering så lenge som over én time før
sperrefrist, understreker det at en slik praksis er sårbar både
for feil og misbruk som potensielt kan ha direkte innvirkning på
valgresultatet. Med et stort antall medier som får tilgang til valgresultatet
på forhånd, vil det alltid være en risiko for slike hendelser, og
selv om brudd på sperrefristen er uintenderte handlinger kan konsekvensen
likevel være stor.
Både av valglovutvalgets mindretall og i høringen pekes
det på at medieansvarsloven kan benyttes for å avgrense tilgang,
slik at det kan gis tilgang til medier som faller innenfor medieansvarslovens
virkeområde. Departementet har vurdert dette, men mener at en slik avgrensning
ikke vil bidra til noen reduksjon i antallet medier som kan få tilgang.
Medieansvarslovens virkeområde er svært bredt, slik at det åpner
opp for at en enda større krets av medier kan få tilgang. Det vil
også være behov for en skjønnsmessig vurdering av hvilke medier
som faller inn under denne avgrensningen, på samme måte som det
også med de gjeldende retningslinjene må gjøres skjønnsmessige vurderinger.
Departementet mener derfor at medieansvarsloven ikke er egnet som
en avgrensning av tidlig tilgang til valgresultater, fordi den ikke
bidrar til å løse utfordringen med at tilgangen gis til svært mange,
og den sier heller ikke noe om det faktiske behovet for tilgang.
Når staten utformer ordninger som retter seg
mot mediene, legges det et likebehandlingsprinsipp til grunn, begrunnet
i at staten ikke skal påvirke konkurransen mellom mediene, og i
et ønske om mediemangfold. Departementet har vurdert om det er andre
avgrensninger enn medieansvarsloven som kan være relevante, blant
annet om det kan gis tilgang til allmennkringkastere, ettersom disse
når svært bredt ut med sin valgdekning gjennom direktesendte tv-sendinger.
Det kan også tenkes at behovet for å forberede den typen direktesendinger
som allmennkringkasterne har på valgkvelden, er av en annen karakter
enn øvrige mediers behov. Departementets vurdering er at det ikke
er noen avgrensninger som både ivaretar hensynet til likebehandling
og samtidig gir en klar reduksjon i antallet medier som kan få tilgang.
Dersom noen medier får særlige fordeler, for eksempel medier som
er eid av eller har allmennkringkasteravtale med staten, innebærer
det en forskjellsbehandling som kan svekke tilliten til at valgdekningen
er politisk uavhengig.
Departementets vurdering er at det ikke er forsvarlig
å opprettholde en ordning som medfører risiko for at valgresultater
gjøres kjent mens valget fortsatt pågår. At det er eksempler på
brudd på sperrefristen, selv om disse er mindre og uintenderte,
viser at slike ordninger er sårbare. At det ikke er noen tilsvarende
praksis i noen andre land, underbygger at tidligere tilgang ikke
er en forutsetning for å kunne formidle valgresultater til befolkningen
på en god måte.
Departementet mener at en prinsipiell tilnærming til
spørsmålet taler for at ingen medier gis tilgang til valgresultater
før valglokalene stenger klokken 21 på valgdagen. Dette sikrer både
hensynet til hemmelig valg og likebehandling av mediene. En slik
konklusjon vil også være i tråd med valglovutvalgets vurdering av
spørsmålet, hvor de peker på at utgangspunktet må være at valgresultatet
skal være hemmelig frem til valglokalene stenger.
De ulike avgrensningene som er vurdert, viser
etter departementets vurdering at det ikke er mulig å finne en avgrensning
som ivaretar det grunnleggende hensynet til at valgresultatet skal
være hemmelig, og som samtidig kan gi medier anledning til å benytte
informasjon om faktiske valgresultater i sine forberedelser av valgdekningen.
Med unntak av alternativet som avgrenser tilgang til
kun allmennkringkastere, favner andre alternativer svært bredt,
det vil si at de åpner for at potensielt svært mange medier gis
tilgang til valgresultater. For eksempel vil også en avgrensning
som tar utgangspunkt i medieansvarsloven, kreve at det fortsatt
utøves skjønn for å vurdere om enkeltmedier faller innenfor ordningen
eller ikke. Etter departementets vurdering vil det dermed fortsatt
være potensielt svært mange som har tilgang til å se valgresultater
før valglokalene stenger. Det vil, som også valglovutvalget omtaler,
være i strid med prinsippet om at valgresultater skal være hemmelig
så lenge valget pågår.
Departementet foreslår derfor at det tas inn
et forbud i valgloven mot å gi ut informasjon om valgresultater
før klokken 21 på valgdagen. Forbudet vil innebære en avvikling
av den praksisen som har eksistert, og vil omfatte både nasjonale
valgmyndigheters og kommuners mulighet til å gi ut informasjon om
resultater før klokken 21 på valgdagen. Etter departementets vurdering
er det den eneste løsningen som både ivaretar prinsippet om hemmelig
valg og sikrer at alle medier kan dekke valget på like vilkår.
Departementet vil understreke at selv om det
foreslås at det ikke skal gis tilgang til faktiske valgresultater før
valglokalene stenger, skal Valgdirektoratet fortsatt tilby tjenester
som gir mediene gode muligheter til å rapportere om valgresultatene
fortløpende fra klokken 21. Mediene vil fortsatt ha tilgang til
grunnlagsdata som inneholder geografi og informasjon om kandidater,
og mulighet til å forhåndsteste overføringer av data før klokken
21 på valgdagen.