Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita
Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Representantforslag 112 S (2023–2024) om
en ferdigbehandling av Nasjonal ramme for vindkraft. Komiteen viser til at statsråd Terje
Aasland har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 5. april
2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det forventede kraftbehovet
har økt betydelig de siste par årene. Flertallet mener
at rikelig tilgang til ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn
for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger.
Det er derfor behov for økt kraftproduksjon, mer utbygging av nett
og mer effektiv bruk av energien vi allerede har. Flertallet mener
vindkraft på land er en av flere aktuelle energiformer som kan bidra
til å dekke behovet for mer kraft. Flertallet legger
til grunn at forvaltningen bygger videre på det faglige grunnlaget
som ble utarbeidet i Forslag til nasjonal ramme for vindkraft i
2019, når nye konsesjoner om vindkraft nå kommer til behandling,
og at det brede faglige arbeidet som ble utført den gangen, kommer
til nytte. Flertallet viser i den forbindelse
til at den nasjonale rammen for vindkraft baserte seg på 21 underrapporter
som gjennomgikk ulike problemstillinger knyttet til vindkraftutbygging
på land og belyste viktige verdier som må ivaretas, som naturhensyn,
vindforhold, hensyn til samiske interesser og lokaldemokrati.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker
at Norge under Parisavtalen har tatt på seg en forpliktelse til
å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. innen 2030
sammenlignet med nivået i 1990. I 2019 inngikk Norge en juridisk
forpliktende avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet
for 2030. Norges klimamål for 2050 er å redusere utslippene med
minst 90–95 pst., og Norge vil dermed fjerne mer klimagasser fra
atmosfæren enn vi slipper ut.
Disse medlemmer påpeker
at mer fornybar energi er avgjørende for å nå klimamålet og holde
global oppvarming ned mot 1,5 grad. Fornybar energi har et mye lavere
klimaavtrykk enn fossil energi som olje, kull og gass. Samtidig
er bruk av elektrisitet langt mer energieffektivt enn fossil energibruk.
Likevel trengs det mer fornybar energi fordi elektrisitet tas i
bruk i stadig større omfang til blant annet transport, næringsliv
og industri.
Disse medlemmer vil
understreke at en nasjonal ramme for vindkraft kan være et nyttig
verktøy for å stadfeste hvilke områder som er uaktuelle for vindkraft. Disse medlemmer har merket seg at det
nå utredes og foreslås mange vindkraftprosjekter, blant annet i Finnmark,
som ligger utenfor de grensene som ble skissert i NVEs forslag til
nasjonal ramme.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort behov
for ny kraft i årene fremover, og at det gjerne fremheves at bygging av
mer vindkraft på land vil være det fremste bidraget til en raskere
kraftutbygging. Disse medlemmer viser imidlertid
til at det er et høyt konfliktnivå knyttet til bygging av vindkraftanlegg
på land, noe som har gjort det nødvendig å gi kommunene større innflytelse
i prosessen. Disse medlemmer mener det
var svært viktig å få på plass en bred enighet i Stortinget ved behandlingen
av vindkraftmeldingen, Meld. St. 28 (2019–2020), om å flytte behandlingen
av vindkraft på land fra energiloven til plan- og bygningsloven
og slik styrke makten til lokaldemokratiet. Disse
medlemmer viser til at de nødvendige endringene i plan- og bygningsloven
og energiloven ble vedtatt våren 2023 i forbindelse med behandlingen
av Prop. 111 L (2022–2023) Endringer i energiloven og plan- og bygningsloven
(vindkraft på land). Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg la til side Forslag til nasjonal rammeplan
for vindkraft, utarbeidet av NVE, etter motstand fra blant annet
mange kommuner. Disse medlemmer viser
videre til at godkjenning av vindkraftverk nå er en kommunal beslutning,
og at det er flere vindkraftprosjekter som er under planlegging
og behandling. Disse medlemmer ser ikke
hvordan en regjeringsbehandling og en påfølgende stortingsbehandling
av NVEs rammeplan skrevet i 2019 vil kunne bidra til bedre og raskere
kommunal saksbehandling.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at behovet for fornybar energi og raske klimakutt har økt i
årene etter at rammeplanen for vindkraft ble lagt til side av regjeringen
i 2019. Disse medlemmer vil samtidig
peke på at behovet for sterkere naturvern og mer naturvennlig arealpolitikk
har økt i samme periode. Høsten 2022 signerte Norge Kunming-Montreal-rammeverket
for naturmangfold (naturavtalen), som forplikter landene til å beskytte
30 pst. av sin natur innen 2030 og sette i gang restaurering av 30
pst. av forringet natur. Disse medlemmer vil peke
på at denne banebrytende naturvernpolitiske forpliktelsen krever
store endringer i måten man bruker naturarealer på, og at endringen
må skje raskt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
derfor at en eventuell gjenopptakelse av nasjonal ramme for vindkraft
må skje innenfor rammene av en mye strengere naturvernpolitikk enn
den politikken som ble ført da rapporten ble sendt på høring i 2019. Mange
vindkraftprosjekter ble i denne perioden bygget i urørte områder
og med svært store terrenginngrep og konsekvenser for nærmiljø og
friluftsliv. Disse medlemmer mener regjeringen
må legge til grunn at det skal føres en restriktiv politikk for
vindkraft på land, der naturverdier, friluftsliv og hensynet til
reindriftsnæringen prioriteres. Dette må også gjelde innenfor områder som
pekes ut som best egnet innenfor en eventuell ny nasjonal ramme
for vindkraft. Framtidige vindkraftkonsesjoner på land må forbeholdes
områder med eksisterende inngrep og infrastruktur og ikke redusere områder
med urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier. Disse medlemmer viser til at Energikommisjonen
peker på at «nærvind», vindkraft ved eksisterende infrastruktur,
kan være en vei å gå.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at vindkraft
er en viktig fornybar energikilde der Norge har særlig gode ressurser
på land og til havs. Samtidig har vindkraft også negative konsekvenser
og må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier. Disse medlemmer er opptatt av at utbygging
av vindkraft på land skal ta hensyn til både natur, dyreliv, reindrift
og kommunale vedtak. Samtidig må det, der det bygges ut, foreligge
en plan for tilbakeføring av områdene til natur når vindkraftverkene
eventuelt avvikles. Disse medlemmer understreker
at saksbehandlingen må ta hensyn til samiske interesser og kommunale
beslutninger.
Disse medlemmer vil
peke på at Norge har noen av Europas beste vindressurser, og i Meld.
St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030
står det at det skal legges til rette for langsiktig utvikling av
lønnsom vindkraft i Norge. I dag er Norges kraftsystem dominert
av fleksibel vannkraft. Vann- og vindkraft er fornybare energikilder
som utfyller hverandre godt, siden det kan spares vann i magasinene
når det er gode vindforhold, og brukes vannkraft når det ikke blåser.
Ren, fornybar energi er dessuten en handelsvare Norge har betydelige
inntekter fra.
Disse medlemmer understreker
at vindkraft på land sammen med solenergi kan realiseres relativt
raskt sammenlignet med en del andre fornybare energikilder, som
vindkraft til havs. NOU 2023:3 Mer av alt – raskere – Energikommisjonens
rapport påpeker at vindkraft på land kan spille en sentral rolle
for å opprettholde eller styrke kraftbalansen frem mot 2030.
Disse medlemmer viser
til at det er blitt gjort en rekke endringer i reguleringene for
vindkraft på land de siste fem årene. I 2020 ble det gjort endringer
i konsesjonsprosessen, som blant annet innebar en skjerping av tidskravene
i konsesjonsbehandlingen. Fra 1. juli 2023 er det krav om områderegulering
for vindkraftverk, noe som innebærer krav om områderegulering etter
plan- og bygningsloven for konsesjonspliktige vindkraftanlegg på
land. Disse medlemmer påpeker at hensikten
med endringen var å gi kommunene mer kontroll over en eventuell
utbygging samt å øke involveringen fra interessegrupper og lokalsamfunn
i disse prosessene. Fra 1. januar 2024 ble det innført grunnrenteskatt
på landbasert vindkraft med en effektiv skattesats på 25 pst.
Disse medlemmer viser
til behovet for raskere saksbehandling av konsesjoner for fornybar
energi i Norge, en raskere vei enten det er til ja eller nei til
utbygging av fornybar energi. Gjennom det reviderte fornybardirektivet
og REPowerEU (EUs plan for å bli hurtig uavhengig av fossilt brensel
fra Russland) har EU lagt til grunn at medlemsland skal identifisere
land- og sjøområder som er nødvendige for installasjon og produksjon av
fornybar energi for å nå 2030-målet, og komme med konkrete planer
for disse områdene. Dette skal være områder der det antas at miljøvirkningene
av fornybar energiproduksjon ikke er vesentlige. Forslagsstillerne mener
Norge må innlemme EØS-relevante regelverk på klima-, energi- og
miljøfeltet snarest mulig og senest innen ett år etter vedtak i
EU.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at NVEs rapport Forslag til nasjonal ramme
for vindkraft (1. april 2019) møtte en enorm folkelig motstand da
den ble lansert, noe som førte til at det ble satt en nødvendig midlertidig
stans for konsesjonsbehandling av vindkraft i Norge. Dette medlem mener at det ble lagt opp
til en storstilt vindkraftutbygging med store konsekvenser for natur
og friluftsliv som Norge ikke trengte.
Dette medlem mener
at Norges behov for nok utslippsfri energi kan løses på andre og
mer naturvennlige måter enn en storstilt utbygging av vindkraft
på land. Norge har allerede et betydelig fornybart kraftoverskudd, som
bør utnyttes bedre enn i dag.
Dette medlem merker
seg at forslagsstillerne tar til orde for å innføre EU-direktiver
som vil kreve at Norge gjør om på lovverk og konsesjonsprosesser
for enklere å bygge ut vindkraft i norsk natur. Dette
medlem mener at gode og grundige konsesjonsprosesser er svært viktig
for demokratiet og ikke er noe som bør lempes på. Dette
medlem mener at konsekvensen av å innføre strenge tidsfrister
for konsesjonsbehandling nødvendigvis vil føre til at utredningene
blir dårligere og ikke tilstrekkelig hensyntar konsekvensene for
naturen.
Dette medlem viser
også til at det i dag planlegges for vindkraftutbygging i stor skala,
utenfor grensene til nasjonal ramme for vindkraft. Dette skjer særlig
i Finnmark, hvor regjeringen har lagt opp til en prosess for omfattende
vindkraftutbygging for å sikre nok kraft til elektrifisering av
Hammerfest LNG på Melkøya.
Dette medlem viser
til en artikkel på energiwatch.no fra 5. september 2023, som viser
at de konsesjonssøkte vindkraftprosjektene i Finnmark alle ligger utenfor
områdene omtalt som mest egnet i Forslag til nasjonal ramme for
vindkraft. Dette medlem mener dette
understreker at vindkraftutbyggingen i Norge i liten grad har tatt
hensyn til natur og miljø, og at videre planlagt utbygging av vindkraft
heller ikke ser ut til å ta tilstrekkelig hensyn til dette.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Olje- og energidepartementet i forbindelse
med Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot
2030 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å
utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Rapporten
ble lagt fram i 2019 og ga forslag til føringer og prioriteringer
for utbygging av vindkraft i Norge. 13 områder ble utpekt som best
egnet for ny vindkraftutbygging.
Dette medlem viser
til at den nasjonale rammen for vindkraft baserer seg på 21 underrapporter
som gjennomgår ulike problemstillinger knyttet til vindkraftutbygging
på land. Dette medlem mener at NVEs
rapport fra 2019 er faglig godt fundert og belyser viktige verdier
og faktorer som må ivaretas, som naturhensyn, vindforhold, hensyn
til samiske interesser og lokal medvirkning.
Dette medlem påpeker
at en rekke nye vindkraftprosjekt på land nå er under planlegging
og konsesjonsbehandling. I lys av de økende behovene for fornybar
energi samt behovet for å beskytte regionale og nasjonale naturverdier
mener dette medlem at denne rapporten
bør ferdigbehandles i Stortinget. Dette medlem mener
behandlingen av Forslag til nasjonal ramme for vindkraft vil bidra
til bedre saksbehandling og en mer forutsigbar konsesjonsbehandling
av forslag om nye vindkraftprosjekter.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fullføre
behandlingen av Forslag til nasjonal ramme for vindkraft, som Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) la frem i 2019, og legge denne frem for
Stortinget.»