Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 113 S (2023–2024) om innføring av et årlig mål for reduksjon av avskoging i Norge. Komiteen viser til at statsråd Andreas Bjelland Eriksen har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 5. april 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at skog dekker omtrent 37 pst. av Norges landareal og er det økosystemet og den naturtypen som er hjem for flest arter, og flest truede arter, i Norge. Skogen leverer viktige økosystemtjenester og råvarer til samfunnet, og skogbruket er en viktig næring og arbeidsplass.

Komiteen har merket seg at avskoging defineres som permanent menneskeskapt endring av skog til en annen arealkategori. I Norge omfatter avskoging i hovedsak overgangen fra skog til andre kategorier som bebyggelse, infrastruktur, beite og jordbruk. Komiteen har merket seg at til sammen 1 800 000 dekar skog ble avskoget i Norge fra 1990 til 2021, og at cirka 60 000 dekar forsvinner årlig. Hovedårsakene til avskoging i denne perioden var ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sine analyser utbygging (68 pst.), omlegging til beite (18 pst.) og nydyrking (13 pst.).

Komiteen viser til at det samlede skogarealet ikke har forandret seg nevneverdig i samme periode, ettersom det også skjer betydelig påskoging og gjengroing. Det er likevel slik at skogens samlede evne til å produsere biomasse og ta opp karbon reduseres over tid. Komiteen viser til NIBIO-rapporten «Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for avskoging i Norge» fra 2017, som slår fast at skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom er høyere på det arealet som har blitt avskoget, enn på det som har blitt påskoget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at skogen er leveområde for mange truede arter og naturtyper, og at den gir viktige økosystemtjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding i løpet av året som følger opp den globale naturavtalen, samt en ny klimaplan som også omhandler Norges forpliktelser for skog- og arealbrukssektoren. Disse medlemmer mener det er naturlig at forslag som i dette representantforlaget behandles i en slik stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket ordningen med frivillig skogvern betydelig, og at det er en viktig ordning for bedre å ta vare på truede arter og naturtyper i skog. Disse medlemmer viser til at antall dekar skog ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige måltallet dersom formålet er å bevare naturmangold, artsmangfold og karbonopptaket i norske skoger, da det er stor variasjon i norske skogområder. Det er også usikkert hvordan et slikt mål skal følges opp overfor skognæringen, hva som skal være kriteriene for å hindre at skog bygges ned, og hva kostnaden vil være.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at avskoging har bidratt sterkt til at Norge ikke innfrir sin forpliktelse i EUs klimasamarbeid om netto null utslipp av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og skog for perioden 2021–2025.

Disse medlemmer er bekymret for de negative konsekvensene av avskoging i Norge og vil understreke viktigheten av sterke nok virkemidler til å ivareta nasjonale hensyn i arealpolitikken. Disse medlemmer viser til klima- og miljøministerens brev til komiteen av 5. april 2024, der statsråden går gjennom etablerte tiltak og regulatoriske virkemidler i arealpolitikken.

Disse medlemmer konstaterer at etableringen av et årlig mål for redusert omdisponering av jordbruksareal har vært et vellykket grep, men at Norge hittil ikke har satt et slikt mål for redusert avskoging.

Disse medlemmer viser til at avskoging gir betydelige bidrag til klimagassutslipp i Norge. I tillegg representerer avskoging en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet.

Disse medlemmer viser til at FNs naturpanel (IPBES) kom med sin første rapport i 2019. Rapporten slo fast at ødeleggelse av natur og tap av dyre- og plantearter går raskere enn noen gang. Panelet slo fast at de fem største truslene mot naturmangfoldet alle er påført av oss mennesker, og at en avtale som etterfølges, kan være med på å reparere og reversere dette. Disse medlemmer påpeker at slike ødeleggelser også skjer i Norge.

Disse medlemmer understreker at klimaavtalen med EU fra 2019 gir Norge en forpliktelse om netto null utslipp av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og skog for periodene 2021–2025 og 2026–2030. Netto null-målet innebærer at de samlede utslippene av klimagasser fra landarealene ikke skal være større enn det samlede opptaket, gitt regnereglene i EU-regelverket. På tross av dette ligger Norge an til å få et utslippsgap på 34 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (6,7 millioner tonn årlig) for den første forpliktelsesperioden, 2021–2025. Dette skyldes blant annet store årlige utslipp fra arealbruksendringer, herunder avskoging.

Disse medlemmer viser til at Norge under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 inngikk en felles forpliktelse med over 100 land om å stoppe og reversere tapet av skog innen 2030. Dette er blant annet nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader.

Disse medlemmer viser til naturavtalen, også kalt Kunming–Montreal-avtalen, fra 2022. Naturavtalen er en internasjonal avtale som handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden. Avtalen består av 23 mål som til sammen viser hvordan man skal komme seg ut av naturkrisen og sikre mer natur. Avtalen innebærer blant annet at det skal vernes og bevares 30 pst. av hav- og landområder og restaureres 30 pst. av all ødelagt natur innen 2030.

Disse medlemmer understreker at avskogingen har stor betydning for naturmangfoldet. Skog er det økosystemet og den naturtypen som er hjem for flest arter, og flest truede arter, i Norge. Nær halvparten av artene på den norske rødlisten – 1 330 arter eller 48 pst. av rødlistede arter – lever helt eller delvis i skog.

Disse medlemmer mener det i likhet med nedbygging av matjord er alvorlig at det bygges ned så store skogsarealer i Norge. Økt vern av skogsarealer er ett av svarene for å stanse dette, men forslagsstillerne mener det i tillegg bør fastsettes et mål for årlig redusert omdisponering av skogsareal, slik det er gjort for jordbruksareal. Målet for redusert avskoging bør settes så raskt at avskoging i 2027 må være nede i 6 000 dekar og at slik avskoging i Norge blir netto null innen 2030.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et årlig mål for å redusere avskoging til maksimalt 6 000 dekar innen 2027 og til netto null avskoging i Norge innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at EU har oppdatert sitt klimarammeverk for å nå sitt forsterkede klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Forslagsstillerne peker på at Norge ennå ikke har implementert dette, og disse medlemmer mener at Norge snarest må oppdatere klimaavtalen med EU, slik at Norge følger de samme forpliktelsene og reglene som EU.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:13 S (2013–2014), Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Pål Farstad, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om en helhetlig jordvernplan. Forslaget la grunnlaget for en helhetlig jordvernstrategi, og i Innst. 56 S (2015–2016) ble det vedtatt et årlig mål for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar i året. Dette målet har senere blitt strammet inn til 2 000 dekar.