Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Dokument 4 (2023–2024) Melding for året 2023 fra Sivilombudet. Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Ombudets rolle er derfor av meget høy viktighet, både for den enkelte som sikres mot urett, og også for styringssystemets legitimitet og effektivitet.

Komiteen merker seg at Sivilombudet har mange forskjellige oppgaver, og at dette krever tung forvaltningsmessig kompetanse og innsikt. Årsmeldingen og de rapporter, uttalelser og øvrige meldinger som ombudet publiserer, viser en imponerende bredde i hvordan ombudet løser sitt oppdrag.

Komiteen viser til at ombudet får et stabilt høyt antall klager. I løpet av 2023 mottok ombudet 4322 saker, hvorav de aller fleste var klager på forvaltningen. Dette er det høyeste antall saker noen gang. Ombudet avsluttet noe flere. Innbyggerne klager mest på:

  • Saksbehandlingstid og manglende svar

  • Trygd, sosialhjelp og barnebidrag

  • Plan og bygg

  • Helse- og omsorgssaker

  • Ansettelsessaker og arbeids- og tjenesteforhold.

Komiteen merker seg at det har vært størst økning i klager innenfor helse og arbeidsliv. Økningen har vært på 30 pst. Dette kommer som tillegg til klagene som går til andre organer enn ombudet.

Komiteen merker seg at ombudet i større grad enn tidligere undersøker saker med forvaltningen over telefon, og at mange saker ordner seg underveis. Det gjelder spesielt saker om manglende svar fra forvaltningen. Ombudet uttaler om det:

«Lange behandlingstider kan få alvorlige konsekvenser og være brudd på loven, for eksempel når det gjelder trygdeytelser, familieinnvandring eller offentlighet og innsyn.»

Komiteen slutter seg til ombudets uttalelse.

Komiteen viser til at Sivilombudet trekker frem tre utfordringer. Disse er:

  • Faren for at forvaltningen i økende grad oppleves utilgjengelig for innbyggerne

  • Kritikkverdige soningsforhold i norske fengsler

  • Manglende overholdelse av reglene om rett til innsyn og krav til journalføring.

Komiteen slutter seg til ombudets beskrivelse av utfordringer. Komiteen viser til at en utilgjengelig forvaltning også er noe man merker på Stortinget, da det stadig innkommer henvendelser fra enkeltpersoner om manglende svar fra forvaltningen. Komiteen viser også til at forholdene i norske fengsler er en tilbakevendende sak, som i mange år har blitt påpekt både av ombudet og andre som fører tilsyn. Til slutt merker komiteen seg at det de senere år har blitt stadig flere saker i mediene om avslag på innsyn og klager om manglende journalføring i forvaltningen.

Komiteen merker seg at det ofte er slik at forvaltningen uttaler at de skal følge opp ombudets anbefalinger og at ombudet så avslutter saken.

Komiteen har ved flere anledninger (blant annet i forarbeidene til ny sivilombudslov, jf. Innst. 409 L (2020–2021) side 39, uttalt at det er en klar forventning fra Stortingets side om at forvaltningen retter seg etter ombudets uttalelser, og at dette er en grunnleggende forutsetning for den parlamentarisk forankrede forvaltningskontrollen, også der forvaltningen er uenig med ombudet. Ombudet har i de to siste årsmeldingene omtalt de sakene der forvaltningen ikke har fulgt ombudet. Av hensyn til ombudets fortsatte gjennomslag overfor forvaltningen, mener komiteen at det er viktig at denne rapporteringen fortsetter. Komiteen mener også at slik gjentatt rapportering bør den ansvarlige statsråd gjøres særskilt oppmerksom på.

Komiteen merker seg at ombudet rapporterer at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har fulgt ombudets anbefaling i sak om innsyn i oversikt over innsatte, og at Stjørdal kommune ikke har fulgt ombudets anbefaling i sak om innsyn i hvem som har skrevet pasientjournal. I sak under Stjørdal kommune har ombudet anbefalt klagerne søksmål for å få en løsning i saken. Komiteen slutter seg til anbefalingen, men vil anmode Stjørdal kommune om å følge ombudets anbefaling.

Komiteen er opptatt av at innbyggerne i utgangspunktet skal slippe å utsettes for behandling som berettiger klage. I tilfeller der det allikevel er berettiget grunn til klage, mener komiteen at det er viktig at forvaltningen tar til seg ombudets anbefaling som et konstruktivt innspill til læring.

Når det gjelder ombudets prioriteringer av satsingsområder, mener komiteen at dette gjøres på en god måte. Samtidig mener komiteen at ombudet bør prioritere saker der forvaltningen har vist manglende vilje til å korrigere etter tidligere anbefalinger, samt de saker som omhandler prinsipielle spørsmål og/eller omfatter mange enkeltindivider.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Sivilombudets omtale av forholdene ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Ombudet har i en årrekke uttrykt bekymring, og understreket behovet for praksisendring. I årsmeldingen pekes det blant annet på innlåsingspraksisen, som Sivilombudet mener er ulovlig. Disse medlemmer deler bekymringen, og mener regjeringen må følge opp kritikken og forbedre forholdene på internatet. Disse medlemmer støtter Sivilombudets påpekning av at det er uheldig at arbeidet med ny utlendingsinternatforskrift har tatt mange år, og understreker at behandlingen av internerte må være i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.

Forrige kapittel
Neste kapittel