Ny tilskuddsmodell for private grunnskoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget fra regjeringen om en ny tilskuddsmodell for private skoler, som ble lagt fram i forslaget til statsbudsjett for 2024. Den gamle tilskuddsmodellen hadde brutt sammen og det var behov for å få på plass en ny modell, noe som ikke hadde blitt gjort av tidligere regjeringer. Den nye tilskuddsmodellen skapte reaksjoner, og regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra privatskolene og Kunnskapsdepartementet. Arbeidsgruppen la 11. april 2024 fram en rapport som belyser spørsmål rundt tilskudd til private skoler.

Disse medlemmer mener det var viktig og positivt at regjeringen tok initiativ til dialog for å skape mer kunnskap og felles forståelse rundt tilskuddsmodellen til private skoler. Regjeringen har nå varslet at de i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024 vil gjøre endringer i tilskuddsmodellen for private grunnskoler. For inneværende år vil dette bety 50,5 mill. kroner mer, og fullt innfaset vil dette anslagsvis bety 483,8 mill. kroner i 2029.

Disse medlemmer mener at de varslede endringene i tilskuddsmodellen, sammen med endringene som behandles i denne proposisjonen, vil bidra til et mer rettferdig og forutsigbart system. De rammene som legges her, kan bidra til gode forutsetninger for trygg drift, faglige utviklingsmuligheter og forutsigbare vilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i behandlingen av statsbudsjettet for 2024 ble mobilisert fra friskoleorganisasjonene, som gjennomførte to store demonstrasjoner foran Stortinget for å vise konsekvensene ved det foreslåtte kuttet i tilskudd for kombinerte skoler. Alle friskoleorganisasjonene var tydelige på at det foreslåtte kuttet ville være dramatisk for flere av friskolene, og at det kunne føre til nedleggelse av både trinn og skoler.

Disse medlemmer mener det var riktig at regjeringen trakk forslaget og varslet at de ville komme tilbake til Stortinget. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra friskolene og Kunnskapsdepartementet som skulle gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer merker seg at arbeidet fra denne arbeidsgruppen er levert, og at arbeidsgruppen ikke har kommet frem til en omforent forståelse av hvordan faktagrunnlaget skal forstås, og hva konsekvensene av det foreslåtte kuttet i tilskuddet til de kombinerte skolene vil være. Disse medlemmer mener at det er et for dårlig grunnlag for å gjøre omfattende endringer.

Disse medlemmer viser til at Utdanningsforbundet var svært bekymret i den muntlige høringen. Disse medlemmer merker seg at Utdanningsforbundet skriver i sitt høringsinnspill:

«Utdanningsforbundet savner spesielt en grundig vurdering av om de kombinerte skolene vil være i stand til å oppfylle lovkravene i opplæringslova og privatskolelova og hvilken potensiell reduksjon av antallet lærere på disse skolene de foreslåtte kuttene vil innebære.»

Og videre:

«Utdanningsforbundet kan ikke støtte regjeringens forslag om at kombinerte skoler bare får høyere tilskuddssats for de første elevene opp til knekkpunktet ved skolen samlet sett, uten at det er kjent hvilke kompenserende tiltak som eventuelt vil komme i revidert nasjonalbudsjett. Vi mener at det hadde vært mer hensiktsmessig om omfanget av disse kompenserende tiltakene hadde vært kjent når vi skal uttale oss om saken.»

Disse medlemmer synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke kom med en samlet vurdering da de la frem proposisjonen, hvor de sikret forutsigbarhet og lik behandling av friskolene og de offentlige skolene. Disse medlemmer mener, i likhet med Utdanningsforbundet, at det ikke var hensiktsmessig å vurdere disse endringene uten at andre kompenserende tiltak var kjent. For flere av skolene vil den dramatiske reduksjonen i tilskudd kunne føre til nedleggelse av ungdomstrinnet og nedbemanninger.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at alle skoler har stabile rammevilkår som sikrer forsvarlig og god drift. Disse medlemmer er enige med Utdanningsforbundet, som i sitt skriftlige høringsinnspill skriver at det er uheldig dersom tilskuddsmodellen for friskolene blir gjenstand for stadige endringer avhengig av politisk flertall. Utdanningsforbundet oppfordrer videre komiteen til å finne en løsning med bred tilslutning som kan stå seg over tid. Disse medlemmer slutter seg til disse vurderingene og mener at forslaget om tilskudd til private grunnskoler er for dårlig utredet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, 14. mai 2024, varslet at de vil kompensere de private grunnskolene for mesteparten av den varslede reduksjonen i tilskudd. Det er bra at regjeringen ikke gjennomfører de dramatiske kuttene som ble varslet da proposisjonen ble lagt frem. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at regjeringen igjen gjør et svært dårlig håndverk overfor de private skolene, som igjen har skapt stor usikkerhet for elever, lærere og foreldre. Disse medlemmer mener regjeringen i fremtiden bør sikre at dialogen er god og at endringene er tilstrekkelig utredet og ikke har slike utilsiktede konsekvenser. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer stemme for forslagene til endringer som ligger i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bakgrunnen for endringen av tilskuddsordningen er at kombinerte private skoler ikke skal motta en dobbeltkompensasjon, som ikke kommer rene barneskoler eller ungdomsskoler til gode. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen 7. mai 2024 orienterte gjennom media om at de innfører en ny kompensasjonsordning til friskolene med 484 mill. kroner gjennom en endret ordning. Dette er en kompensasjonsordning som ligger tett opp mot det opprinnelige kuttforslaget fra regjeringen på 515 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er gledelig at det kommer en kompensasjonsordning på plass som svarer til innspillene fra skoleaktører som Montessori og Steinerskolen, slik at de er sikret en videre drift. Samtidig er det viktig å verne om prinsippet om at tilskuddsordningene til skolene ikke favoriserer en organisasjonsmodell fremfor andre organisasjonsmodeller.

Skolebruksplaner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødtvil påpeke at kommunenes og fylkeskommunenes skolebruksplan er det viktigste dokumentet for å planlegge og utforme skolebygg og fremtidig skolestruktur. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at de lokale folkevalgte har mulighetsrom til å dimensjonere det helhetlige skoletilbudet i sin fylkeskommune. Dette innebærer at de folkevalgte også bør kunne regulere private plasser i kommunenes og fylkeskommunenes skolebruksplaner. I dag er de private skolene frikoblet skolebruksplanen, noe som innebærer at kutt og innsparinger i tilbudsstrukturen i skolen kun kan gjennomføres i de offentlige skolene. En slik skjevfordeling mellom offentlige og private skoler fører til omfattende og potensielt dramatiske kutt i en rekke fag og for distriktsskoler i den offentlige sektoren.

I mai 2023, jf. Innst. 342 L (2022–2023), jf. Prop. 80 L (2022–2023), vedtok Stortinget endringer i privatskolelova, som innebærer at det ved søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket. Disse medlemmer mener at vertskommunen eller vertsfylket også må få mulighetsrom til å redusere antall private plasser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av regelverket slik at private skoler skal inngå i kommunenes og fylkeskommunenes skolebruksplaner, slik at også antall private plasser kan reduseres.»