Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand,
Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
fungerende leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen,
fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til Prop. 86 L (2023–2024) Endringer
i brukthandellova (innskrenking av virkeområde). Komiteen viser
videre til at brukthandellova og brukthandelforskriften ble vedtatt
i 1999 og i liten grad er tilpasset utviklingen i handelsnæringen
de siste 20 årene. I en sirkulær økonomi er gjenbruk, ombruk og
gjenvinning av varer og materialer sentralt for å utnytte naturressurser
og produkter så effektivt og så lenge som mulig.
Komiteen viser til
at hensikten med å snevre inn lovens virkeområde i lovens § 1 er
å gjøre det enklere å drive handelsvirksomhet med brukte og kasserte
gjenstander. Dette vil føre til en lavere terskel for næringsdrivende
som ønsker å fokusere på gjenbruk og reparasjon, noe komiteen er positiv til. Videre vil komiteen bemerke at til tross for at
lovens intensjon til nå blant annet har vært å forebygge kriminalitet
og hvitvasking, har loven på en rekke områder fått uheldige utslag
som har gjort gjenbruk og salg av brukte varer tungvint, eks-empelvis
ved at virksomheter må ha løyve fra politiet for å kunne selge brukte
ting, og at virksomheter omfattet av regelverket må føre egen protokoll
godkjent av politiet.
Komiteen viser til
at Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt i alt 48 høringsinnspill
fra et bredt spekter av næringsaktører, organisasjoner og offentlige etater
etter at departementet i 2023 foreslo endringer i brukhandelsregelverket.
Komiteen legger
til grunn at det i dag er et velfungerende og brukervennlig marked
for omsetning av brukte motorvogner. Brukte motorvogner har ofte
betydelig verdi, og omsetningen utløser rettigheter og plikter for
kjøper og selger, som omtalt i punkt 8.2 i proposisjonen. Tilhenger
til motorvogn omsettes i dag i stor grad på samme måte som motorvogner.
De hensynene som tilsier å videreføre reglene for motorvogner, gjør
seg derfor også i stor grad gjeldende for tilhengere til motorvogner. Komiteen legger på denne bakgrunn til
grunn at dagens regelverk på dette området også må omfatte tilhenger
til motorvogn, i tråd med formålet med lovendringen, for å videreføre
et velfungerende og brukervennlig marked også for brukte og kasserte
tilhengere til motorvogner.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«§ 1 første ledd nr. 5 skal lyde:
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, registrerer at det etter departementets syn finnes
andre og mer effektive metoder for å forebygge omsetning av stjålne
eller ulovlig mottatte varer, ettersom brukthandelen i stor grad
i dag skjer gjennom kanaler som ikke er omfattet av regelverket. Flertallet viser til at politiet har
et anslag på 7 700 utdelte brukthandelløyver i Norge i dag, men
at det er ulik saksbehandlingspraksis for oppfølging av løyvene.
Flertallet registrerer
at loven, med den hensikt å skulle forebygge kriminalitet, fremdeles
skal være gjeldende for varer av edelt metall, edelstener og perler,
kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter og motorvogner
og tilhengere til motorvogner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt mener at en endring
er på sin plass, og at regelverket slik det foreligger i dag, bidrar
til belastende administrative byrder for de som ønsker å drive handelsvirksomhet
med brukte eller kasserte varer. Disse medlemmer mener
det er viktig å forenkle og avbyråkratisere regelverk for næringsdrivende,
og viser til regjeringens ambisjon om å spare næringslivet for 11
mrd. kroner i kostnader knyttet til pålagte regler og innrapporteringsplikter
innen 2025. En innskrenking av brukthandellovas virkeområde er et
viktig ledd i denne prosessen.
Disse medlemmer understreker
at hovedformålet med denne justeringen er å bidra til økt ombruk, gjenbruk
og reparasjoner. I denne sammenheng noterer disse
medlemmer seg at det i regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi
er lagt opp til at det kommer en ny lov om bærekraftige produkter
og verdikjeder, hvor det for noen prioriterte produkter som plast,
tekstiler, kjøretøy og batterier skal stilles krav om bærekraft
i hele produktets løp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det har vært en stor utvikling i hvordan
man handler med brukte klær og brukt utstyr de siste årene. Aksepten
for å handle brukte klær har også bredt om seg. Ideelle aktører
har til nå vært dominerende i omsetning av varer i fysiske bruktbutikker,
spesielt for klær. Man har i større grad sett at alternative nettportaler
vokser frem, og at denne typen handel i dag i større grad skjer
i privat regi. Gjennom nettportaler som Finn.no, QXL.no, Nettauksjon.no
og mobilapplikasjoner som Letgo, Shpock og Tise legger privatpersoner
ut klær, møbler, interiørartikler og annet for salg.
Disse medlemmer ønsker
et mer sirkulært samfunn. Det betyr at det også må lønne seg å tenke
og handle sirkulært i stedet for å kjøpe nytt og ta nye materialer
i bruk. For å legge bedre til rette for dette må også regelverket
tilpasse seg nye forretningsmodeller, nye forretningskonsepter og
nye handlemåter. Derfor løftet disse medlemmer allerede
for to år siden saken i Stortinget og påpekte at brukthandellova
er utformet med utgangspunkt i at handel med brukte gjenstander skjer
i en fysisk butikk, noe som kan innebære at loven kan være til hinder
for utviklingen av nye forretningsmodeller. Brukthandellova og -forskriften
er ment å gi politiet et utvidet etterforskningsverktøy for å forebygge
omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander og lette
arbeidet med å spore opp slike gjenstander. Økt grad av bruk av
digitale verktøy og utviklingen i handlemønster gir åpenbart grunn
til å vurdere om paragrafene i brukthandellova er relevante for
å bidra i politiets arbeid med å forhindre omsetning av stjålne
gjenstander, og om de er til hinder for å øke graden av sirkulære
konsepter.
Disse medlemmer vil
minne om at flere mindre aktører har forsøkt å starte forretningskonsepter
med brukte klær. Brukthandellova setter i dag klare begrensninger
som gjør det vanskelig å få til en effektiv kommersiell drift. Begrensningene
går i første rekke på omfattende kategoriserings- og katalogiseringsprosedyrer og
krav om oppbevaring av klær i minimum 14 dager før varer kan legges
ut for salg.
Disse medlemmer vil
minne om at det under regjeringen Solberg ble utarbeidet et forslag
om å fjerne brukthandellova, noe som også ble sendt på høring, og at
dette beklageligvis har blitt liggende lenge, og at et representantforslag
fra representanter fra Høyre om det samme har blitt nedstemt, før
dette forslaget nå har blitt fremmet.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag om
å snevre inn brukthandellovas virkeområde. Loven slik den fungerer i
dag, gjør brukthandel unødvendig komplisert, noe som bidrar til
mindre gjenbruk.
Dette medlem viser
til Stortingets behandling av Innst. 313 S (2020–2021), jf. Dok.
8:100 S (2020–2021), der Miljøpartiet De Grønne foreslo følgende:
«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom
forslag om endringer i brukthandelloven og endringer i brukthandelforskriften,
at gjenbruksbutikker kan motta varer fra personer under 18 år, slippe
å registrere produkter som har liten salgsverdi enkeltvis, og gi
dem mulighet til å selge slike varer straks de har kommet i butikken.»
Forslaget ble nedstemt, men dette
medlem er glad for at et flertall på Stortinget nå støtter
endringer i brukthandellova som vil gjøre det enklere å omsette brukte
varer.