Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, frå Høgre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore
Grobæk Vamraak, frå Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, frå Framstegspartiet, Himanshu Gulati,
frå Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, frå Raudt, leiaren Hege Bae
Nyholt, og frå Venstre, Abid Raja, viser til Meld. St. 19
(2023–2024) Profesjonsnære utdanningar i heile landet, som vart
lagt fram av regjeringa 5. april 2024.
Komiteen meiner
profesjonsutdanningane er viktig for å sikre kompetente fagfolk
i viktige sektorar i samfunnet. Komiteen meiner
også at det blir viktig i tida framover å sikre tilgangen på nok
arbeidskraft med profesjonsutdanning. Profesjonsutdanningane er
lagde opp med mål om å vere praksisnære og gi profesjonsutøvaren
rikeleg med erfaringspraksis under utdanning.
Samtidig merkar komiteen seg
at det i meldinga blir peikt på fleire utfordringar, og at det ikkje
blir utdanna nok profesjonsutøvarar. Lågare innvandring, færre fødslar
og sentraliserande flyttemønster førte til at folketalet gjekk ned
i 200 kommunar i perioden 2017–2022. Innvandringa frå Ukraina har
sidan gitt folketalsauke i 2022. Samtidig som det blir færre folk
til å utføre viktige oppgåver i samfunnet, vil krava til kvalitet
i opplæring, tilbod og tenester innbyggjarane nytter seg av, vere
like høge eller bli høgare. Komiteen vil
særleg trekkje fram helse- og sosialfaga, der rekrutteringa er krevjande
og oppgåvene som skal løysast, er komplekse og samansette.
Komiteen meiner
at profesjonsutdanningane må vareta fleire omsyn. Det skal vere
praksisnært, profesjonsnært og ha rom for forsking og akademia.
Vidare merkar komiteen seg at regjeringa
i meldinga peikar på at styringa av utdanningane kan bli for detaljert. Sjølv
om det er gode grunnar til at profesjonsutdanningane er underlagde
ein meir aktiv nasjonal samordning enn andre utdanningar, er det
viktig å leggje til rette for lokal handlefridom og akademisk fridom.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringens profesjonsmelding
synliggjør at profesjonsutdanningene, og evnen til å rekruttere
fagpersoner til profesjonene, er viktig for samfunnet. Disse medlemmer mener meldingen viser
en tydelig retning som vil styrke utdanningene i en tid hvor utsiktene
viser et økende behov for mer fagkompetanse. Samfunnsoppdraget hos
profesjonene blir ikke mindre viktig i krevende tider.
Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke egenarten til profesjonsutdanningene og videreføre profesjonsutdanningenes
sterke tradisjoner med desentralisert struktur og sterk kunnskapsbase.
Profesjonsutdanningene skal bevare sin egenart og samtidig være
baserte på forskning og erfaringskunnskap. Disse medlemmer mener
det er viktig med tillitsbasert styring i tråd med regjeringens
tillitsreform, hvor fagmiljøene får større handlingsrom til å legge
opp utdanningene på en mer egnet og tilpasset måte for studentene
og lokale behov, samtidig som kvaliteten ivaretas. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i meldingen skriver at de vil styre mer i det
store og mindre i det små.
Disse medlemmer mener
regjeringen løfter vesentlige utfordringer i meldingen. Mangel på
kompetent arbeidskraft merkes allerede i flere profesjonsyrker, og
rekrutteringen er også krevende til flere av profesjonsutdanningene.
Det er også et vesentlig behov for mer kompetanse i distriktene.
Lærermangelen er et godt eksempel på dette utfordringsbildet. Disse medlemmer mener regjeringens og
partene i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP)
sin «Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket
2024–2030» blir viktig å følge opp med ambisiøse tiltak.
Disse medlemmer mener
utdanningene ofte står i krevende avveininger mellom akademisering
og profesjonsnærhet. På utdanningsinstitusjonene er det viktig med
forskningsbasert læring, og dette er avgjørende for forståelse av
yrket og møte med praksis. Det er viktig at profesjonsutdanningene
er av høy kvalitet og sikrer profesjonsutøvere med praksiserfaring.
At behovet for mer forskning og praksiserfaring i fagmiljøene sikres,
er også av betydning. Dette er vesentlig for å mestre arbeidshverdagen
studentene vil møte etter endt profesjonsutdanning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er behov for et enda bedre samarbeid med praksisfeltet.
Videre er det også et behov for at utdanningene i større grad speiler
mangfoldet i samfunnet. Flertallet imøteser
derfor videre arbeid for å sikre økonomisk kompensasjon som regjeringen
har prioritert, der studenter innen helseyrker har fått kompensert
utgifter de har hatt i forbindelse med praksis.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet kan slutte seg til regjeringens beskrivelse
av at det er utfordringer med tilstrekkelig rekruttering til flere
av profesjonsutdanningene. Disse medlemmer er
imidlertid sterkt kritiske til flere av regjeringens foreslåtte
tiltak. Regjeringen møter rekrutteringsutfordringene ved å senke
kravene. Det vil hverken sikre nødvendig kvalitet i tjenestene eller
statusen til yrkene. Disse medlemmer peker
på at profesjonsmeldingen må sees i sammenheng med Meld. St. 20
(2023–2024) Opptak til høgare utdanning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre peker på viktigheten av å satse på kvalitet og utvikling
av dynamiske og robuste utdanningsmiljøer for alle profesjonsutdanningene
på campus. Disse medlemmer er tydelige
på at det fortsatt må satses på heltidsstudenten. Disse
medlemmer er bekymret for konsekvensene av at såkalt fleksible
utdanningstilbud kan tappe studiestedene for søkere, og at campus
utarmes.
Disse medlemmer peker
på at flere av høringsinstansene, blant annet Universitets- og høgskolerådet,
sterkt advarer mot en utvikling som fører til en svekkelse av den
forskningsbaserte utdanningen. Disse medlemmer mener
det er skremmende at regjeringen fremstiller forskningsbasert og
erfaringsbasert kunnskap som motsetninger, og vil sterkt advare
mot å fremstille dagens profesjonsutdanninger som for akademiserte.
En slik påstand må diskuteres med et solid kunnskapsgrunnlag i bunn.
Det diskuteres ikke hvorvidt økt vekt på vitenskap og forskning
automatisk kommer i konflikt med å sikre relevant profesjonsutøvelse.
Disse medlemmer peker
på at forskningsbasert kunnskap er grunnleggende for all høyere
utdanning. Disse medlemmer peker på
at flere av regjeringens forslag strider mot et av de grunnleggende
prinsipper i norsk høyere utdanning, som er at undervisningen skal være
forskningsbasert.
Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen møter rekrutteringsutfordringer med å svekke kravene både
til de som utdanner, og de som søker seg til utdanningene. Disse medlemmer peker på at dette vil
bidra til større variasjoner i krav, kvalitet og innhold. Samlet
sett mener disse medlemmer at kvaliteten
i profesjonsstudiene svekkes, både når det gjelder krav til opptak
og når det gjelder krav til forskning i fagmiljøene ved institusjonene.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i meldingen. Dette medlem mener hovedinnholdet har
en praktisk og realistisk tilnærming, og ser positivt på at man
vil legge større vekt på erfaringsbasert kunnskap. Dette
medlem mener det er viktig å gjøre utdanningene mer fleksible,
og å legge til rette for at fagmiljøene selv kan forme utdanninger
som er tett på praksis.
Dette medlem merker
seg at det i meldingen pekes på viktigheten av erfaringsbasert kunnskap,
spesielt sammenhengen mellom den teoretiske og praktiske delen av
utdanningsløpet til lærer- og helse- og sosialfagene. Dette medlem er positiv til at man vil
styrke den erfaringsbaserte kunnskapen i utdanningene, for eksempel
gjennom flere undervisere med fersk erfaring fra yrkeslivet, og
at det skal bli enklere å ansette personer med relevant yrkeserfaring
i fagmiljøene. Dette medlem er skeptisk
til deler av den økende akademiseringen i samfunnet generelt og
innenfor profesjonsfagene spesielt. Det er vesentlige ulikheter
mellom mange av de tradisjonelle universitetsstudiene og typiske
profesjonsstudier, og dette medlem vil
understreke betydningen av de enkelte utdanningsretningenes egenart.
Profesjonsstudienes primære mål må være å utdanne gode fagfolk som
er etterspurt i arbeidslivet, ikke å utdanne forskere.
Dette medlem vil
imidlertid advare mot at kravene senkes. Det er viktig å anerkjenne
at teoretisk kunnskap er viktig og nødvendig i profesjonsstudiene,
og noen formelle krav om utdannelse og karakterer må det være for
å opprettholde kvalitet i utdanningene.