3.1 Unntak fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen legger frem en proposisjon med endringer i barnehageloven. Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling til barnehagen kommer barna til gode.

Disse medlemmer mener at forslaget om at kravet om selvstendig rettssubjekt ikke skal gjelde for åpne barnehager, er av stor betydning.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at den nye barnehageloven bidrar til mer åpenhet og kontroll i sektoren.

Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag om å lovfeste en hjemmel for at departementet kan gi forskrift om unntak i særlige tilfeller fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Dette forslaget mener disse medlemmer at må ivareta de særskilte tilfellene hvor kravet om selvstendig rettssubjekt kan bidra til å svekke et barnehagetilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det viktigste er et mangfold av gode barnehager. Det inkluderer ideelle, kommunale og private barnehager. Det må stilles strenge kvalitetskrav, føres økonomisk tilsyn og sikres at det blir lettere å drive mindre, enkeltstående barnehager. Disse medlemmer mener det viktigste ikke er hvem som leverer tjenestene, men at kvaliteten er god, at foreldrenes valgfrihet sikres og at barnehagene likebehandles. Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig med åpenhet om økonomi og eierskap, samt god kvalitet og gode arbeids- og lønnsvilkår for ansatte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg godtgjorde at organisering gjennom regnskapsmessig skille kunne sikret nødvendig åpenhet i sektoren, uten at det ville pålegge barnehagene de samme kostnadene som selvstendig rettssubjekt.

Disse medlemmer mener forskriften bør åpne for en større fleksibilitet for hvem som kan omfattes av unntaket, og at store økonomiske konsekvenser som går ut over barnehagetilbudet, bør gi mulighet for unntak. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen er for snever, og er egnet til å skape mer forvirring enn oppklaring. Det er vanskelig å finne tilfeller der organisering som selvstendig rettssubjekt gir et dårligere barnehagetilbud uten at det skyldes økonomiske forhold.

Disse medlemmer vil påpeke at Studentsamskipnadsbarnehagene er et utdanningspolitisk virkemiddel som spiller en helt sentral rolle i å sikre studenter med barn muligheten til å studere på heltid. Studentsamskipnadene har et særlig formål, og barnehagene er en viktig del av deres tilbud til studentene. Mulige konsekvenser av organisering som selvstendig rettssubjekt er bortfall av barnehagedrift og færre barnehageplasser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Ǥ 7 a nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet i første ledd.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener regelen om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, bør fjernes i sin helhet. Dette medlem er positiv til at regjeringen vil myke opp lovgivningen på området, men vil påpeke at den foreslåtte unntaksbestemmelsen er for snever.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne regelen om at private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å anerkjenne at det er behov for åpenhet og kontroll i den private barnehagesektoren, men også at innføringen av selvstendig rettssubjekt er en stor økonomisk belastning, særlig for enkeltstående og ideelle barnehager uten store konsernressurser i ryggen.

Disse medlemmer merker seg både høringsinstansene som ber om at det gjøres et unntak fra selvstendig rettssubjekt for ideelle barnehager, og innspillene som påpeker at det å gi unntak for enkelte organisasjonsformer er både problematisk og uhensiktsmessig. For disse medlemmer framstår det åpenbart at det mest hensiktsmessige er å legge til grunn en juridisk definisjon av hva en ideell barnehage er, og regulere rammevilkårene rundt ideelle barnehager, slik at kommunene har insentiver til å satse på gode, langsiktige samarbeid med disse, til det beste for alle parter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovfestet definisjon av begrepet ideelle barnehager i den varslede lovproposisjonen om barnehageloven, samt plikter og rettigheter knyttet til håndhevingen av definisjonen, samt forslag til hvordan ideelle barnehager skal skjermes for de uheldige økonomiske konsekvensene av innføringen av selvstendig rettssubjekt.»

3.2 Barnehager som driver uten kommunalt tilskudd

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er opptatt av frihet og mangfold i barnehagesektoren, og er tilhenger av fri etableringsrett for barnehager. Dette medlem mener at om noen har lyst til å etablere en barnehage uten offentlig støtte, må dette være mulig. Rammevilkårene for en slik barnehage må nødvendigvis være annerledes enn for barnehager som drives med offentlig tilskudd. Dette medlem ser ikke noen god grunn til at en barnehage som ikke mottar offentlige tilskudd, skal måtte forholde seg til maksimalpris eller til krav om maksbeløp på kostpenger. Dette medlem vil påpeke at dette er en svært marginal sak, og at det per i dag ikke eksisterer noen barnehager som driver uten offentlig tilskudd.