Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Dokument 3:13 (2023–2024) – Risikostyring i de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

«De regionale helseforetakene og helseforetakene har kjente utfordringer som i varierende grad gjenspeiles i risikostyringen.

• Det er kjente områder med manglende måloppnåelse som i mange tilfeller ikke inngår i de prioriterte risikoene som legges fra for styrene.

• De fleste fødeavdelingene i helseforetakene gjennomfører få risikovurderinger.

• Det er manglende systematikk i måten risikostyringen gjennomføres på.

• Mål om kvalitet i pasientbehandlingen blir ofte ikke operasjonalisert.

• Mange av risikovurderingene gir et dårlig grunnlag for å vurdere om risikoen bør følges opp med tiltak.

• Det er mangelfull dokumentasjon av om risikoreduserende tiltak blir fulgt opp.

Mange av retningslinjene for risikostyring er ikke i tråd med god praksis.

Mange styrer får begrenset informasjon om risikostyringssystemet fungerer etter hensikten.

De regionale helseforetakene har ulik forståelse av hvilket ansvar de har for risikostyringssystemet i foretaksgruppen.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering:

«Det er kritikkverdig at mange av foretakene ikke arbeider systematisk med risikostyring. Dette kan føre til at viktige utfordringer ikke blir identifisert, eller at nødvendige korrigerende tiltak ikke blir gjennomført og fulgt opp. Foretakenes evne til å systematisk innrette virksomheten på en måte som bidrar til måloppnåelse, blir dermed redusert. Noen foretak har god praksis i deler av risikostyringen. Det er derfor grunnlag for læring på tvers av foretakene.

De regionale helseforetakene har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp om helseforetakene har fungerende risikostyringssystemer. Dette er ikke tilfredsstillende. De regionale helseforetakene har det overordnede ansvaret for at det er etablert styringssystemer i helseforetakene de eier. Svak risikostyring i helseforetakene vil kunne påvirke de regionale helseforetakenes evne til å ivareta sitt sørge for-ansvar.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at de regionale helseforetakene iverksetter tiltak slik at risikostyring blir brukt som et aktivt virkemiddel for å nå de helsepolitiske målene.

Dette innebærer at de regionale helseforetakene:

• Sørger for en praksis for risikostyring i sine foretaksgrupper som innebærer at vesentlig risiko systematisk blir identifisert og vurdert, og at nødvendige tiltak for å redusere risiko blir gjennomført og fulgt opp. Det er også viktig å følge opp at risikostyringen er helhetlig og integrert i virksomhetsstyringen.

• Sikrer at foretaksgruppene inkluderer risikostyringssystemet i sine årlige gjennomganger av styringssystemene, det vil si i ledelsens gjennomgang, for å vurdere om det fungerer som forutsatt og bidrar til forbedring av virksomhetene.

• Følger opp helseforetak som over tid ikke har tilfredsstillende kvalitet på risikostyringen.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen registrerer videre at statsråden mener rapporten gir en nyttig oversikt over risikostyringen på tvers av regioner og nivåer med utgangspunkt i standarder for beste praksis og gir grunnlag for læring, men at hun påpeker at konklusjonen gir et tidsavgrenset innblikk fordi det bygger på en kartlegging av hvilke risikoområder som ble prioritert av styrene i foretakene høsten 2022.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen peker på at mange av risikovurderingene gir dårlig grunnlag for å vurdere om risikoen bør følges opp med tiltak, samt at det er ulik forståelse av hvilket ansvar de regionale helseforetakene har i forhold til helseforetakene. Dette bør klargjøres, og komiteen forventer at statsråden følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det vitner om en systemsvikt at det er de samme områdene som har store utfordringer i sykehusene, som psykisk helse og fødsel- og barselomsorg, som også blir risikovurdert for lite.

Disse medlemmer viser til at innsatsstyrt finansiering av sykehusene går spesielt utover fødsel- og barselomsorg og psykisk helse. Disse områdene har ikke bare blitt salderingsposter, men det kommer også fram i Riksrevisjonens rapport at det er manglende risikovurderinger. Sett i lys av helsepersonellmangelen, knappe ressurser og at avgjørelser blir tatt over hodene på de ansatte gjentatte ganger, er dette svært bekymringsfullt.

Disse medlemmer mener at det er store mangler på sykehusene våre som må forbedres og rettes opp i. For å oppnå forbedringer er systematisk bruk av risikovurderinger et av virkemidlene sykehusene bør bruke i større grad.