Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
viser til at forslagsstillerne ønsker å legge inn ordet «religion»
i § 100 tredje ledd første punktum, som i dag sier at det er tillatt
for enhver å ytre seg frimodig om statsstyrelsen og hvilket som
helst annet emne. Paragrafen omtales som ytringsfrihetsparagrafen,
og den anses som grunnleggende for demokratiet, i likhet med for
eksempel likhet for loven. Ytringsfrihet er helt nødvendig i et
velfungerende demokrati. Den sikrer at vi har tilgang på fri informasjon,
som er nødvendig for konstruktive debatter i samfunnet. På den måten
får vi våre holdninger og meninger utfordret. Det legges få begrensninger
på ytringsfriheten.
Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet har
tradisjonelt sett blitt tolket slik at også ytringer om religion er
omfattet, da de anses å være ytringer om «hvilken som helst annen
gjenstand». I tidligere behandling av lignende grunnlovsforslag,
slik som Innst. 185 S (2013–2014), er det tydelig at det er enstemmighet
om at dagens bestemmelse allerede sikrer ytringsfrihet også om religion.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener
at en aktiv livssynsdebatt er en del av et åpent og demokratisk
samfunn, og at en slik debatt forutsetter et sterkt vern av ytringsfriheten,
både for kritikk og forsvar av ulike livssyn. Flertallet mener
dette ivaretas i gjeldende lovtekst slik den står.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne minner
samtidig om § 185 i straffeloven, som ikke bare er rettet mot diskriminerende
eller hatefulle ytringer som rammer personer med en annen hudfarge, etnisitet
eller nasjonal opprinnelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet
eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne, men også etablererer
forbud mot hatytringer som har sammenheng med religion eller livssyn. Disse medlemmer påpeker at i de tilfeller
der mennesker skyves bort fra samfunnsdebatten gjennom trusler,
skremsler og trakassering, rammer det deres ytringsfrihet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, anbefaler
at forslaget om endring i § 100 tredje ledd første punktum ikke
bifalles.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at det i en rekke land de
senere år har blitt gjennomført innskrenkninger i ytringsfriheten,
og i den tilgrensende retten til forsamling og demonstrasjon. En rapport
fra Civicus i 2024 viser at ytringsfriheten forsamlingsfriheten
og organisasjonsfriheten er under press i 118 av verdens 198 land.
Kun 2 pst. av verdens befolkning lever i land der innbyggerne helt
fritt kan protestere og si hva de mener. I 2019 var dette tallet
3 pst. Et av argumentene som brukes for å begrense ytringsfriheten,
er at man hindrer krenking av andres religion.
Dette medlem viser
til at det både i Danmark og Sverige har blitt gjeninnført blasfemilignende
paragrafer, og at Kristelig Folkepartis Ungdom har diskutert gjeninnføring
av blasfemiparagraf i Norge. New York Times sluttet å trykke karikaturer
i 2019. I Frankrike har både Charlie Hebdo-redaksjonen og enkeltlærere,
slik som Samuel Paty, blitt utsatt for drap eller drapsforsøk. I
Belgia ble en lærer suspendert for å vise religionskritiske karikaturer. Dette medlem viser til at det også i Norge
er stemmer som tar til orde for at religionskritikk er blasfemi
og derfor ikke burde være beskyttet av ytringsfriheten. I en demonstrasjon
i Oslo ble det båret paroler med «Ytringsfrihet er ikke å krenke
andre religioner!».
Dette medlem merker
seg at ytringsfrihet om religion er under press i mange land, også
i Norge.
Dette medlem mener
derfor at det kan være hensiktsmessig å ta inn ordet «religion»
i Grunnloven § 100, ikke for å endre dagens forståelse eller rettspraksis,
men for å slå fast at ytringsfriheten står fast.
På denne bakgrunn foreslås det at forslaget
bifalles, slik at § 100 tredje ledd første punktum skal lyde:
«Frimodige ytringer om statsstyringen,
religion og et hvilket som helst annet emne er tillatt for enhver.
–
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa, religion
og kva anna emne som helst.»