Som ledd i behandlingen av grunnlovsforslaget avholdt
komiteen 30. mars 2023 et internt seminar i samarbeid med Norges
institusjon for menneskerettigheter (NIM). Innledere på seminaret
var direktør i NIM Adele Matheson Mestad, assisterende direktør
i NIM, Gro Nystuen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO)
Anine Kierulf og professor ved UiO Benedikte Moltumyr Høgberg.
Komiteen har videre innhentet skriftlige innspill gjennom
en åpen invitasjon som ble publisert på Stortingets nettsider 20. september
2023. Høringsfristen ble først satt til 1. november 2023, men senere
utsatt til 1. februar 2024. Ved fristens utløp hadde det kommet inn
83 innspill, hvorav flere likelydende. De aller fleste var kortfattede
meningsytringer fra privatpersoner som var imot å begrense rettighetene
i Grunnloven.
Komiteen mottok også innspill fra relevante
fagmiljøer og fagpersoner som Regjeringsadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet,
Den norske dommerforening, Norges institusjon for menneskerettigheter, Sivilombudet,
professor Eivind Smith og professor Marius Emberland.
Flere av høringsinstansene hadde betenkeligheter knyttet
til utformingen av forslaget til bestemmelsen og anbefalte at spørsmålet
om grunnlovfesting burde utredes nærmere. Det ble blant annet vist
til manglende samsvar med formuleringene i EMK.
Regjeringsadvokaten fant det ikke naturlig å
ha synspunkter på om forslaget bør vedtas, men viste oppsummert
til at forslaget til begrensningshjemmel i § 113 a medfører tolkningsutfordringer
og vil kunne virke prosessdrivende. Det ble videre vist til at vilkårene
i forslaget avviker fra vilkårene Høyesterett har oppstilt for når
det kan gjøres inngrep i de «nye» rettighetene i Grunnloven, noe
som gjør det uklart om bestemmelsen også er ment å endre rettstilstanden
for de «gamle» rettighetsbestemmelsene i Grunnloven. Justis- og
beredskapsdepartementet mente med sitt innspill ikke å uttale seg
om hvorvidt det bør innføres begrensnings- og derogasjonshjemler
i Grunnloven, men ønsket å belyse enkelte tolkningsspørsmål og regeltekniske
spørsmål som forslaget reiser. Departementet viste til at rettighetsbestemmelsene
i Grunnloven har forskjellig karakter, og at det ikke er klart hvordan
den foreslåtte begrensningshjemmelen skal få anvendelse for de ulike kategoriene
av rettigheter. Videre ble det blant annet vist til at det er usikkert
om og i hvilken grad begrensningshjemmelen skal omfatte enkelte
rettigheter som allerede selv gir anvisning på når de kan gjøres
inngrep i.
Høringsuttalelsene er publisert under kontroll-
og konstitusjonskomiteens side på Stortingets nettsider.