Som ledd i behandlingen av grunnlovsforslaget avholdt komiteen 30. mars 2023 et internt seminar i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Innledere på seminaret var direktør i NIM Adele Matheson Mestad, assisterende direktør i NIM, Gro Nystuen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO) Anine Kierulf og professor ved UiO Benedikte Moltumyr Høgberg.

Komiteen har videre innhentet skriftlige innspill gjennom en åpen invitasjon som ble publisert på Stortingets nettsider 20. september 2023. Høringsfristen ble først satt til 1. november 2023, men senere utsatt til 1. februar 2024. Ved fristens utløp hadde det kommet inn 83 innspill, hvorav flere likelydende. De aller fleste var kortfattede meningsytringer fra privatpersoner som var imot å begrense rettighetene i Grunnloven.

Komiteen mottok også innspill fra relevante fagmiljøer og fagpersoner som Regjeringsadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet, Den norske dommerforening, Norges institusjon for menneskerettigheter, Sivilombudet, professor Eivind Smith og professor Marius Emberland.

Flere av høringsinstansene hadde betenkeligheter knyttet til utformingen av forslaget til bestemmelsen og anbefalte at spørsmålet om grunnlovfesting burde utredes nærmere. Det ble blant annet vist til manglende samsvar med formuleringene i EMK.

Regjeringsadvokaten fant det ikke naturlig å ha synspunkter på om forslaget bør vedtas, men viste oppsummert til at forslaget til begrensningshjemmel i § 113 a medfører tolkningsutfordringer og vil kunne virke prosessdrivende. Det ble videre vist til at vilkårene i forslaget avviker fra vilkårene Høyesterett har oppstilt for når det kan gjøres inngrep i de «nye» rettighetene i Grunnloven, noe som gjør det uklart om bestemmelsen også er ment å endre rettstilstanden for de «gamle» rettighetsbestemmelsene i Grunnloven. Justis- og beredskapsdepartementet mente med sitt innspill ikke å uttale seg om hvorvidt det bør innføres begrensnings- og derogasjonshjemler i Grunnloven, men ønsket å belyse enkelte tolkningsspørsmål og regeltekniske spørsmål som forslaget reiser. Departementet viste til at rettighetsbestemmelsene i Grunnloven har forskjellig karakter, og at det ikke er klart hvordan den foreslåtte begrensningshjemmelen skal få anvendelse for de ulike kategoriene av rettigheter. Videre ble det blant annet vist til at det er usikkert om og i hvilken grad begrensningshjemmelen skal omfatte enkelte rettigheter som allerede selv gir anvisning på når de kan gjøres inngrep i.

Høringsuttalelsene er publisert under kontroll- og konstitusjonskomiteens side på Stortingets nettsider.