2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
forstår forslaget slik at det skal sette rettslige og konstitusjonelle
skranker for politiske oppnevnelser til Høyesterett, og gjøre systemet
mindre sårbart. Forslagsstilleren skriver at han mener det er behov
for at Stortinget, som lovgivende makt og i rollen som et sistelinjeforsvar
mot udemokratiske strømninger, gir sin tilslutning før regjeringen
utnevner nye dommere til Høyesterett, og at dette stadfestes i Grunnloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, deler
forslagsstillerens ønske om å unngå politisering av utnevnelser
til Høyesterett. Samtidig stiller flertallet spørsmål
ved om det foreslåtte tiltaket, med å kreve samtykke fra folkevalgte i
Stortinget, er en egnet måte til å sikre at utnevnelsene skjer uten
politisk påvirkning. Flertallet mener
forslaget tvert imot kan virke mot sin hensikt, ved at det legges
opp til behandling i Stortinget.
Flertallet viser
også til at det ikke er noen tradisjon i Norge for at Stortinget
samtykker til utnevnelser, men heller fører kontroll med den utøvende
makt og dens utnevnelser, særlig gjennom behandlingen av statsrådsprotokollene.
Flertallet viser
også til at Domstolkommisjonen i NOU 2020:11 side 125 skriver følgende
om forslaget:
«Etter kommisjonens syn bør Stortinget
ikke være involvert i utnevnelsesprosessen. En utnevnelsesprosess
som krever samtykke fra Stortinget, kan skape forestillinger om
partipolitiske dommerutnevnelser, noe som er fremmed for vår statsskikk.
Det kan også svekke inntrykket av Høyesterett som en upartisk og
uavhengig domstol. I tillegg er det en risiko for at en mer politisk prosess
kan føre til at kvalifiserte kandidater unnlater å søke.»
Flertallet vil på
denne bakgrunn anbefale at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at maktfordelingsprinsippet
er grunnleggende i vårt demokrati. Tanken er at ved maktfordeling reduseres
risikoen for misbruk av makten en er tildelt å forvalte, ved at
de tre uavhengige institusjonene, den lovgivende, den utøvende og
den dømmende makt, passer på hverandre sin maktutøvelse. Gjennom
maktfordelingsprinsippet balanseres og utlignes makt ved at ingen
institusjon har siste ordet i alle saker og at institusjonene må
finne omforente løsninger. Selv om den norske modellen for utnevnelse
av dommere til Høyesterett i dag fungerer godt, takket være ansvarlige
regjeringer, er det ingen garanti for at det alltid vil være sånn. Systemene
må alltid «rigges» for fremtiden og for å unngå situasjoner der
enkelte kan være fristet til å styrke sin makt i strid med intensjonene. Dette medlem viser også til at institusjonenes
legitimitet ute i befolkningen er avgjørende for et vellykket system. Dette medlem viser til at stipendiat
Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad ved Universitetet
i Bergen har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden
1996 til 2016 i saker der staten var part. Et av deres funn var
at dommere utnevnt av sosialistiske regjeringer i større grad stemmer
til fordel for staten i dissenssaker, mens dommere utnevnt av borgerlige
regjeringer i større grad stemmer i favør av borgerne. Slike eksempler
kan over tid redusere legitimiteten til utnevnelser og dermed folkets
oppfatning av domstolens uavhengighet fra den utøvende makt. Dette medlem ønsker derfor et system
der hverken den utøvende eller lovgivende makt har enerett i slike
utnevnelser, men et system som sikrer bred enighet knyttet til utnevnelser.
Dette medlem viser
til at forslaget innebærer at godkjennelse fra Stortinget skal skje
med to tredjedels flertall. Det vil sikre at den utøvende makt ikke
kan utnevne sine egne til dommere i Høyesterett og nettopp kreve
en bred samling i Stortinget. Når det nå er klart at den øverste
domstolen stadig tiltar seg en overvurdering av politiske avgjørelser
i Stortinget, jf. Fosen-saken, er det viktig med en partipolitisk
nøytral Høyesterett. Krav om en godkjennelse med to tredjedels flertall
vil sikre det.
Dette medlem vil
på denne bakgrunn anbefale at forslaget bifalles:
Ǥ 21 nytt fjerde punktum skal lyde:
For beskikkelse til medlem av Høyesterett gjelder § 91
første punktum.
–
For utnemning til medlem av Høgsterett gjeld
§ 91 fyrste punktum.»
Dette medlem anbefaler
videre:
«§ 91 første punktum skal lyde:
Beskikkelse til medlem av Høyesterett krever
samtykke fra Stortinget med minst to tredjedeler av stemmene.
–
Utnemning til medlem av Høgsterett krev samtykke
frå Stortinget med minst to tredjedelar av røystene.
§ 91 nåværende første punktum blir nytt annet punktum.»