Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte
Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend
Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten
Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen
og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag
8:93 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Ane Breivik,
Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en langtidsplan
for Norges digitale infrastruktur. Videre viser komiteen til
statsråden sitt svarbrev, datert 18. mars 2024. Brevet følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen merker
seg at det er kommet inn åtte høringsinnspill. Samtlige høringsinnspill
er fra markedsaktører innen digitale bransjer eller interesseorganisasjoner
for disse. Innspillene er faglig relevante og peker på en rekke
interessante problemstillinger, muligheter, synergier og sammenhenger
mellom digital infrastruktur og øvrig samfunnsutvikling på bred
front.
Komiteen viser til
statsrådens brev av 18. mars og merker seg at det synes å være bred
enighet om den digitale infrastrukturens avgjørende betydning for
flere politikkområder.
Videre synes både forslagsstillerne, statsråden
og flere av høringspartene å være enige både om virkelighetsbeskrivelse,
hovedlinjene for IT- og ekompolitikken og at sektoren skal utvikles
videre med en markedsbasert og teknologinøytral tilnærming.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er
i likhet med forslagsstillerne av den oppfatning at den digitale
infrastrukturen er samfunnskritisk infrastruktur som må utvikles
i et tempo og omfang som møter samfunnets behov, samt at det må
tas nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap både for den enkelte
bruker og for samfunnet som helhet.
Flertallet viser
til statsrådens beskrivelser og vurderinger av tidligere forsøk
på å tallfeste behov og hastighetsmål for bredbånd i et lengre tidsperspektiv,
og hvordan den faktiske utviklingen senere har løpt fra målene.
Videre vises til at det allerede i løpet av
de nærmeste årene ligger an til at man når målbildet i en av rapportene
som forslaget bygger på.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen
har startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi,
samt at det er fremmet et omfattende lovforslag i Prop. 93 LS (2023–2024)
som er tenkt å erstatte gjeldende lov om elektronisk kommunikasjon.
Disse medlemmer mener
at det vil være mer naturlig å komme tilbake til spørsmålet om en
eventuell langtidsplan for digital infrastruktur etter at regjeringen har
behandlet ny nasjonal digitaliseringsstrategi, og etter at Stortinget
har behandlet forslag til ny ekomlov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes
intensjon om å sikre hele befolkningen tilgang til høyhastighetsbredbånd.
Det offentliges rolle er imidlertid langt mer beskjeden for digital
infrastruktur enn i forsvars- og veisektoren. Utbygging gjøres i
første rekke av privat sektor på kommersielt grunnlag. Det offentliges
rolle er i større grad å sørge for infrastruktur der det ikke er kommersielt
grunnlag for utbygging. Disse medlemmer mener
at en slik langtidsplan kan virke byråkratiserende i en sektor som
skal baseres på markedsbasert utbygging og konkurranse.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen,
etter modell fra tilsvarende planer fra f.eks. samferdsel, forsvar
eller forskning. Planen bør inneholde langsiktige mål for utbygging
og utvikling av den digitale infrastrukturen, tydelige politiske
prioriteringer og målrettede offentlige virkemidler for å sikre
at langsiktige mål og delmål/milepæler nås.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter Venstres forslag om
en langtidsplan for digital infrastruktur. Dette
medlem mener en slik plan kan være et godt verktøy for å legge
rammer for det digitale markedet, som ikke kun bør utvikle seg på markedets
premisser. Til tross for at feltet er i konstant utvikling, er klare
rammer viktige.
Dette medlem mener
Venstres forslag i hovedsak tar for seg telekommunikasjon, radionett
og kabler, og ikke digital infrastruktur som helhet. En plan for
å nå tidligere satte mål for telekommunikasjon kan være hensiktsmessig.
Men dette medlem mener en langtidsplan
må ta for seg alle deler av den digitale infrastrukturen, også programvarer
(innhenting av data) og datalagring (datasentre, skyer osv.). En
plan som tar for seg utviklingen av den digitale infrastrukturen
i sin helhet, må først definere klare mål som skal ligge til grunn i
alle digitaliseringsprosesser.
Dette medlem mener
viktige mål i digitaliseringspolitikken er å sikre Norges digitale
selvstendighet, bidra til å skape kontroll og regulering i landets
digitale marked, og å opprettholde våre demokratiske verdier og
befolkningsrettigheter. Dette bør være grunnlaget for en slik langtidsplan.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til argumentasjon for og forslag om å starte
arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen slik
det framgår i Representantforslag 93 S (2023–2024) fra representanter
fra Venstre.
Dette medlem viser
til at Norge har en digital grunnmur av høy kvalitet, og at politikken
basert på en markedsmessig utbygging, med en begrenset offentlig støtte,
så langt har fungert godt. Det bør imidlertid ikke være en sovepute
for at en slik politikk uten videre er riktig for framtiden. Politikken
bør fortsatt være basert på en markedsmessig utbygging, men det
er behov for at det offentliges rolle tydeliggjøres og at Stortinget
legger overordnede målsettinger og planer for den videre utbygging
og drift av vår felles digitale infrastruktur. Dette gjelder ikke
minst knyttet til telesikkerhet og beredskap, som etter dette medlems syn ikke er et markedsmessig
forhold, men et politisk ansvar.
Dette medlem vil
understreke at behovet for offentlige midler for å sikre at landets
digitale grunnmur er god og framtidsrettet, ikke er en konstant
størrelse. Det er ingen målstrek for infrastrukturinvesteringer
i ekom-nett. Bevilgningen til telesikkerhet og beredskap er f.eks.
på samme nivå i 2023 som den var i 2018, på tross av både økte politiske
ambisjoner og mål og et langt større risikobilde både som følge
av den geopolitiske situasjonen og klimaendringer.
Slik blant annet Fiberforeningen påpeker i sitt
høringssvar, må den geopolitiske situasjonen, samt vedvarende, ekspanderende
og uforutsigbar trusseldynamikk i cyberspace, ses opp mot den gjennomgripende
digitaliseringen samfunnet gjennomgår, og de tallrike avhengighetene
og sårbarhetene dette skaper. I tillegg kommer nye utfordringer
som følge av klimaendringer og mer ekstremvær. Dette alene understreker
behovet for en overordnet og strategisk plan.
Dette medlem vil
peke på at behovet for en langtidsplan for den digitale infrastrukturen
ikke handler om «mer marked» eller «mer statlig styring» i ekom-politikken.
Formålet med en langtidsplan er heller ikke å endre på grunnprinsippene
og hovedlinjene i norsk ekom-politikk, som ulike regjeringskonstellasjoner
og stortingsflertall har stilt seg bak siden liberaliseringen av
telemarkedet på slutten av 1990-tallet, og som har bidratt til at
Norge i dag har en digital grunnmur i verdensklasse. Det handler
om at det i årene fremover blir nødvendig med tydeligere politiske
prioriteringer og en mer forutsigbar og koordinert offentlig virkemiddelbruk
for å sikre at den digitale grunnmuren i Norge videreutvikles og
forsterkes på en måte som reflekterer denne infrastrukturens samfunnskritiske
rolle og betydning i et helhetlig og langsiktig perspektiv.
Dette medlem viser
videre til at det i det siste året også er publisert to viktige
og faglig sterke rapporter som sterkt anbefaler at det utarbeides
en slik langtidsplan som forslagsstillerne tar til orde for: Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) sin rappport Sikkerhetsfaglig råd – Et
motstandsdyktig Norge, som ble lagt fram i mai 2023, anbefaler at
det etableres en langtidsplan for digital infrastruktur. Totalberedskapskommisjonens
rapport, NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid,
som ble lagt fram i juni 2023, anbefaler at det «utarbeides en langtidsplan
for nasjonale digitale infrastrukturer med et 10–20 års perspektiv».
Dette medlem finner
det påfallende at regjeringen i bl.a. Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi
for auka sjølvforsyning så sterkt legger Totalberedskapskommisjonens
anbefalinger til grunn for sine forslag og politikk, mens dette
åpenbart ikke vektlegges noen betydning når det gjelder den digitale
infrastrukturen.
Dette medlem er
enig med statsråden i at politikken knyttet til digital infrastruktur
bør være fleksibel og holdes på et overordnet nivå. Dette er imidlertid
ikke i strid med å starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale
infrastrukturen som inneholder noen overordnede målsettinger, og
en plan for å nå disse målene, i tillegg til å avklare rollefordelingen
mellom det offentlige og private utbyggere og tilbydere.
Dette medlem viser
i den sammenheng til at det nettopp er de private tilbyderne og
utbyggerne av digital infrastruktur som støtter opp om en slik plan,
jf. den skriftlige høringen som er gjennomført i forbindelse med
komiteens behandling.
Dette medlem mener
at det er utmerket at regjeringen arbeider med en digitaliseringsstrategi,
men at det på ingen måte kan sidestilles med eller dekke behovet
for en langtidsplan. For det første er en strategi ikke et dokument
som behandles eller forankres i Stortinget, det er regjeringens
interne arbeidsdokument. For det andre er en strategi lite forpliktende
når det gjelder politiske og økonomiske prioriteringer.