3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Marit Knutsdatter Strand,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti,
Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid
Raja, viser til Prop. 64 L (2023–2024) Endringer i fagskoleloven
(institusjonsakkreditering for fagskoler m.m.), som ble lagt fram
i Stortinget 3. april 2024.
Komiteen viser til
at det foreslås å åpne for at fagskoler skal få institusjonsakkreditering
og unntak fra fagskoleloven der det er grunnlag for det. Videre
foreslås det at det i særskilte tilfeller kan fastsettes unntak
i forskrift fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring
for opptak til en fagskoleutdanning. Det fremmes forslag om at fagskolestudentene
har rett til permisjon og rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Komiteen merker seg videre at føringer
i forskrift og lov om studiepoeng foreslås samlet i loven, sammen
med flere andre utbedringer av loven.
Komiteen merker
seg også forslaget om at alminnelig uaktsomhet av foretak skal kunne
bli ilagt et overtredelsesgebyr etter fagskoleloven, for å harmonisere med
foretaksstraff i forvaltningsloven og ny praksis fra Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen.
Komiteen vil at
fagskolene skal gi kvalitativ god høyere yrkesfaglig utdanning og
være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
Komiteen har gjentatte
ganger påpekt at høyere yrkesfaglig utdanning er viktig og «arbeidslivets
utdanning». Fagskoleutdanninger er utviklet i tett samarbeid med
arbeidslivet, og skal gi kompetanseheving og gode kvalifikasjoner
som raskt kan tas i bruk. Fagskolene skal gi de med yrkesfaglig
bakgrunn faglig påfyll i møte med omstilling og nye krav, samtidig
som det gir flere karriereveier.
Komiteen understreker
verdien av den sterke veksten i fagskolesektoren de siste årene.
Behovet for flere fagarbeidere er stort både i privat og offentlig
sektor, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning
i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv.
Komiteen viser til
at Stortinget har gjort flere endringer i fagskoleloven de siste
årene, for eksempel regler om bedre rettigheter for fagskolestudentene,
at det kan utvikles kortere utdanninger tilpasset arbeidslivets
behov, og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland
med forenkling og raskere godkjenning.
Komiteen viser til
den varslede stortingsmeldingen om fagskolen og gjennomgangen av
kvalifikasjonsrammeverket, og imøteser oppfølging av dette arbeidet. Satsing
på fagskolene bør bli prioritert innen utdanning i årene fremover.
Komiteen understreker
samtidig at tiltak for den brede kompetansepolitikken, som fagskolene
er en del av, må pågå med uforminsket kraft for å komme kompetansebehovet
i Norge i møte, i tråd med komiteens merknader i Innst. 472 S (2022–2023)
om Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge.
Når det gjelder lovbestemmelser som ikke er
omtalt i denne innstillingen, viser komiteen til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, imøteser harmoniseringer
av fagskoleloven med universitets- og høyskoleloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
der regjeringen Støre har slått fast at fagskolene skal gi høyere
yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og være et likeverdig yrkesfaglig
alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Disse
medlemmer viser til regjeringens budsjettgrep for å styrke
fagskolene med flere studieplasser og kapasitetsvekst.
Disse medlemmer viser
til at det satses stort på fagskoler i regjeringens arbeid, og at
stadig flere får øynene opp for mulighetene en fagskoleutdanning
gir. Kandidater som utdannes ved fagskoler, er svært attraktive
både i næringsliv og i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener
søkertallene til videregående opplæring, hvor et flertall har yrkesfag
som førsteønske, er svært positivt for den fremtidige rekrutteringen
av fagarbeidere. Sett i sammenheng med den store satsingen på fagskolene,
mener disse medlemmer at regjeringen
er på rett spor i å sikre kompetanse som samfunnet etterlyser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fagskolen er
arbeidslivets skole, og at det er viktig å sikre fagskolene tilstrekkelig
fleksibilitet og forutsigbare rammevilkår, slik at de på en effektiv
måte kan bidra til at næringslivet får dekket sitt kompetansebehov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg sikret en realvekst for fagskolesektoren på om lag 48 pst.
mellom 2018 og 2022. Disse medlemmer viser
til at det aldri tidligere har vært gjennomført så mange tiltak
for å løfte kvaliteten og antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig
utdanning som under regjeringen Solberg. Bare i 2020 og 2021 var
det en økning på 2 100 nye studieplasser.
Disse medlemmer har
høye forventninger til regjeringen Støres varslede stortingsmelding
om fagskolene. Det er ingen grunn til at samfunnet skal ha lavere
forventninger til studenter som velger en yrkesfaglig høyere utdanning,
enn til studenter som velger den akademiske retningen. Disse medlemmer viser til at fagskoleutdanningenes
innplassering i NKR og ECTS må avklares i den varslede meldingen.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at fagskulane
er avgjerande for å sikra det kompetansebehovet samfunnet har og
vil ha i dei komande åra, og at det difor er viktig å sikra god
tilgang til fagskular i heile landet. Fleirtalet er
også opptatt av at det skal vera god nok kompetanse knytt til fagskuletilbod hjå
rådgjevarar i grunnskulen, i vidaregåande opplæring og på karrieresenter
i heile landet. Slik kan ein syta for at fleire får innblikk i moglegheitene
som finst i høgare yrkesfagleg utdanning.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt, er glade for at regjeringa nå føreslår fleire viktige
lovendringar og presiseringar i fagskoleloven, og ser også fram
til den varsla stortingsmeldinga om fagskulane. For å sikra ei kompetanseutvikling i
tråd med samfunnet sine behov, har dette fleirtalet høge
forventingar til at varsla stortingsmelding skal levera tydelege
grep for betre å likestilla studentar innan høgare yrkesfagleg utdanning
med studentar innan anna høgare utdanning.
Medlemen i
komiteen frå Raudt viser også til at Raudt i sitt alternative
statsbudsjett for 2024 prioriterer fagskulen, mellom anna ved å
føreslå å auke driftstilskotet med 28 mill. kroner meir, tilsvarande
ytterlegare 500 studieplassar ved fagskulane.