Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran, Anette Trettebergstuen
og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø,
fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra
Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy
André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Representantforslag 105 S (2023–2024) om å innføre inkluderingsmål
i statlig og kommunalt arbeidsliv.
Komiteen slår fast
at å inkludere flere med funksjonsvariasjoner i arbeidslivet er
et viktig mål som krever videre innsats. Komiteen er
enig med statsråden som i sitt brev til komiteen av 5. april 2024
skriver at svært mange som står utenfor arbeidslivet i dag, ønsker å
bidra med det de kan, og at vi trenger deres kompetanse. Komiteen viser til Statistisk sentralbyrå
(SSB) sin arbeidskraftundersøkelse fra 2022, der det kommer frem
at 37,5 pst. av personer med funksjonshindre i alderen 15–66 år
var i arbeid i 2021, mot 78,4 pst. av befolkningen ellers. Av de
372 000 menneskene med funksjonshindre som ikke var i arbeid, var
det 28 pst. som ønsket seg en jobb. Komiteen merker
seg at denne andelen stort sett har holdt seg på samme nivå siden 2002. Komiteen mener derfor det er behov for
ytterligere innsats for å nå målet om økt yrkesdeltakelse for denne
gruppen, noe som har hatt bred tilslutning over lang tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, understreker viktigheten av at
de statlige og kommunale arbeidsgiverne i samarbeid med de tillitsvalgte
skal definere hvilke kompetansebehov og muligheter de har, og hvilke
ambisjoner for inkludering og virkemidler som egner seg ut fra virksomhetens
egenart og størrelse. Flertallet understreker
dette ansvaret og trekker det frem som positivt for lokal forankring
og bevisstgjøring at arbeidsgivere og tillitsvalgte aktivt må forholde
seg til dette.
Komiteen viser
til høringsinnspill fra Likestillings- og diskrimineringsombudet,
som blant annet adresserer diskriminering, stigmatisering og manglende
universell utforming og tilrettelegging som årsaker til manglende
inkludering av personer med funksjonshindre i arbeidslivet. Komiteen merker seg at ombudet etterlyser
konkrete tiltak og systematisk arbeid mot slike samfunnskapte funksjonshindre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev fra statsråd
Tonje Brenna, der hun gir til kjenne høye ambisjoner om å få inkludert
flere i offentlig sektor. Statsråden varsler at flere elementer
i offentlig ansettelsespolitikk som kan utgjøre barrierer for inkludering,
vil bli vurdert i en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikk. Disse medlemmer støtter et høyt ambisjonsnivå
og ser frem til fremleggingen av stortingsmeldingen som er ventet
før sommeren 2024.
Disse medlemmer merker
seg at forslagsstillerne ber regjeringen gjenetablere et mål på
fem pst. Disse medlemmer mener dette
er en viktig ambisjon for en samlet offentlig sektor i arbeidet
med å ansette og beholde personer med nedsatt funksjonsevne. Skal man
lykkes med å inkludere flere personer med hull i CV-en, nedsatt
funksjonsevne og helsemessige utfordringer i arbeidslivet, er det
imidlertid mer enn overordnede målsettinger og symboler som må til. Disse medlemmer er derfor fornøyde med
at statsråden peker på tiltak som de statlige arbeidsgiverne skal
gjennomføre.
Disse medlemmer viser
videre til skriftlig innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO), der de sier:
«Vi vil legge til at det må gjøres mer
aktiv bruk av eksisterende strukturelle virkemidler, samt at det
utvikles nye innsatser/tiltak for å nå målet. Blant annet mener
vi staten i større grad bør anvende forskrift til lov om statens
ansatte og bruk av positiv særbehandling jfr. § 4.Søker med funksjonsnedsettelse,
i tillegg til bruk av § 3a.Unntak fra offentlig utlysning og § 5.Praksisarbeid.»
Disse medlemmer mener
dette er viktige innspill og vil påpeke at det må etableres mer
virkningsfulle tiltak for å styrke inkluderingen i stat og kommuner.
Det er behov for sterkere strukturelle virkemidler knyttet til ansettelsesprosessen
slik at kvalifiserte jobbsøkere med funksjonsnedsettelse eller hull
i CV-en blir ansatt.
Disse medlemmer peker
på at dagens regelverk knyttet til positiv særbehandling og adgang
til moderat kvotering så langt ikke har gitt ønsket effekt. Dagens mulighet
til å gi søkere forrang ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner
(jf. likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift til lov
om statens ansatte) må utnyttes bedre.
Disse medlemmer mener
at statlige og kommunale arbeidsgivere i større grad må benytte
mulighetene som finnes i dag til å ansette kvalifiserte søkere med
funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en, uten at vedkommende vurderes
som best kvalifisert for stillingen.
Disse medlemmer mener
regjeringen bør følge opp disse innspillene i arbeidet med stortingsmeldingen
om arbeidsmarkedspolitikken og utførelsen av den løpende arbeidsgiverpolitikken
i staten.
Disse medlemmer mener
det er et stort potensial for å inkludere flere personer med nedsatt
funksjonsevne også i kommunal og fylkeskommunal sektor. Stortinget
gir gjennom lovvedtak og budsjettvedtak rammer for kommunenes og
fylkeskommunenes virksomhet. Statsråden viser i sitt svar til god
dialog med KS og andre organisasjoner om spørsmål som gjelder inkludering
i arbeidslivet. Disse medlemmer legger til
grunn at statsråden i denne dialogen er tydelig på regjeringens
ambisjoner for å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i offentlig
sektor, slik det kommer til uttrykk i Hurdalsplattformen:
«Forplikte offentlige arbeidsgivere til
å ansette flere med nedsatt funksjonsevne.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener deltakelse i arbeidslivet er viktig for at
den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin
familie, få brukt interessene sine og bli en del av et arbeidsfellesskap.
Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Disse medlemmer understreker at en jobb
å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det
bidrar til inkludering og bygger fellesskap.
Disse medlemmer viser
til at det tidligere gjaldt et mål om at minst fem pst. av de nyansatte
i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull
i CV-en. Flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelse eller hull
i CV-en har kommet i jobb som følge av ordningen.
Disse medlemmer noterer
seg at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har
evaluert inkluderingsmålet i DFØ-rapport 2021:6 Evaluering av inkluderingsdugnaden
i det statlige tariffområdet. Selv om flere etater i det statlige
tariffområdet ikke nådde femprosentmålet, konkluderer rapporten
med at målet ga et klart signal om at staten mente alvor med inkluderingsarbeidet. Disse medlemmer viser videre til at trenden
var stigende, med flere personer i målgruppen som ble rekruttert
i 2020 enn i 2018.
Disse medlemmer merker
seg også at femprosentmålet bidro til at arbeidet med inkludering
inngikk i både styringsdialogen og virksomhetenes rapportering. Disse medlemmer registrerer at flere
ledere i staten nettopp påpeker at tydelige signaler fra statsministeren, politisk
ledelse og eget eierdepartement var en viktig hjelp og pådriver
i arbeidet. Her trekker man også frem fellesføringen og krav til
rapportering i årsrapportene.
Disse medlemmer merker
seg at arbeidet har vist at staten inkluderte flere. Norge har ikke
råd til at folk som vil og kan jobbe, står utenfor arbeidslivet.
Samtidig har inkluderingsarbeidet betydd mye for den enkelte. Å
ha en jobb å gå til er aller viktigst for den enkelte. Det handler
ikke bare om inntekt, men om selvfølelse og å ha et sosialt nettverk. Disse medlemmer mener enhver arbeidsledig
har kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet trenger. Den
viktigste jobben fremover må derfor være å legge til rette for at
alle som vil og kan jobbe, får jobb. For å oppnå det må man skape
flere jobber og gi flere sjansen til å prøve seg i arbeidslivet.
Disse medlemmer registrerer
at inkluderingsmålet har støtte fra interesseorganisasjonene som
har gitt sine innspill. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til høringsinnspill fra Norges Handikapforbund
og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, som begge trekker frem
at femprosentmålet er helt i tråd med anbefalingene i NOU 2023:13
På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter. I sistnevnte rapport
fremkommer det at:
«Målet om at 5 prosent av nyansatte skal
være funksjonshindret må videreføres i staten, og også innføres
i kommuner og fylkeskommuner. Tiltak må iverksettes for å bedre
resultatoppnåelsen.»
Disse medlemmer registrerer
at femprosentmålet har bidratt til å gi inkludering oppmerksomhet og
tyngde. Kompetansen innen, bevisstheten om og engasjementet for
inkludering har økt blant lederne i staten. Men det er fortsatt
behov for en offensiv innsats for å inkludere flere. Det er derfor
behov for å opprettholde inkluderingsmålet samtidig som man sørger
for forankring og gjennomføring i tett dialog med tillitsvalgte og
fagforeninger.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjenetablere et mål om at fem prosent av nyansettelser i staten
skal være mennesker med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse, samt
krav til årlig rapportering om oppfyllelse av målet.»
«Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan kommunene på sikt kan innføre et mål om at fem prosent
av nyansettelser skal være mennesker med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse,
noe som følges opp med årlig rapportering.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes initiativ
om at flere skal inkluderes i arbeidslivet. Når så mange mennesker i
arbeidsfør alder ikke deltar i arbeidslivet, så handler dette også
om velferdsstatens bærekraft. Disse medlemmer mener
imidlertid at inkludering i arbeidslivet må skje med utgangspunkt
i individet. Bruk av prosentmål med påfølgende rapporteringskrav
for både sentral- og lokalforvaltningen gir mer byråkrati.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget
om å gjenetablere måltall og rapporteringskrav på inkludering av mennesker
med funksjonsvariasjoner og de med hull i CV-en. Disse
medlemmer er på generelt grunnlag skeptisk til mer bruk av
målstyring og resultatrapportering på tellekanter som en måte å
styre offentlig sektor og arbeidslivet på, tvert imot mener disse medlemmer at slike mål og rapporteringskrav
må reduseres, og at de ansatte må få mer tillit til å utøve fagene
sine og tilpasse tjenestene og virksomhetene til oppgavene de skal
løse. Disse medlemmer vil likevel ikke
permanent avvise å innføre inkluderingsmål som foreslått, men mener
det er avgjørende å involvere de ansatte og partene i arbeidslivet,
i tillegg til organisasjonene som representerer målgruppene, når
en skal utforme en slik politikk for å sikre de ansattes medbestemmelse.
Disse medlemmer viser
til at staten til nå ikke har lyktes med å nå ambisjonene om å inkludere
flere med funksjonshindre eller hull i CV-en i arbeidslivet, og merker
seg at dette har vært tilfelle både med og uten et måltall for inkludering
i statlig sektor. Disse medlemmer mener
derfor at det trengs ytterligere tiltak, og understreker at det
trengs både mer aktiv arbeidsinkludering som en del av arbeidsgiverpolitikken
og en systematisk politikk for å bygge ned samfunnskapte funksjonshindre
og diskriminering. Partene i arbeidslivet og målgruppenes organisasjoner
skal inkluderes i arbeidet, og utredningen skal inkludere måltall
ved nyansettelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
et arbeid for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere
flere mennesker med funksjonshindre og flere mennesker med hull
i CV-en i arbeidslivet i staten, inkludert tiltak i statens arbeidsgiverpolitikk
samt tiltak for å bygge ned samfunnskapte funksjonshindre og diskriminering,
og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av vårsesjonen
2025.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at spørsmålet om inkluderingsmål allerede
er behandlet og anbefalt i NOU 2023:13 På høy tid – Realisering
av funksjonshindredes rettigheter. Det fremstår derfor unødvendig
å utrede dette på ny. Det man trenger, er handling. Disse medlemmer vil likevel støtte forslaget
sekundært.