Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:77
S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Birgit
Oline Kjerstad og Ingvild Wetrhus Thorsvik om tilbakekall av oppholdstillatelse
og statsborgerskap. Komiteen viser til
at det i representantforslaget foreslås seks forslag som går ut
på å endre dagens praksis i saker som omhandler tilbakekall av oppholdstillatelse
og statsborgerskap, en praksis som forslagsstillerne mener er uheldig.
Komiteen viser til
statsråd Emilie Mehls svarbrev datert 19. februar 2024. Komiteen viser til at statsråden i svarbrevet
skriver at:
«[f]em av seks forslag gjelder også tilbakekall
av statsborgerskap. Statsborgerregelverket hører inn under arbeids-
og inkluderingsministerens ansvarsområde. Innspill fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet vedrørende tilbakekall av statsborgerskap
er derfor innarbeidet i svaret.»
Komiteen har mottatt
seks skriftlige innspill ved behandlingen av saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er opptatt
av en rettferdig asylpolitikk som ivaretar asylinstituttet. Det
innebærer at man også må ha strenge krav til at de som søker om
asyl, må være ærlige om sin identitet og andre faktiske forhold. Flertallet mener det er rett at Norge
har tilbakekall av oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap som
en reaksjonsform ved misbruk av asylinstituttet. Dette fordrer at
vilkårene for tilbakekall er oppfylt.
Når det gjelder forslag om å lovfeste forholdsmessighetsvurdering
i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven
§ 63, vil flertallet peke på at selv
om det kan tilbakekalles etter § 63, så må det vurderes om det er
grunnlag for å gi en ny tillatelse fordi det foreligger beskyttelsesbehov
eller sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til
riket. Flertallet mener dette sikrer
at de som fyller vilkårene for ny tillatelse, til tross for at kravene
for tilbakekall er oppfylt, får det.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er en uforholdsmessig
påkjenning å utsette mennesker som kanskje har gjennomgått store
traumer på flukt, å åpne saken på nytt etter mer enn ti års botid
og integrering i Norge. Disse medlemmer viser
til doktoravhandlingen Alien Citizens: A Sosiological Thesis on
the Re-Emergence of Citizenship Deprivation in Norway, som avdekker
den enorme påkjenningen og følelsen av frykt og mindreverdighet
en tilbakekallssak utløser hos den enkelte og i grupper av mennesker.
Forskningen avdekket at selve prosessen har store menneskelige og
sosiale konsekvenser, uavhengig av utfallet. De fleste sakene varte
i flere år, og den lengste av de 28 sakene som ble undersøkt i doktorgradsarbeidet,
varte i ni år. Å møte anklagene gjentatte ganger i form av brev
og politiintervju førte til psykiske påkjenninger, utmattethet og
en eksistensiell følelse av å miste sin plass i verden. Traumer
og frykt ble trigget av bare det å se en politibil. Synet utløste
sterke minner om grunnleggende utrygghet og faren for å miste alt
på nytt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, har tiltro
til at utlendingsforvaltningen vurderer alle relevante forhold.
Denne vurderingen gjelder også for representantforslagets forslag
om en momentliste ved vurdering av tilbakekallelse, der Utlendingsdirektoratet
(UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) må vurdere de individuelle forholdene
og hvilken vekt de ulike hensynene skal ha i den enkelte sak. Flertallet støtter derfor ikke forslaget
om en momentliste for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Når det gjelder forslaget om foreldelsesfrist
for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, mener flertallet at det er uheldig om personer
som for eksempel aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet
vil få beholde norsk statsborgerskap med uriktig identitet. Dette
er også grunnen til at flertallet mener
det vil være uheldig med en saksbehandlingsfrist i tilbakekallssaker,
slik representantforslaget tar til orde for.
Flertallet forventer
at barns beste er et grunnleggende hensyn i alle saker som berører
barn, også ved saker om tilbakekall. Flertallet vil
vise til Innst. 230 S (2020–2021) der det står:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at barnets
beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører
barn. Flertallet mener det må sikres en rask og grundig avklaring
i alle asylsaker, og at ingen barn eller ungdom skal bli værende
i Norge i årevis i en uavklart situasjon. Det er helt nødvendig
med en rask og effektiv saksbehandling som ivaretar rettssikkerheten
og samtidig unngår å sette folks liv på vent. Flertallet viser til
at lang saksbehandlingstid i seg selv kan anses å være i strid med
barnets beste.»
Flertallet vil videre
vise til at statsborgerloven § 26 ble endret i 2019 for å presisere
at barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal kunne tilbakekalles som
følge av feil foreldre eller besteforeldre har gjort, jf. Innst.
62 L (2019–2020). Et samlet storting stemte for dette.
Videre slutter komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg til statsrådens
vurderinger av representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at personer som
har gitt uriktige opplysninger til myndighetene, mister oppholdstillatelsen/statsborgerskap.
Det er viktig at UDI prioriterer disse sakene, slik at det ikke
oppfordrer flere mennesker til å gi uriktige opplysninger for å
skaffe seg oppholdstillatelse/statsborgerskap. Disse
medlemmer mener at man ikke kan akseptere juks og bedrageri
selv om det er barn involvert. Det ville ført til en farlig praksis
der personer med barn kan jukse seg til opphold i Norge uten konsekvenser
hvis/når det blir avdekket. Disse medlemmer mener
det ikke burde settes en saksbehandlingsfrist på 15 måneder for
forvaltningen i tilbakekallssaker, siden slike saker er ressurskrevende. Det
er viktig med en lav terskel når det gjelder å åpne saker om tilbakekall,
slik at det ikke gis et insentiv om å lyve til myndighetene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at saker om
tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap har vært en
prioritert portefølje i utlendingsforvaltningen. Siden 2017 har
vekslende regjeringer i tildelingsbrev til UDI gitt klare føringer
om at disse sakene skal prioriteres, og bedt UDI rapportere om sakene.
Siden 2017 har 5 533 mennesker mistet sin oppholdstillatelse eller
sitt statsborgerskap. Per november 2023 var det 2 542 tilbakekallssaker
til behandling. Flere av disse sakene gjelder unge personer som
kom til Norge alene som barn og har hatt store deler av oppveksten
sin i Norge. Media har tatt opp flere saker der godt integrerte
personer som utgjør en ressurs for samfunnet og i sitt nærmiljø,
blir utvist på grunn av påståtte feil i opplysningene gitt langt tilbake
i tid. Grunnlaget for å åpne en slik sak er gjerne en mistanke om
at det er gitt uriktige opplysninger som innebærer at den første
tillatelsen er gitt på uriktig grunnlag. Det synes ikke være noen
nedre terskel for hva slags informasjon eller tips som kan utløse
en slik mistanke, og bekjentskap på Facebook kan være tilstrekkelig.
Disse medlemmer viser
til at mange av sakene om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap gjelder
personer som kom til Norge alene som barn, og som har hatt store
deler av den formative ungdomstiden sin i Norge. Disse
medlemmer viser til Innst. 269 S (2016–2017) til Dokument
8:33 S (2016–2017) og til de påfølgende lovvedtakene, blant annet
i behandling av Prop. 141 L (2018–2019), som viser at lovgiver ønsket
å styrke rettssikkerheten ved å innføre domstolsbehandling med mulighet
for kontradiksjon i tilbakekallsaker. I flertallsmerknader i Innst
269 S (2016–2017) heter det:
«I et så viktig spørsmål som handler
om et menneskes statsborgerskap, må man være sikker på at man har et
regelverk som på best mulig måte gir en tilstrekkelig rettssikkerhet.»
og:
«Flertallet viser til at tap av statsborgerskap
er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene.»
Disse medlemmer viser
til merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i den nevnte innstillingen:
«Disse medlemmer forutsetter at domstolene
legger særskilt vekt på botid og hvor lenge man har hatt statsborgerskapet,
i forbindelse med forholdsmessighetsvurderingen.»
Både romertallsvedtak og merknader gir uttrykk
for at Stortinget ønsket bedre prosesser med mulighet for kontradiksjon
og større vekt på tilknytning til riket.
Disse medlemmer viser
til TV2 sin reportasje 23. mars 2024 om saken til Mahad Mahamud,
hvis sak i sin tid var noe av bakgrunnen for at Dokument 8:33 (2016–2017)
om domstolsbehandling og større mulighet til kontradiksjon og bedre
bevisførsel i tilbakekallsaker ble fremmet. Mahamud tapte sin sak
i retten i 2019, ble fratatt sitt statsborgerskap og utvist med grunnlag
i en påstand fra UDI om at han hadde oppgitt feil identitet og ikke
kom fra Somalia, men Djibouti. Dette til tross for bevisførsel om
at personen UDI påsto at han var, var død. Etter en tid som papirløs
i Frankrike har Mahad Mahamud nå fått asyl i Frankrike og kan reise
fritt i Schengen-området, bortsett fra i Norge. I sakspapirene til
saken om asyl i Frankrike refser franske myndigheter norske myndigheter
for ikke å ha ivaretatt mannens grunnleggende behov for beskyttelse
etter flyktningkonvensjonen.
Denne og flere andre alvorlige saker kan tyde
på at UDI og UNE i sin praksis går for langt i å tilbakekalle statsborgerskap
og oppholdstillatelse på grunnlag av indisier med begrunnelse i
innvandringspolitiske hensyn. Så lenge forvaltningen legger til
grunn at det er gitt uriktige opplysninger, kan det synes som at
det ikke gjøres en reell vurdering av hvorvidt det er forholdsmessig
at personen etter mange år mister tillatelsen. Det innebærer at forhold
som lang botid og tilknytning til Norge, at personen var barn da
de uriktige opplysningene ble gitt, eller at personen selv har oppklart
saken sin og avklart identiteten sin i ettertid, ikke synes å tillegges
særlig vekt.
Disse medlemmer mener
dette viser at det er nødvendig å stille tydeligere krav til utøvelsen
av det forvaltningsmessige skjønnet i tilbakekallsaker for å ta vare
på menneskers grunnleggende rettssikkerhet i Norge. Mens det i saker
om tilbakekall av statsborgerskap er innført et forholdsmessighetskrav,
er dette ikke tilfelle for tilbakekall av oppholdstillatelse.
På grunnlag av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse
etter utlendingsloven § 63.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en momentliste for hva som skal vurderes ved tilbakekall av oppholdstillatelse
og statsborgerskap hvor forhold som barnets beste, at uriktige opplysninger
ble gitt som barn og om personen har samarbeidet ved identitetsavklaring,
skal tillegges vekt.»
Disse medlemmer viser
til at flere land som det er naturlig å sammenligne seg med, har
foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap, blant andre
Finland og Tyskland. Disse medlemmer mener
det ikke er i samfunnets interesse å åpne tilbakekallsaker overfor godt
integrerte personer med lang botid, som bidrar positivt til samfunnet
med sin arbeidskraft og sin ressurser, blant annet fordi det både
er svært tidkrevende og vanskelig å føre tilstrekkelig bevis for
faktum. Disse medlemmer viser til NOAS
sin rapport om tilbakekall fra 2023, som dokumenterer at det å få
åpnet en sak mot seg har svært negative konsekvenser, både for integreringen,
og for den psykiske og fysiske helsen til den det gjelder og dens
familie. Særlig negativt er det for barn som opplever sterk grad
av utrygghet og en følelse av å ikke være ønsket av samfunnet. Av
det totale antallet på 5 084 personer som fikk oppholdstillatelsen
sin tilbakekalt av UDI i perioden 2017 til juni 2023, er 183 personer
registrert returnert. Av 272 personer som fikk statsborgerskapet
sitt tilbakekalt av UDI, er seks personer returnert. At så få saker
fører til tilbakekall og retur, mener disse
medlemmer er et viktig argument for å både sette en foreldelsesfrist,
heve terskelen for når slike saker skal åpnes, og å stramme inn
tiden for saksbehandlingen.
Disse medlemmer mener
at ressursene hos utlendingsmyndighetene og politiet er bedre anvendt
i arbeid med raskere og bedre avklaring av nyankomne asylsøkere,
og i arbeidet med å etterforske og forebygge kriminalitet i samfunnet
mer generelt.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
foreldelsesfrist på ti år for tilbakekall av oppholdstillatelse
og statsborgerskap.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en saksbehandlingsfrist for utlendingsforvaltningen i tilbakekallssaker etter
utlendingsloven § 63 og tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerskapsloven
§ 26, fortrinnsvis på 15 måneder.»
«Stortinget ber regjeringen instruere
Utlendingsdirektoratet gjennom retningslinjer for grunnlaget for
når det skal åpnes tilbakekall saker etter utlendingsloven § 63 og
statsborgerskapsloven § 26, hvor dagens terskel heves.
«Stortinget ber regjeringen øke rettshjelpen
i tilbakekallssaker etter utlendingsloven § 63 og statsborgerskapsloven
§ 26, jf. stykkprisforskriften § 5 annet ledd 1a og sikre at det
gis rettshjelp i undersøkelsesfasen, herunder i forbindelse med
forvaltningsintervju, slik at den det gjelder får en reell mulighet
til kontradiksjon.»