Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:77 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Birgit Oline Kjerstad og Ingvild Wetrhus Thorsvik om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap. Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås seks forslag som går ut på å endre dagens praksis i saker som omhandler tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, en praksis som forslagsstillerne mener er uheldig.

Komiteen viser til statsråd Emilie Mehls svarbrev datert 19. februar 2024. Komiteen viser til at statsråden i svarbrevet skriver at:

«[f]em av seks forslag gjelder også tilbakekall av statsborgerskap. Statsborgerregelverket hører inn under arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde. Innspill fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende tilbakekall av statsborgerskap er derfor innarbeidet i svaret.»

Komiteen har mottatt seks skriftlige innspill ved behandlingen av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er opptatt av en rettferdig asylpolitikk som ivaretar asylinstituttet. Det innebærer at man også må ha strenge krav til at de som søker om asyl, må være ærlige om sin identitet og andre faktiske forhold. Flertallet mener det er rett at Norge har tilbakekall av oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap som en reaksjonsform ved misbruk av asylinstituttet. Dette fordrer at vilkårene for tilbakekall er oppfylt.

Når det gjelder forslag om å lovfeste forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 63, vil flertallet peke på at selv om det kan tilbakekalles etter § 63, så må det vurderes om det er grunnlag for å gi en ny tillatelse fordi det foreligger beskyttelsesbehov eller sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. Flertallet mener dette sikrer at de som fyller vilkårene for ny tillatelse, til tross for at kravene for tilbakekall er oppfylt, får det.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er en uforholdsmessig påkjenning å utsette mennesker som kanskje har gjennomgått store traumer på flukt, å åpne saken på nytt etter mer enn ti års botid og integrering i Norge. Disse medlemmer viser til doktoravhandlingen Alien Citizens: A Sosiological Thesis on the Re-Emergence of Citizenship Deprivation in Norway, som avdekker den enorme påkjenningen og følelsen av frykt og mindreverdighet en tilbakekallssak utløser hos den enkelte og i grupper av mennesker. Forskningen avdekket at selve prosessen har store menneskelige og sosiale konsekvenser, uavhengig av utfallet. De fleste sakene varte i flere år, og den lengste av de 28 sakene som ble undersøkt i doktorgradsarbeidet, varte i ni år. Å møte anklagene gjentatte ganger i form av brev og politiintervju førte til psykiske påkjenninger, utmattethet og en eksistensiell følelse av å miste sin plass i verden. Traumer og frykt ble trigget av bare det å se en politibil. Synet utløste sterke minner om grunnleggende utrygghet og faren for å miste alt på nytt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, har tiltro til at utlendingsforvaltningen vurderer alle relevante forhold. Denne vurderingen gjelder også for representantforslagets forslag om en momentliste ved vurdering av tilbakekallelse, der Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) må vurdere de individuelle forholdene og hvilken vekt de ulike hensynene skal ha i den enkelte sak. Flertallet støtter derfor ikke forslaget om en momentliste for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Når det gjelder forslaget om foreldelsesfrist for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, mener flertallet at det er uheldig om personer som for eksempel aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet vil få beholde norsk statsborgerskap med uriktig identitet. Dette er også grunnen til at flertallet mener det vil være uheldig med en saksbehandlingsfrist i tilbakekallssaker, slik representantforslaget tar til orde for.

Flertallet forventer at barns beste er et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, også ved saker om tilbakekall. Flertallet vil vise til Innst. 230 S (2020–2021) der det står:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Flertallet mener det må sikres en rask og grundig avklaring i alle asylsaker, og at ingen barn eller ungdom skal bli værende i Norge i årevis i en uavklart situasjon. Det er helt nødvendig med en rask og effektiv saksbehandling som ivaretar rettssikkerheten og samtidig unngår å sette folks liv på vent. Flertallet viser til at lang saksbehandlingstid i seg selv kan anses å være i strid med barnets beste.»

Flertallet vil videre vise til at statsborgerloven § 26 ble endret i 2019 for å presisere at barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal kunne tilbakekalles som følge av feil foreldre eller besteforeldre har gjort, jf. Innst. 62 L (2019–2020). Et samlet storting stemte for dette.

Videre slutter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg til statsrådens vurderinger av representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at personer som har gitt uriktige opplysninger til myndighetene, mister oppholdstillatelsen/statsborgerskap. Det er viktig at UDI prioriterer disse sakene, slik at det ikke oppfordrer flere mennesker til å gi uriktige opplysninger for å skaffe seg oppholdstillatelse/statsborgerskap. Disse medlemmer mener at man ikke kan akseptere juks og bedrageri selv om det er barn involvert. Det ville ført til en farlig praksis der personer med barn kan jukse seg til opphold i Norge uten konsekvenser hvis/når det blir avdekket. Disse medlemmer mener det ikke burde settes en saksbehandlingsfrist på 15 måneder for forvaltningen i tilbakekallssaker, siden slike saker er ressurskrevende. Det er viktig med en lav terskel når det gjelder å åpne saker om tilbakekall, slik at det ikke gis et insentiv om å lyve til myndighetene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at saker om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap har vært en prioritert portefølje i utlendingsforvaltningen. Siden 2017 har vekslende regjeringer i tildelingsbrev til UDI gitt klare føringer om at disse sakene skal prioriteres, og bedt UDI rapportere om sakene. Siden 2017 har 5 533 mennesker mistet sin oppholdstillatelse eller sitt statsborgerskap. Per november 2023 var det 2 542 tilbakekallssaker til behandling. Flere av disse sakene gjelder unge personer som kom til Norge alene som barn og har hatt store deler av oppveksten sin i Norge. Media har tatt opp flere saker der godt integrerte personer som utgjør en ressurs for samfunnet og i sitt nærmiljø, blir utvist på grunn av påståtte feil i opplysningene gitt langt tilbake i tid. Grunnlaget for å åpne en slik sak er gjerne en mistanke om at det er gitt uriktige opplysninger som innebærer at den første tillatelsen er gitt på uriktig grunnlag. Det synes ikke være noen nedre terskel for hva slags informasjon eller tips som kan utløse en slik mistanke, og bekjentskap på Facebook kan være tilstrekkelig.

Disse medlemmer viser til at mange av sakene om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap gjelder personer som kom til Norge alene som barn, og som har hatt store deler av den formative ungdomstiden sin i Norge. Disse medlemmer viser til Innst. 269 S (2016–2017) til Dokument 8:33 S (2016–2017) og til de påfølgende lovvedtakene, blant annet i behandling av Prop. 141 L (2018–2019), som viser at lovgiver ønsket å styrke rettssikkerheten ved å innføre domstolsbehandling med mulighet for kontradiksjon i tilbakekallsaker. I flertallsmerknader i Innst 269 S (2016–2017) heter det:

«I et så viktig spørsmål som handler om et menneskes statsborgerskap, må man være sikker på at man har et regelverk som på best mulig måte gir en tilstrekkelig rettssikkerhet.»

og:

«Flertallet viser til at tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene.»

Disse medlemmer viser til merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i den nevnte innstillingen:

«Disse medlemmer forutsetter at domstolene legger særskilt vekt på botid og hvor lenge man har hatt statsborgerskapet, i forbindelse med forholdsmessighetsvurderingen.»

Både romertallsvedtak og merknader gir uttrykk for at Stortinget ønsket bedre prosesser med mulighet for kontradiksjon og større vekt på tilknytning til riket.

Disse medlemmer viser til TV2 sin reportasje 23. mars 2024 om saken til Mahad Mahamud, hvis sak i sin tid var noe av bakgrunnen for at Dokument 8:33 (2016–2017) om domstolsbehandling og større mulighet til kontradiksjon og bedre bevisførsel i tilbakekallsaker ble fremmet. Mahamud tapte sin sak i retten i 2019, ble fratatt sitt statsborgerskap og utvist med grunnlag i en påstand fra UDI om at han hadde oppgitt feil identitet og ikke kom fra Somalia, men Djibouti. Dette til tross for bevisførsel om at personen UDI påsto at han var, var død. Etter en tid som papirløs i Frankrike har Mahad Mahamud nå fått asyl i Frankrike og kan reise fritt i Schengen-området, bortsett fra i Norge. I sakspapirene til saken om asyl i Frankrike refser franske myndigheter norske myndigheter for ikke å ha ivaretatt mannens grunnleggende behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen.

Denne og flere andre alvorlige saker kan tyde på at UDI og UNE i sin praksis går for langt i å tilbakekalle statsborgerskap og oppholdstillatelse på grunnlag av indisier med begrunnelse i innvandringspolitiske hensyn. Så lenge forvaltningen legger til grunn at det er gitt uriktige opplysninger, kan det synes som at det ikke gjøres en reell vurdering av hvorvidt det er forholdsmessig at personen etter mange år mister tillatelsen. Det innebærer at forhold som lang botid og tilknytning til Norge, at personen var barn da de uriktige opplysningene ble gitt, eller at personen selv har oppklart saken sin og avklart identiteten sin i ettertid, ikke synes å tillegges særlig vekt.

Disse medlemmer mener dette viser at det er nødvendig å stille tydeligere krav til utøvelsen av det forvaltningsmessige skjønnet i tilbakekallsaker for å ta vare på menneskers grunnleggende rettssikkerhet i Norge. Mens det i saker om tilbakekall av statsborgerskap er innført et forholdsmessighetskrav, er dette ikke tilfelle for tilbakekall av oppholdstillatelse.

På grunnlag av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 63.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en momentliste for hva som skal vurderes ved tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap hvor forhold som barnets beste, at uriktige opplysninger ble gitt som barn og om personen har samarbeidet ved identitetsavklaring, skal tillegges vekt.»

Disse medlemmer viser til at flere land som det er naturlig å sammenligne seg med, har foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap, blant andre Finland og Tyskland. Disse medlemmer mener det ikke er i samfunnets interesse å åpne tilbakekallsaker overfor godt integrerte personer med lang botid, som bidrar positivt til samfunnet med sin arbeidskraft og sin ressurser, blant annet fordi det både er svært tidkrevende og vanskelig å føre tilstrekkelig bevis for faktum. Disse medlemmer viser til NOAS sin rapport om tilbakekall fra 2023, som dokumenterer at det å få åpnet en sak mot seg har svært negative konsekvenser, både for integreringen, og for den psykiske og fysiske helsen til den det gjelder og dens familie. Særlig negativt er det for barn som opplever sterk grad av utrygghet og en følelse av å ikke være ønsket av samfunnet. Av det totale antallet på 5 084 personer som fikk oppholdstillatelsen sin tilbakekalt av UDI i perioden 2017 til juni 2023, er 183 personer registrert returnert. Av 272 personer som fikk statsborgerskapet sitt tilbakekalt av UDI, er seks personer returnert. At så få saker fører til tilbakekall og retur, mener disse medlemmer er et viktig argument for å både sette en foreldelsesfrist, heve terskelen for når slike saker skal åpnes, og å stramme inn tiden for saksbehandlingen.

Disse medlemmer mener at ressursene hos utlendingsmyndighetene og politiet er bedre anvendt i arbeid med raskere og bedre avklaring av nyankomne asylsøkere, og i arbeidet med å etterforske og forebygge kriminalitet i samfunnet mer generelt.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre foreldelsesfrist på ti år for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en saksbehandlingsfrist for utlendingsforvaltningen i tilbakekallssaker etter utlendingsloven § 63 og tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerskapsloven § 26, fortrinnsvis på 15 måneder.»

«Stortinget ber regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet gjennom retningslinjer for grunnlaget for når det skal åpnes tilbakekall saker etter utlendingsloven § 63 og statsborgerskapsloven § 26, hvor dagens terskel heves.

«Stortinget ber regjeringen øke rettshjelpen i tilbakekallssaker etter utlendingsloven § 63 og statsborgerskapsloven § 26, jf. stykkprisforskriften § 5 annet ledd 1a og sikre at det gis rettshjelp i undersøkelsesfasen, herunder i forbindelse med forvaltningsintervju, slik at den det gjelder får en reell mulighet til kontradiksjon.»