Justis- og beredskapsdepartementet foreslår
i proposisjonen endringer i straffeloven, straffeprosessloven og
politiloven. Formålet med lovforslaget er å styrke og gi et mer
helhetlig strafferettslig vern mot skadelig påvirkningsvirksomhet
fra utenlandsk etterretning i Norge. Videre vil lovforslaget sikre
at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har mulighet til å forebygge
og etterforske slik ulovlig påvirkningsvirksomhet i Norge.
Det foreslås at det innføres et nytt straffebud
i straffelovens kapittel 17 om vern av Norges selvstendighet og
andre grunnleggende nasjonale interesser. Etter forslaget skal det
være straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed
etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger
eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade
betydelige samfunnsinteresser. Straffen foreslås satt til bot eller
fengsel inntil 3 år. Det foreslås et eget straffebud om grove overtredelser,
hvor strafferammen er fengsel i inntil 10 år.
De foreslåtte straffebudene har en annen utforming enn
forslaget som ble sendt på høring 12. mai 2021. Den foreslåtte utformingen
gjør at bestemmelsene får et klarere og mer avgrenset anvendelsesområde,
og imøtekommer dermed en del av innvendingene som ble fremsatt under
høringen.
Videre foreslås det endringer i straffeprosessloven som
vil åpne for bruk av skjulte tvangsmidler for å etterforske brudd
på straffebudene. Det foreslås også endringer i straffeprosessloven
og politiloven som vil åpne for bruk av skjulte tvangsmidler for
å avverge og forebygge grove overtredelser.
I tillegg foreslås det å oppheve lov 22. mai
1981 nr. 23 om embedsed etter Grunnloven § 21, som etter en endring
i Grunnloven § 21 ikke lengre tjener noen funksjon. Det er også
foreslått å rette en redaksjonell feil i skatteforvaltningsloven
§ 3-10 første punktum og rette en inkurie i straffeloven § 361 første
ledd bokstav a.
Forslaget til ny §§ 130 og 130 a i straffeloven
antas å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.
Eventuelle merkostnader vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.
For PST vil de nye straffebudene medføre at tjenesten får flere
oppgaver, ved at tjenesten etter forslaget skal forbygge og etterforske
påvirkning fra fremmed etterretning. Det er imidlertid grunn til
å tro at de nye straffebudene vil få en begrenset betydning for
andre straffesaksaktører, herunder at antallet straffesaker vil
bli lavt.
Det er også foreslått endringer i straffeprosessloven og
politiloven knyttet til PSTs adgang til å benytte skjulte tvangsmidler
ved påvirkning fra fremmed etterretning. Det er naturlig at når
PST får adgang til å benytte skjulte tvangsmidler for å etterforske
overtredelser av straffebudene, vil dette kunne føre til en noe
økt bruk av tvangsmidler. På samme måte vil også PSTs adgang til
å benytte skjulte tvangsmidler for å avverge eller forebygge grove
overtredelser, medføre en økning. Bruken av tvangsmidler vil imidlertid
måtte skje ut fra en prioritering av PSTs saker innenfor gjeldende
budsjettrammer.
Generelt vil en bedret evne til å effektivt
forebygge skadelig påvirkning fra fremmed etterretning over tid kunne
gi samfunnsmessige gevinster, men det er ikke mulig å tallfeste
dette nærmere. Nykriminaliseringen vil også kunne ha en preventiv
effekt, som kan lede til færre slike lovbrudd på sikt. Videre, dersom
påvirkningsoperasjoner avdekkes gjennom etterforskning, vil det
være mulig å sette inn avbøtende tiltak som kan begrense skadeomfanget.