Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslag fra Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri
Melby, Ane Breivik og Abid Raja og til justis- og beredskapsdepartementets
vurdering av forslaget i brev datert 29. februar 2024. Brevet følger vedlagt
denne innstillingen.
Komiteen merker
seg at departementet viser til at de ulike politidistriktene har
ulike måter å organisere arbeidet med oppfølging av psykiske syke
på, og at det enkelte politidistrikt er nærmest til å vurdere opprettelse
av en psykiatrigruppe etter modell fra Oslo.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne er bekymret for utfordringene tilknyttet voldsutøvelse
og voldspotensial blant personer med alvorlige psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er, som forslagsstillerne, opptatt
av oppfølgningen av personer med psykiske lidelser som det vurderes
å være risiko for at kan begå alvorlig kriminalitet.
Disse medlemmer viser
til at politidistriktene er organisert etter overordnede føringer
og kriterier. Innenfor disse føringene og kriteriene har politidistriktene
et handlingsrom til å bygge en organisering som samsvarer best mulig
med de oppgaver som skal løses. Oppgavetilfanget på ulike områder
kan variere fra politidistrikt til politidistrikt. Disse
medlemmer mener at det er naturlig og en fordel at politidistriktene
selv kan vurdere og avgjøre hva som opprettes av spesialiserte funksjoner
basert på lokale behov.
Disse medlemmer er
derfor enige med statsråden og det som anføres i svarbrevet til
komiteen, og viser spesielt til siste setning:
«Det som er viktig er at politidistriktene
finner måter å innrette arbeidet på som sikrer et tett og godt samarbeid
med andre relevante etater basert på lokale vurderinger.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne
i problemstillingen og at dette kan organiseres på en bedre måte
enn i dag. Denne problemstillingen er i skjæringspunktet mellom
helse og justis. De sykeste blir i dag dømt til tvungent psykisk
helsevern. Helseforetakene sliter med at det de siste årene har
vært en dobling i antall personer som blir dømt til psykisk helsevern,
det vil si at de soner på sykehus med behandling. Denne utfordringen
bør justisfeltet og helsefeltet jobbe sammen om å løse. Disse medlemmer savner en mer offensiv
tilnærming fra regjeringen her.
Disse medlemmer støtter
ikke forslaget, da dette ikke er tilstrekkelig utredet, har vært
på høring eller er kostnadsberegnet.
Disse medlemmer viser
til svarbrev fra statsråden, hvor det fremkommer at hun mener det
enkelte politidistrikt er nærmest til å vurdere om opprettelse av en
psykiatrigruppe etter modell fra Oslo er et riktig organisatorisk
tiltak i akkurat det distriktet, og hun er opptatt av at politidistriktene
får handlingsrom for lokale tilpasninger. Disse
medlemmer støtter denne vurderingen.
Disse medlemmer er
bekymret for utfordringene tilknyttet voldsutøvelse og voldspotensial
blant personer med alvorlige psykiske lidelser. Det er viktig å hente
erfaringer fra modellen med psykiatrigrupper som Oslo bruker, og
la de andre politidistriktene ta denne i bruk om det er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil innledningsvis
understreke at det ikke er noen sammenheng mellom mennesker med
psykiske lidelser generelt og kriminalitet.
Disse medlemmer viser
til at drap begått av personer med psykoselidelser er et signal
om at systemet ikke fanger opp de som trenger mest hjelp. Disse medlemmer viser til at TV 2 i 2023
så nærmere på 19 drapssaker begått i årene 2011–2022, for å finne
ut av hva politiet visste om gjerningspersonene i forkant av drapene.
Alle gjerningspersonene hadde vært i kontakt med politi, helsevesen
eller andre offentlige instanser før de endte med å ta liv. Allikevel
ble de ikke tatt ordentlig hånd om av psykiatrien før de begikk
drap.
Disse medlemmer viser
til at politiet i flere av sakene hadde henlagt en rekke voldsanmeldelser
mot gjerningspersonen. En av årsakene til at dette skjer, er at påtalemyndigheten
konkluderer med at en gjerningsperson er utilregnelig og følgelig
ikke kan dømmes til fengsel, samtidig som den enkelte voldshendelse
ikke kvalifiserer til at gjerningspersonen kan dømmes til tvungent
psykisk helsevern. Gjerningspersonen er med andre ord for syk til
å sitte i fengsel, men ikke syk nok til å kunne tvangsinnlegges
i helsevesenet. Disse medlemmer mener
at TV 2s saker illustrerer hvordan mange psykisk syke lovbrytere
faller mellom to stoler og begår alvorlig kriminalitet i svingdøren
mellom helse- og justissektoren.
Disse medlemmer viser
til Kripos’ rapport «Vold begått av personer med alvorlige psykiske
lidelser» fra 2022, hvor man kan lese at personer med alvorlige
psykiske lidelser utgjorde 30 pst. av det totale antallet gjerningspersoner
i saker med drap eller drapsforsøk i perioden 2014–2021.
Disse medlemmer viser
videre til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)
i sin rapport «Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk
tilstand?» fra 2021 anbefaler flere forbedringstiltak
som omhandler mulighetene for tettere og bedre samhandling mellom
politiet og det psykiske helsevernet for å ivareta samfunnsvernet.
Disse medlemmer viser
til at flere politidistrikt de siste årene har meldt inn bekymringer
rundt voldsutøvelse og voldspotensial blant personer med alvorlige psykiske
lidelser, og at de opplever problemet som økende og spesielt utfordrende.
I politiets årlige trusselvurdering har utfordringen de tre siste
årene blitt fremhevet som en særlig alvorlig kriminalitetstrussel med
negativ utvikling. I politiets trusselvurdering for 2023 står det:
«Det er meget sannsynlig at vold begått
av personer med alvorlige psykiske lidelser og problematisk rusmiddelbruk
vil fortsette å utgjøre en betydelig trussel, hvor enkelte hendelser
vil medføre tap av liv.»
Disse medlemmer viser
til at Kripos’ rapport fra 2022 også viser en stor variasjon innad
i politiet med tanke på samarbeidsrutiner med helsetjenestene. I
september 2023 spurte TV 2 samtlige politidistrikt om de har egne
grupper eller ansatte som jobber med psykisk syke kriminelle. TV
2s kartlegging viser at det i 9 av landets 12 distrikt ikke finnes
noen slik ordning i dag. Disse medlemmer mener
det er på tide å opprette psykiatrigrupper i flere politidistrikt,
etter modell fra Oslo politidistrikt.
Nøkkelen til suksess:
personrettet etterforskning
Disse medlemmer viser
til at psykiatrigruppens hovedoppgave er å ivareta psykisk syke
borgere på individnivå og samtidig verne samfunnet mot de samme
borgerne. Psykiatrigruppen forener forebygging, etterforskning og
påtale i samme team, i motsetning til ellers i politiet, hvor de
forebyggende enhetene arbeider adskilt fra andre og ikke har samme
adgang til å bruke tvangsmidler. I tillegg er det ansatt dedikert
personell med spisskompetanse, i kontrast til ellers i politiet,
hvor «alle» skal kunne håndtere en psykiatrisak. Psykiatrigruppen
har utviklet en ny arbeidsmetodikk spesielt tilpasset ønsket om
å redusere denne målgruppens kriminalitet. Etterforskningssamarbeidet
er utarbeidet etter modellen «personrettet etterforskning», som
skiller seg fra det mer tradisjonelle stedsbestemte og hendelsesstyrte
sakstrekket. I motsetning til i politiet ellers, hvor de ansatte
skal løse konkrete enkeltsaker innenfor et bestemt geografisk område,
skal psykiatrigruppen løse utfordringen en enkeltperson kan utgjøre.
Disse medlemmer viser
til at personrettet etterforskning har vist seg å være effektivt
ved bekjempelse av kriminalitet begått av utilregnelige gjengangere. For
å besitte personkunnskap er det avgjørende å ha et fast team, bestående
av jurist og etterforsker, som følger sine faste klienter. Fyldige
personaliamapper kombinert med erfaring fra straffesaker og forebyggende
arbeid over tid gjør det mulig å skille reell psykoseproblematikk
fra simulering, rus og atferdsvansker.
Disse medlemmer viser
til at psykiatrigruppens arbeidsoppgaver forutsetter en betydelig
spesialkompetanse i tillegg til generell kompetanse i påtale- og etterforskningsfaget.
De må ha nødvendige kunnskaper om psykiske tilstander som får betydning
for straffeprosessuelle spørsmål og forvaltningsmessig tvangsbruk.
For psykiatrigruppen er det viktig å kjenne
de individspesifikke risikofaktorene til hver enkelt. Slik kan psykiatrigruppen
vurdere om innkomne straffesaker eller andre meldinger tyder på
at risikoen for straffbare handlinger øker, og om det derfor er
behov for at helsevesenet og politiet sammen iverksetter tiltak
for å redusere risikoen. Det er også viktig å kjenne til den enkeltes voldsrisiko
for å ivareta egen og andres sikkerhet i forbindelse med pågripelser,
samtaler og avhør i arresten, fengslingsmøter og eksterne møter.
Disse medlemmer mener
at arbeidet gjennom prosjektet «Mellom alle stoler», som varte fra
2013 til 2015, og psykiatrigruppen i Oslo politidistrikt har vist
at det er mye å hente i samfunnsbesparelse ved at politiet arbeider
aktivt kriminalitetsforebyggende overfor gruppen som er i kjerneområdet
for dom til tvungent psykisk helsevern.
Disse medlemmer mener
derfor at det bør opprettes psykiatrigrupper i flere politidistrikt
etter modell fra Oslo politidistrikt. Det kan være første ledd i en
opptrappingsplan, hvor det langsiktige målet er at alle politidistrikt
får psykiatrigrupper. Psykiatrigrupper i flere politidistrikt vil
kunne hindre mennesker som sliter med psykiske utfordringer fra
å begå alvorlig kriminalitet, og kunne bidra til at færre liv går
tapt.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
psykiatrigrupper i flere politidistrikt, etter modell fra Oslo politidistrikt.»