Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
95 S (2023–2024). Det er avholdt skriftlig høring i saken, der det
kom inn innspill fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Komiteen mottok 15. mars 2024 en uttalelse
fra statsråd Erling Sande om representantforslaget.
Komiteen mener at
antisemittisme må bekjempes. Komiteen er
opptatt av at mennesker med ulik etnisk og religiøs bakgrunn skal
leve i fredelig sameksistens og ha tillit til hverandre. Komiteen mener hele samfunnet må jobbe
for at det er trygt for alle og at tilliten mellom ulike grupper
i befolkninga er høy.
Komiteen viser til
Innst. 218 S (2023–2024), der komiteen behandlet
en annen sak om antisemittisme.
Komiteen viser til
at det kan være tegn til at antisemittiske holdninger er på fremmarsj
i Norge etter Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023 og krigen
som siden har pågått i Gaza. Antallet anmeldelser om antisemittiske
handlinger har doblet seg fra 2022 til 2024, og om lag halvparten
av disse sakene har kommet etter 7. oktober 2023. Komiteen viser
til at det er viktig at alle elever i grunnskolen og videregående
skole får god kunnskap og kompetanse om antisemittisme og hvilke konsekvenser
det kan ha for samfunnet vårt dersom disse holdningene ikke bekjempes
i størst mulig grad.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener etnisk og religiøst mangfold er et gode i samfunnet. All rasisme,
hets, hatefulle ytringer og diskriminering må tas på største alvor. Flertallet viser til at regjeringa har
lagt fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og at
det arbeides med en ny handlingsplan mot antisemittisme og mot muslimfiendtlighet,
samt en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer.
Det fremmes i representantforslaget et forslag
om å sørge for at samtlige norske elever får mulighet til å besøke
tidligere konsentrasjonsleirer. Flertallet mener at
aktiviteter som er knyttet til skolen, ikke skal gå på tvers av
gratisprinsippet. Flertallet er opptatt
av at det ikke skal være avhengig av familiens økonomi om skoleelever
får mulighet til å delta på slike skoleturer. Flertallet viser
til at det i statsbudsjettet for 2024 er bevilget nærmere 17 mill.
kroner til skoleturer for elever i hele landet. Flertallet viser
videre til at kunnskapsministeren allerede har varslet at hun vil
se på regelverket for tilskuddsordningen og vurdere om ordningen fungerer
etter hensikten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser videre til at ett av temaene i fagfornyelsen,
som ble lagt frem av regjeringen Solberg, er kunnskap om Holocaust.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at besøk til
tidligere fange- og konsentrasjonsleirer kan bidra til, og være en
viktig del av, våre elevers kunnskaps- og kompetansegrunnlag. Samtidig
påpeker disse medlemmer at representantforslaget,
slik det er fremmet, vil ha økonomiske konsekvenser for den enkelte
skole og kunne være i strid med gratisprinsippet, da skolene ikke
kan kreve at elever eller foreldre dekker utgifter i forbindelse
med grunnskoleopplæring eller opplæring i videregående skole. Disse medlemmer mener at det kan begrense
det kommunale handlingsrommet.
Disse medlemmer er
enige med forslagsstillerne i at det å ha mulighet til å besøke
fange- og konsentrasjonsleirer kan være en viktig del av undervisningen. Disse medlemmer påpeker at det ikke er
behov for å reise ut av Norge, og at tidligere fangeleirer i Norge
kan være gode alternativ til konsentrasjonsleirer i utlandet og
det vil også kunne bidra til at elevene får mer direkte kunnskap
om norsk krigshistorie innenfor Norges grenser. Disse
medlemmer forventer at regjeringen i utarbeidelsen av ny handlingsplan
mot antisemittisme inkluderer forslag til hvordan det kan sørges
for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke
tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, innenfor hvert års vedtatte
budsjettrammer.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg utarbeidet en handlingsplan mot antisemittisme som
sist ble revidert i 2020. Denne gikk ut i 2023. Tiltakene i denne
planen er videreført, og regjeringen er i gang med å utarbeide en
ny handlingsplan. Disse medlemmer påpeker
at involvering av de jødiske samfunnene og andre organisasjoner
og felles tros- og livssynsamfunn er viktig når forslag til tiltak
mot antisemittisme skal utarbeides.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med fremleggelsen av den nye handlingsplanen mot antisemittisme
komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan sørges
for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke
tidligere fange- og konsentrasjonsleirer som for eksempel Falstadsenteret
og Falstad fangeleir, Grini fangeleir, Auschwitz og Sachsenhausen,
innenfor hvert års vedtatte budsjettrammer.»
Disse medlemmer bemerker
at det har vært avsatt statlige midler til en holdningsundersøkelse
om antisemittisme i det norske samfunnet hvert femte år siden 2011. Disse medlemmer viser videre til at HL-senteret
har utført en ekstra undersøkelse i 2024 på bakgrunn av Hamas sitt
angrep på Israel 7. oktober 2023. Disse medlemmer mener
at det i utgangspunktet bør være tilstrekkelig med en holdningsundersøkelse hvert
femte år, men at det ved ekstraordinære situasjoner bør være mulighet
for å tilpasse frekvensen av undersøkelsene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser til lov om tros- og livssynsamfunn
§ 6:
«§ 6. Grunnlag for å nekte tilskudd
Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller
enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller
tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte
diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres
rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan
avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet
oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette
leddet.
Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag
fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet,
kan nektes tilskudd.
Tilskudd kan også nektes dersom tros- eller
livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger av loven.
Tilskudd kan dessuten kreves helt eller delvis
tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn dersom ett eller
flere av vilkårene for å nekte tilskudd er oppfylt.
Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen.»
Flertallet vil derfor
ikke støtte forslag 3 i representantforslaget, da flertallet mener
at det allerede er ivaretatt i dagens lovverk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er
et undervisningstilbud som er rettet mot skoler og lærerutdanningsinstitusjoner,
og disse medlemmer støtter Dembra sitt
arbeid med å forebygge fordommer og utenforskap gjennom å bygge
demokratisk beredskap. Disse medlemmer viser
til at de første fem skolene startet med Dembrasitt opplegg høsten
2013, og at fra 2016 ble Dembra bygget ut til et nasjonalt tilbud.
I 2023 hadde ca. 155 skoler, og flere enn 4 300 lærere, fått veiledning
og kurs gjennom Dembra. Disse medlemmer viser
videre til at 13 lærerutdanningsinstitusjoner har benyttet Dembra
for å utvikle profesjonskompetanse og ressurser til bruk overfor
studenter, elever og lærere. Disse medlemmer mener
at bevissthet om antisemittisme har en naturlig plass i undervisningen,
og viser til at Dembra gir skolene mulighet til å arbeide helhetlig
med forebygging av gruppefiendtlighet, fra rasisme til radikalisering og
ekstremisme.
Disse medlemmer viser
til at Høyre og Rødt fremmet forslag og fikk flertall for å trappe
opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene, i
Innst. 218 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at antisemittisme og jødeforfølgelse har
eksistert i alle tider. I år 132 ble jødene fordrevet fra Israel
og Judea, mens på 1200-tallet stod jøder i Europa i fare for å bli
drept og forfulgt dersom de nektet å konvertere. Også i Norge har
antisemittismen stått sterkt. Dette var tydelig da landet fikk grunnlov
i 1814, som inneholdt en bestemmelse som forbød jøder adgang til Norge.
Det var også tydelig under Holocaust, da det norske politiet bidro
til deportasjonene av norske jøder.
Disse medlemmer viser
til at i kjølvannet av Hamas’ terrorangrep mot Israel den 7. oktober
2023 har antisemittismen vokst ytterligere i styrke, både som ideologi
og i handlinger, i Norge og andre deler av verden. Det er ekstra
bekymringsfullt for de få jødene som bor i Norge. Den jødiske befolkningen
i Norge er bare på om lag 1 500 personer. Politiet i Oslo har måttet
øke sikkerheten rundt jødiske samlingspunkt i Oslo, og trusler,
sjikane og diskriminering rettet mot jøder har økt. Negativ retorikk
og hat har manifestert seg under demonstrasjoner, i media og i sosiale
medier. Disse medlemmer viser til at
man har sett antisemittiske holdninger bli uttrykt gjennom trakassering,
flaggtramping og hatefulle rop. Disse medlemmer mener
det er på tide med konkrete tiltak for å styrke innsatsen mot antisemittisme. Disse medlemmer mener at noe av det viktigste
Norge som samfunn kan gjøre, er å sørge for å utbre kunnskap om
antisemittismen og dens historie og effekter. Skal man også kunne
bekjempe antisemittismen, må man være målrettet og man må være ærlig
om hvor i samfunnet utfordringen er størst. Ingen er født antisemitt
– man må derfor vite i hvilke miljøer, ideologier, religioner og
kulturer problemet er størst. Disse medlemmer viser
til HL-senterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge
2022», som slår fast at det er i muslimske miljøer antisemittismen
er desidert størst. Dette dokumenteres også grundig i Proba samfunnsanalyse
sin rapport «Evaluering av handlingsplaner mot antisemittisme 2016–2023». Disse medlemmer viser til at i Midtøsten
har fiendtligheten mot jøder blitt forsterket. Fiendtligheten mot
jødene har hentet ytterligere næring i konflikten mellom Israel
og nabolandene. Jødene som gruppe har blitt – og blir – ofte identifisert
med og holdt ansvarlig for den politikken den israelske staten fører.
Antisemittismen blant islamistiske ekstremister har også økt. Dette
setter sitt preg også på debattklima og samfunnsutvikling i Norge
og i resten av Vesten. Hatefull antisemittisme og terroraksjoner
mot jødiske mål er igjen på fremmarsj.
Disse medlemmer mener
at man bør bruke HL-senteret i større grad. HL-senteret er et forsknings-, formidlings-
og dokumentasjonssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord,
antisemittisme, rasisme, ekstremisme, konspirasjonsteorier og minoriteters
vilkår i moderne samfunn. Disse medlemmer viser
til at HL-senteret tilbyr flere undervisningsopplegg for utdanningsinstitusjoner
og andre grupper, både på HL-senteret og digitalt. Det må legges
til rette for økt bruk av denne ressursen, med særlig vekt på deres
arbeid om antisemittisme. Nettressursen «Antisemittisme – før og nå»,
utviklet av Jødisk Museum i Oslo, gir innsikt i antisemittismens
utvikling og betydning. Dette er en nettressurs for undervisning
på ungdomstrinnet og i videregående skole, som også viser hvorfor
kunnskaper om antisemittisme fremdeles er aktuelle og viktige. Disse medlemmer mener det må legges til
rette for økt bruk av denne ressursen. Disse
medlemmer mener det er viktig at man tar i bruk Hvite Busser
og Aktive Fredsreiser mer, som har arrangert klasseturer i en årrekke
og er partipolitisk og religiøst uavhengige. Deres turer til Polen
og Tyskland, med besøk i tidligere konsentrasjonsleirer som Auschwitz
ved Krakow og Sachsenhausen ved Berlin, har vært med på å gi norske
skoleelever verdifull innsikt i hvilke enormt tragiske konsekvenser
antisemittisme og dertil hørende ekstreme ideologier og livssyn
fører til. Disse medlemmer viser til
at tall fra Utdanningsdirektoratet viser hvilke skoler som har fått
godkjent reisetilskudd for å reise til konsentrasjonsleirer for
å lære om historien. Tallene viser at det er veldig skjevfordelt
og at i bydeler i Oslo med særlig stor muslimsk befolkning, er det
nesten ingen som drar. De siste fire årene er det – blant grunnskoler
fra de fire bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand – kun Rommen
skole som har reist, og da med 100 elever. Samtidig har 2 979 elever
fra skoler i andre bydeler reist. Disse medlemmer vil
påpeke at det er et problem at de elevene som sannsynligvis har
størst behov, ikke reiser for å lære. Spesielt i en tid hvor antisemittismen
igjen vokser, er det avgjørende at det arbeides aktivt for å motvirke
denne farlige formen for hat. Kunnskap, opplyst dialog og styrket
innsats er nøkler til å bekjempe antisemittismen og skape et samfunn
preget av respekt og forståelse.
Disse medlemmer viser
til at det er godt dokumentert at utfordringen med antisemittisme
er størst i de muslimske miljøene. Derfor er det viktig at det settes inn
ekstra innsats her for å få bukt med dette. Disse medlemmer mener
at det må gjøres både i samarbeid med lederskikkelser i miljøene,
og gjennom granskning og tydelige krav og forventninger til at de selv
tar grep. Man må derfor sørge for å undersøke grundigere hva som
formidles i moskeene og på andre arenaer som har stor påvirkning
på mange muslimer i Norge.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for kontroll og kartlegging av antisemittisme i norske moskeer og
på andre arenaer som har påvirkning på muslimers holdninger til
jøder.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at moskeer og andre aktører som sprer antisemittiske holdninger,
fratas statsstøtten.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om hvordan man kan sørge for at samtlige norske skoleelever
i løpet av skolegangen får muligheten til å besøke tidligere konsentrasjonsleirer,
som Auschwitz og Sachsenhausen, for eksempel gjennom Hvite Busser,
Aktive Fredsreiser og andre organisasjoner.»
Komiteens medlem
fra Rødt støtter forslaget om at alle skoleelever skal få
muligheten til å besøke konsentrasjonsleirer i løpet av skolegangen.
Å dra på slike studieturer er lærerikt og viktig for å opplyse dagens
unge om de grusomhetene som jøder og andre minoritetsgrupper ble
utsatt for under Holocaust. Dette er en del av vår felles historie
som vi aldri må glemme, og vi må som storsamfunn aktivt bekjempe
antisemittisme og alle former for rasisme.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslagsstiller
i begrunnelsen for forslag 1 skriver at:
«de elevene som sannsynligvis har størst
behov, ikke reiser for å lære.»
Disse medlemmer vil,
i likhet med det skriftlige høringsinnspillet fra Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn (STL), påpeke at en slik påstand gir
et inntrykk av at det er en bevisst motvilje blant noen elever mot
å delta på slike studieturer. Disse medlemmer bemerker
at forslagsstillerne ikke noe sted nevner at slike turer koster
en del, og at denne kostnaden må dekkes av elevene og elevenes familier.
Det er mange familier som sliter økonomisk, særlig i den priskrisa
landet står i, og at det å betale en slik ekstra kostnad for veldig
mange rett og slett ikke er mulig. Disse medlemmer viser til
merknaden fra regjeringspartiene, der det poengteres at aktiviteter
som er knyttet til skolen, ikke skal gå på tvers av gratisprinsippet
i norsk skole. Det er positivt at kunnskapsministeren har varslet
at hun vil se på regelverket for tilskuddsordninger og vurdere om
ordningen fungerer etter sin hensikt.
Disse medlemmer støtter
ikke forslag 2 og 3 fra Fremskrittspartiet. Samfunnets felles kamp
mot antisemittisme skal ikke og kan ikke føre til økt stigmatisering
eller diskriminering av andre tros- og livssynssamfunn. Åpenhet
og toleranse må bygges på tvers av ulike tros- og livssynssamfunn,
da dette bekjemper mistenkeliggjøring og eventuelle fiendtlige holdninger. Disse medlemmer viser til det skriftlige
høringsinnspillet fra STL, der det blant annet vises til at det
er mange tiltak for å nettopp bekjempe antisemittiske holdninger
i muslimske trossamfunn. Slike gode tiltak må støttes opp om, for
det er etter disse medlemmers syn der mye
av det viktigste arbeidet mot antisemittisme og rasisme gjøres.
Det er ekstremt urovekkende at omfanget av negative holdninger mot
jøder og jødiske trossamfunn er så stort som det er i den norske
befolkningen. Disse medlemmer mener
at slike holdninger og antisemittiske fordommer må bekjempes i hele
samfunnet. Det er kjent at antisemittisme og negative holdninger
mot jøder er noe som finnes i mange ulike miljøer, og at de viktigste
verktøyene samfunnet har for å bekjempe dette er økt kunnskap, bevissthet
og dialog. Respekt for ulike meninger skal det være takhøyde for, men
antisemittisme og rasisme skal bekjempes i alle dets former, i alle
samfunnslag og miljøer.