2.11.3 Grønn omstilling av fiskeflåten
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er overrasket
over at klima og miljø ikke er bredere behandlet i meldingen. To-tre
sider er viet temaet som av et samlet storting er blitt omtalt som
«vår tids største utfordring». Der de aller fleste andre sektorer
i samfunnet pålegges stadig strengere krav til klima og natur, foreslår ikke
regjeringen klimarelaterte konsekvenser i fiskeripolitikken. Legitimiteten
til fiskeripolitikken fremover ligger i om den også klarer å være
en del av omstillingen vi som samfunn må gjennom. Det gjelder både klima-
og naturpåvirkning.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som har som mål å
redusere klimautslipp og naturpåvirkning fra fiskeriene i tråd med
Norges vedtatte mål og internasjonale forpliktelser.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne viser til at global oppvarming allerede nå fører
til endringer i de marine økosystemene i norske kyst- og havområder.
De langsiktige konsekvensene er uoversiktlige for økosystem og arter,
inklusive kommersielt viktige arter, men kan få stor innvirkning
på norske interesser og næringsliv. Mangel på tilstrekkelig kunnskap
kan forverre virkningene betydelig, mens en føre-var-basert politikk
og beredskapsplaner basert på bedre kunnskap kan begrense negative
konsekvenser.
Disse medlemmer viser
til at endringer i havstrømmer og sesongmønstre kan påvirke livsgrunnlaget for
flere arter. Varmere vann endrer betingelser for hele økosystemer.
Gyte- og oppvekstforhold endres. Økt CO2-konsentrasjon
gir havforsuring som setter kalkavhengige arter under økende press,
og dermed også arter som igjen er avhengige av dem. Dette gjelder
flere av våre kommersielt viktigste arter. Det er godt dokumentert
og åpent erkjent at det nå skjer store og raske endringer i økosystemene
i Norskehavet, Barentshavet, langs kysten og i fjordene. Torsken
gyter lengre nord, makrell og andre arter flytter nordover, og nye
arter dukker oftere opp i norske farvann.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne har merket seg at de langsiktige konsekvensene av disse
endringene ikke er kjent, men at det er solid faglig grunnlag for
å anta at de kan bli negative, og stor grunn til å bidra mest mulig
til å bremse klimaendringene som driver dem fram. Fiskerinæringen er
en av de norske næringene som er mest sårbar for konsekvenser av
klimaendringer og global oppvarming.
Disse medlemmer viser
til at regjeringens omstillingsmål er 55 pst. utslippskutt nasjonalt
innen 2030. En rekke rapporter påpeker at dette målet er krevende, og
forutsetter betydelige utslippskutt i samtlige sektorer og næringer
i Norge. Det er derfor et paradoks at den norske fiskeflåten som
en av svært få sektorer i Norge fortsatt har økende klimagassutslipp.
Klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten falt fra årtusenskiftet
og fram til 2010, var stabile i noen år og har så økt til dagens knappe
1,1 million tonn CO2-ekvivalenter, basert på tall fra
Fiskeridirektoratet, og 200 tusen tonn mindre, basert på tall fra
SSB. Mange fartøyklasser har økende utslipp, ikke minst store kystgående
fartøy og torsketrålere. Oppdrett er ikke del av villfisknæringen,
men mange av de samme tiltakene for å redusere utslipp vil være
like relevante for fartøy i oppdrett som i fiske. Tall fra Kystverket
viser bl.a. 67 pst. økning i CO2-utslipp fra brønnbåter.
Disse medlemmer mener
at selv om den norske fiskeflåtens egne utslipp isolert sett ikke
har stor betydning for oppvarming og forsuring i havet, kan ikke fiskerinæringen
forvente at andre næringer, samfunnssektorer og land bidrar til
å begrense sine utslipp og klimaendringer når fiskerinæringen selv
ikke gjør det.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innen våren 2025 legge fram en plan med forpliktende mål og tiltak
for å gjøre fiskerinæringen, inklusive fartøy i oppdrettsnæringen, til
en del av det nasjonale arbeidet for å kutte nasjonale klimagassutslipp
med 55 pst. innen 2030.»
Disse medlemmer påpeker
at planen blant annet skal inkludere:
-
En vurdering av bruk
av kvotetilgang som insentivordning for lavere utslipp fra fartøy.
-
Retningslinjer og eventuelle tiltak for
energieffektiv skrogutforming.
-
Tiltak som fremmer lavutslippsløsninger
på motor og drivstoff i alle fartøyklasser.
-
En vurdering av flåteinndelingen ut fra
klimaeffektivitet.
-
En vurdering av og tiltak for bedre redskapsutforming
ut fra klimahensyn.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen
våren 2025 legge fram en melding for Stortinget om en føre-var-basert norsk
fiskeriforvaltning i lys av pågående økosystemendringer som følge
av global oppvarming og de endrede sikkerhetspolitiske forholdene
i Arktis.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at mens utslippsreduserende tiltak er gjengs og stadig mer omfattende
i de fleste andre næringer og samfunnssektorer, finnes det foreløpig
ingen andre substansielle utslippsreduserende tiltak for fiskeflåten
enn CO2-avgift på drivstoff. CO2-avgiftens
formål er å begrense klimagassutslipp ved å stimulere til drivstoffeffektive
båter og lav- eller nullutslippsteknologi.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Meld. St. 7 (2023–2024) går inn for å videreføre
kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten,
uten å spesifisere hvor lenge ordningen er tenkt å vare. Da ordningen
ble innført i 2020, fastslo den daværende regjeringen at ordningen
ikke var ment å være en permanent løsning for fiskeflåten, og at
det skulle legges opp til at den skulle fases ut over tid, jf. Prop.
1 S (2019–2020).
Disse medlemmer viser
til brev til komiteen fra statsråden datert 1. mars 2024, og svaret
på spørsmål 41, der begrunnelsen for å videreføre ordningen er at:
«[n]ullutslippsteknologi for fiskeflåten
fortsatt er tidlig i utviklingsfasen»
og
«CO2-avgiften vil ikke fungere
etter sin hensikt før det er tilgjengelig grønn teknologi for fiskeflåten
og reelle substitutter til fossilt drivstoff.»
Disse medlemmer mener
dette er en uholdbar sirkelargumentasjon. Poenget med å gradvis
øke CO2-avgiften, slik både disse
medlemmer og regjeringen ønsker, er å gi stadig sterkere incentiver
til omstilling. Ved å kompensere for CO2-avgiftsøkningen,
som regjeringen foreslår å gjøre på ubestemt tid for fiskeflåten,
vil det meste av incentivet til grønn omstilling falle bort.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svar på spørsmål 42 fra næringskomiteen datert 1. mars
2024. Her framgår det at omtrent 63 pst. av midlene i CO2-kompensasjonen
tilfalt havfiskeflåten i 2019. Dette betyr at CO2-kompensasjonsordningen
i praksis favoriserer fartøyene med høyest utslipp. Kystfiskeflåten
har gjennomgående lavere utslipp i forhold til fangst enn havfiskeflåten.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet
De Grønne følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fase
ut CO2-kompensasjonsordningen for havfiskeflåten innen
2030.»
Komiteen viser
til Enovas program for batteri i nullutslippsskip, og Norges Kystfiskarlags
innspill til Enova om dette programmet datert 18. januar 2024. I innspillet
påpeker Kystfiskarlaget at ordningen ikke er tilpasset fartøy med
lengde under 15 meter. I brevet til Enova skriver Kystfiskarlaget:
«Hva gjelder fartøykriteriene er disse
lagt opp på en måte som vil gjøre programmet utilgjengelig for tilnærmet
samtlige fiskefartøy under 15 meter.»
Komiteen viser
til at bygging av lav- og nullutslippsfartøy er svært kostbart,
og mener det bør vurderes en risikoavlastning også for de minste
kystfiskefartøyene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener kombinasjonen av at regjeringen ønsker å videreføre
CO2-kompensasjonen for fiskeflåten på ubestemt tid og
at Enovas program for batterier i nullutslippskip ikke er tilpasset
den minste kystfiskeflåten, er en effektiv brems for omstilling
av fiskeflåten.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Enovas program ’Batteri i nullutslippsskip’ tilpasses fiskefartøy
med lengde under 15 meter, eller opprette et tilsvarende program
for denne fartøygruppen.»