Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Minja Tea Dzamarija, Øystein Mathisen
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener at
lærebøker, læremidler og digitalisering av skolen er et viktig tema,
og det er viktig at det finnes både digitale og trykte læremidler
i skolen. Digitaliseringen av den norske skolen har skjedd raskt, og
i grunnskolen har nesten hver elev sin egen digitale enhet i form
av et nettbrett eller en pc. Komiteen mener
at valg av læremidler er en viktig del av lærerens metodefrihet,
som skal bidra til best mulig læring for elevene i den enkelte situasjonen.
Samtidig merker komiteen seg at læremiddelsituasjonen
er forskjellig fra skole til skole, og at flere skoler mangler oppdaterte
læremidler.
Komiteen mener at
digitale enheter i skolen kan være et viktig verktøy for læring,
samtidig som det kan by på distraksjoner i klasserommet. Videre
merker komiteen seg at Norge er på OECD-toppen
når det kommer til bruk av digitale hjelpemidler i skolen, mens mange
av landene som scorer best i PISA-undersøkelsene, har en moderat
bruk. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun peker i sin uttalelse
til komiteen på at PISA-resultatene viste at omtrent en av tre elever
rapporterer at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens
en av fire elever blir distrahert i enten alle eller i de fleste
timene av at andre elever bruker digitale ressurser.
Komiteen mener det
er svært viktig at elevene i skolen får en god leseopplæring. En
foreløpig konklusjon fra Skjermbrukutvalget som er satt ned av Støre-regjeringen,
er at det er mye som tyder på at elevene bør lese mer på papir.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at ansatte
i skolen har nok tid og utstyret de trenger til å lage undervisningsopplegg
tilpasset elevenes behov. Det er viktig at lærerne kan velge det
læremiddelet som er best egnet i den enkelte undervisningssituasjonen,
og flertallet mener det er et stort
etterslep på fysiske lærebøker etter innføringen av de nye læreplanene
i 2020. Flertallet støtter statsråden
i at det trengs en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy
fremmer læring og når de ikke gjør det.
Flertallet mener
PISA-undersøkelsen og PIRLS viser en bekymringsfull utvikling blant
elevenes leseferdigheter, holdninger til lesing og lesevaner. Lesing
er en grunnleggende ferdighet og er svært viktig for å kunne lære
i alle de ulike fagene. PISA-undersøkelsen viste også at omtrent
en av tre elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk
av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert i
alle eller i de fleste timene av at andre elever bruker digitale
ressurser. Flertallet støtter regjeringens
innføring av en veileder om regulering av mobilbruk i skolen, og
mener dette er et nødvendig tiltak for økt læring og konsentrasjon
i klasserommet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitalisering av
skolen er et tema som regjeringen setter høyt på agendaen. Disse medlemmer er kritiske til at digitaliseringen
i skolen har gått for fort frem, på bekostning av elevenes læring,
konsentrasjon og trivsel. Disse medlemmer mener
at digitaliseringen flere steder har gått for langt, og er kritiske
til at innføringen av digitale enheter i skolen har skjedd uten
oversikt over hvordan endringen påvirker elevenes læring og trivsel. Disse medlemmer viser til at regjeringen har
signalisert en tydelig kursendring, hvor barns læring og trivsel
settes først, og hvor man skal få til en bedre balanse mellom fysiske
lærebøker og skjerm.
Disse medlemmer vil
understreke at representantforslaget inneholder forslag og initiativ
som regjeringen allerede arbeider med eller har igangsatt. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har blant annet prioritert midler til trykte læremidler,
nasjonalt lesesenter, kompetansetiltak for lærere, leselystprosjekter
og til styrking av skolebibliotekene. Regjeringen har satt ned et utvalg
som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges
skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet,
læring og oppvekst, og lagt frem ny strategi for digital kompetanse
og infrastruktur i barnehage og skole. Videre har regjeringen varslet
at det skal legges frem en leselyststrategi denne våren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at opplæringslova er tydelig på at skolen skal åpne dørene mot verden
og fremtiden, og da må skolen også reflektere det samfunnet elevene
er en del av. Skolen skal forberede elevene på livet og arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for en polarisert
debatt, som oppfattes som et spørsmål om hvorvidt en skal bruke
det som omtales som «skjerm» i skolen. Skjerm er et begrep som er
for enkelt og for snevert, noe Skjermbrukutvalget, som er satt ned
av regjeringen, kommenterer i sin delrapport som ble lagt frem i
desember 2023. De henviser til at skjermbruk i skolen kan omfatte
nettbrett, pc-er og smartboards, og elevenes mobiltelefoner og smartklokker.
Disse medlemmer registrerer
at Skjermbrukutvalget har konkludert med at det så langt finnes
lite forskning om bruk av ulike digitale læremidler, og at mye av
forskningen som foreligger, omhandler bruk, tid, sted og rom. Det
er forskjell på om en iPad brukes som hammer, til å se på YouTube
eller til å lese inn leseleksen.
Disse medlemmer viser
til at noe av det forskningen så langt viser, er at fordelen med
digitale læringsressurser er at de gir god mulighet til å variere
undervisningen og tilpasse den til både elevgruppen og til den enkelte
elev. Samtidig viser papir seg å være bedre enn skjerm når man leser
for å få dypere forståelse, bedre leseutholdenhet og for å huske
det man leser.
Disse medlemmer viser
til det viktigste verktøyet i skolen, nemlig læreplanene, som ble
fornyet i 2020. Her tydeliggjøres målene for opplæringen og viktigheten
av digital dømmekraft: elevene skal ikke bare bruke digitale verktøy,
men også ha en kritisk holdning til dem. Av kompetansemålene kan
en se at elevene skal bruke både nettbrett og papir. For 2. trinn
slås det for eksempel fast: «Elevene skal lese sammenhengende og
forståelig på papir og digitalt», «skrive tekster for hånd og med
tastatur» og «låne og lese bøker fra biblioteket».
Disse medlemmer mener
at det i klasserommet skal være en balanse mellom bøker, penn og
papir og ulike digitale læremidler. Digitaliseringen åpner for muligheter
i klasserommet, kanskje særlig for elever som trenger tilrettelegging.
Samtidig må man være kritiske, og det må være en klar plan med både
innføring og bruk av ulike læremidler.
Disse medlemmer mener
at det å ta i bruk digitale enheter, digitale læremidler og digitale
læreressurser i undervisningen kan ha positive effekter for elevers læring
og utvikling av forskjellige kompetanser, i ulike fag og på ulike
trinn. På sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser
omformer undervisningen, få frem elevenes kreative sider og bidra
til å fremme kritisk tenkning og selvregulert læring. Disse medlemmer anerkjenner samtidig
at digitale løsninger kan skape forstyrrelser og påvirke konsentrasjonen
hos elevene. Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for mer kunnskap om når verktøyene bør tas i bruk,
overfor hvilke elever og i henhold til hva som skal læres, slik
at det kan skapes en større bevissthet rundt hvilke læringssituasjoner
digitale eller analoge læremidler egner seg best til å oppnå faglig
utvikling. Disse medlemmer mener også
at en må være bevisst på at digitale verktøy er en kilde til distraksjon
og forstyrrelser, også utenfor skoletiden. Multitasking og stadig
sjekking av om en har fått tilbakemeldinger er utfordringer alle
med digitale enheter utsettes for, og som en må lære å håndtere
ved å trene på konsentrasjon og utholdenhet. Dette er viktig i alle
deler av samfunnet og på tvers av generasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at valg av læremidler bør basere
seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og har tillit til at
lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring. Disse medlemmer ser at det kan være en utfordring
at skoler ikke har ressurser til å få tilgang til et mangfold av
læremidler, men mener allikevel at dette er opp til den enkelte
skoleeier å prioritere. Det skal være en klar plan over behov for
læremidler, bruk av disse og hvordan de skal innføres og tilgjengeliggjøres. Disse medlemmer mener i likhet med Skolelederforbundet
at:
«Det må være opp til skoleeier
og ledere sammen med faglærere å avgjøre hvilket behov den enkelte
skole har for læremidler. Det er store forskjeller i landet på hvor
mye trykte og digitale læremidler skolene har.»
Disse medlemmer mener
at debatten bør handle om å etablere differensierte undervisningsformer
hvor alle typer analoge og digitale verktøy har en plass i undervisningen,
snarere enn å handle om hvorvidt en skal innføre ulike digitale
læremidler i skolen. Det er ikke et «ja» eller «nei» til bruk av
skjerm i skolen, men heller at digitale løsninger må inngå i et
variert tilbud av læremidler og -ressurser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler Skolelederforbundet
sin skepsis til å lovfeste at trykte bøker skal være det sentrale
læremiddelet i skolen, og viser til deres skriftlige høringsinnspill:
«Vi har et solid læreplanverk som legger
grunnlaget for et variert arbeid med fem grunnleggende ferdigheter,
der digitale ferdigheter er en av dem. Det må gis større tillit
til det profesjonelle, pedagogiske skjønnet i planlegging og gjennomføring
av undervisningen. Videre må politikere både sentralt og lokalt
avvente Skjermbrukutvalgets arbeid, og se an de føringene som kommer
der, før man forhaster endringer som ikke er kunnskapsbaserte og
forankret i de oppdrag regjeringen har gitt utvalget. Vi må ikke
forhaste oss inn i beslutninger som setter oss tilbake i digital
utvikling, og gjør oss dårlig rustet i internasjonalt samarbeid
og i møte med fremtidens arbeidsmarked. Utviklingen på dette området
går raskt, og Norge må henge med. Dette fordrer at det jobbes godt
med å gi våre barn og unge gode digitale ferdigheter og gjør dem
til trygge brukere av dagens og fremtidens verktøy.»
Disse medlemmer merker
seg videre Utdanningsforbundet sitt høringsinnspill, hvor de skriver:
«Tanken om at én type læremidler er ‘det
sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig. Våre
medlemmer vil ha en blanding/kombinasjon/miks av analoge og digitale
læremidler. Vi vil la lærerens faglige metodeansvar bestemme hvilke
læremiddel læreren skal bruke.»
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at digitale virkemidler er et tegn på samfunnets fremgang
og kan gi store muligheter og fortrinn, men dette
medlem mener at det er viktig med en balanse og vurdering
av hva som gir pedagogisk gevinst. Dette medlem mener
videre at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne
til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer,
og har tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til
kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen
tilfeller.
Dette medlem viser
til at Fremskrittspartiet er opptatt av en forskningsbasert og erfaringsbasert
tilnærming til dette saksfeltet, og dette
medlem mener man skal være varsom med radikale omlegginger
i komplekse systemer som skolen. Dette medlem vil
vise til at den siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse
av matte, lesing og naturfag i nesten alle land. Det er en rekke
sammensatte årsaker til dette fallet, men økt bruk, og ikke minst
feil bruk, av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle
skolebøker og lesing og skriving på papir trekkes frem som en av
faktorene.
Dette medlem vil
påpeke at tilgjengelig forskning viser at skolebøker bedre fremmer
konsentrasjon og forståelse hos elevene. I motsetning til digitale
hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører
til distraksjoner, gir skolebøker en mer fokusert og uavbrutt leseopplevelse.
Flere studier har indikert at dybdelesing er mer effektivt utført
med skolebøker sammenlignet med digitale skjermer. Dette
medlem vil vise til professor Ladislao Salmerón ved Universitetet
i Valencia. Han er en sentral europeisk forsker på feltet, og samarbeider
med flere forskere ved UiO. Salmerón har gjennomført en rekke studier
de siste årene for å finne ut hva som bidrar til å øke eller redusere
elevenes leseforståelse – enten det er på papir eller skjerm. Salmerón
viser til at forskernes konklusjoner er klare: Å lese på skjerm
er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal
øves inn, som vokabulartrening og leseflyt. Disse sidene ved lesing
er aller viktigst på de laveste klassetrinnene. Salmerón mener at
å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan være en effektiv
måte å forbedre leseforståelsen på («Elevenes leseforståelse er
redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring», Forskningsmagasinet
Apollon, 8. februar 2021).
Dette medlem har
videre merket seg at regjeringen i Danmark nylig kunngjorde at det
er bredt politisk flertall for en satsing på lærebøker i grunnskolen,
og at det er blitt bevilget 540 mill. danske kroner til innkjøp av
fysiske skolebøker til grunnskolen.
Dette medlem vil
likevel fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha når de
brukes riktig. Dette medlem mener at
det trengs mer kunnskap og en helhetlig tilnærming for å kunne utarbeide
en balansert og god holdning til bruk av digitale virkemidler i
utdanningen. Dette medlem vil vise til
at Fremskrittspartiet i Dokument 8:170 S (2022–2023), jf. Innst.
347 S (2022–2023), støttet forslaget om en stortingsmelding om bruk
av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over
omfang, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken
av digitale læremidler bedre som et supplement til tradisjonelle,
trykte læremidler.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at man finner
en god balanse mellom bruk av digitale læreverktøy og lærebøkene.
I takt med at samfunnet er blitt mer og mer digitalt har også bokas
plass blitt redusert, både i hjemmet og i skolen. Det er derfor
på tide at man tar forskningsbaserte grep som legger til rette for
gode lesevaner og mulighet for å tilegne seg kunnskap både ved bruk
av skjerm og bok.
Dette medlem er
opptatt av at det er læreren som har god kompetanse og innsikt i
hva som er det beste læremiddel i de ulike fagene og undervisningssituasjonene.
Det er derfor avgjørende at lærerens autonomi legges til grunn.
Det er i tillegg avgjørende at skoleeier gis nødvendige midler og
styringsverktøy, slik at skolen får et så gunstig læringsmiljø som
mulig.
Medlemen i
komiteen frå Raudt er opptatt av at trykte lærebøker skal
vera tilgjengelege i den norske skulen, og støttar såleis forslag
éin om å styrka satsinga på trykte lærebøker i statsbudsjettet for
2025. Denne medlemen meiner at situasjonen
i dag, der mangel på trykte bøker gjer at det går varmt i kopimaskinane
på norske skular, ikkje er ønskeleg. Likevel meiner denne medlemen at det ikkje er naudsynt
å endra opplæringslova for å sikra eit sterkare vern av dei trykte
lærebøkene, slik det er føreslått i forslag to. Her er det viktig
å leggja til rette for fagleg autonomi og syta for at lærarar kan
fatta eigne pedagogiske vurderingar innanfor dei eksisterande rammene.
Slik denne medlemen ser det, er dagens
utfordring knytt til den materielle mangelen på lærebøker, ikkje
ei vegring blant lærarar til å nytta desse.
På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa føreslå
ei kraftig auke i middel til trykte lærebøker i statsbudsjettet
for 2025.»