Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at forslaget er forelagt finansministeren for uttalelse. Brevet fra finansministeren av 4. mars 2024 er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets utfyllende svar om hawala-virksomhet og effekten av et eventuelt forbud. Et eventuelt forbud vil mest sannsynlig medføre at store deler av overføring av kontanter til de landene hvor denne typen virksomhet anvendes, flyttes over til det svarte markedet. Konsekvensene av dette vil være mindre oversikt og kontroll for norske myndigheter.

Til tross for at flertallet deler forslagsstillernes bekymringer rundt hawala-virksomhet, er det uhensiktsmessig å innføre et totalforbud mot denne typen virksomhet. Utfordringen forbundet med hawala-virksomhet og den trusselen dette kan utgjøre for det norske samfunnet, må tas på alvor. Det er viktig at myndighetene kontinuerlig vurderer hvordan man kan opprettholde best mulig kontroll med denne typen virksomhet, og iverksetter nødvendige tiltak for å redusere risikoen for at trusselaktører kan bruke denne typen overføring til å finansiere terror eller annen ulovlig virksomhet.

Flertallet ser det som viktig å styrke myndighetenes evne til å føre tilsyn og kontroll med hawala-virksomhetene, med den hensikt å forebygge og redusere sannsynligheten for lovbrudd i forbindelse med overføring av kontanter til utlandet. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er straffbart å yte betalingstjenester uten tillatelse. Betalingsforetakene som dette forslaget omhandler, er underlagt hvitvaskingsloven og må registrere og lagre opplysninger og dokumenter. Foretakene må også rapportere om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Disse medlemmer viser til at dersom den regulerte overføringen gjennom hawala-virksomhet strammes inn, vil eneste alternativ for å overføre penger til land med svak eller manglende bankinfrastruktur være å sende fysiske kontanter. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet trekker fram at selv om det er lovlig å sende kontanter, er det en fordel om overføringen heller skjer via virksomheter som er regulert og under tilsyn.

Disse medlemmer viser til at dersom man fjerner denne muligheten, vil ikke det hindre at penger overføres ut av Norge. Disse medlemmer understreker at dersom man avskaffer muligheten for regulert pengeoverføring, vil alternativet antakelig være ulovlig virksomhet. Disse medlemmer peker på at Finanstilsynet mener risikoen for hvitvasking i så fall vil øke. Disse medlemmer viser til at det også blir vanskeligere å ha oversikt over pengeoverføringer ut av landet, og at flere vil overføre penger ulovlig, slik det var før 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sin felles merknad med Høyre og Venstre i Innst. 247 L (2009–2010), hvor det til innføringen av en lovregulert hawala-virksomhet ble anført:

«Virksomhetens art taler for at departementet bør følge opp lovverket tett mht. om det gir ønsket effekt, om man har truffet riktig mht. begrensninger og om lovforslaget gir bedre oversikt og kontroll.»

Videre viser disse medlemmer til påpekningen i rapporten Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering 2020, fra Politidirektoratet og PST, hvor det fremgår:

«Store summer overføres årlig fra Norge til utlandet, blant annet ved bruk av betalingsformidling og hawala. Pengene ender ofte i konflikt- og krigsområder, og i randsonen av slike områder. Overførslene gjøres ofte av personer med utenlandsk opprinnelse. Noen av dem er godt kjent av politiet, med forbindelser til narkotika, vold og radikalisering. Selv om de fleste av transaksjonene trolig er midler av legal opprinnelse som går til familie, er det i flere tilfeller mistenkelige forhold knyttet til både den som overfører og den som mottar pengene.»

Disse medlemmer konstaterer at forutsetningen i merknaden til Innst. 247 L (2009–2010) ikke synes å være imøtekommet, og disse medlemmer mener dette illustrerer at tilsynsvirksomheten ikke er tilstrekkelig til å forhindre at dette transaksjonssystemet i omfattende utstrekning medvirker til hvitvasking og terrorfinansiering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke tilsyn og kontroll med hawala-virksomhetene, med den hensikt å forebygge og redusere sannsynligheten for lovbrudd i forbindelse med overføring av kontanter til utlandet.»

«Dersom betryggende kontroll ikke realistisk kan etableres, bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av hensiktsmessigheten av å opprettholde hawala-virksomhet i Norge.»