Retten til helsehjelp
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter departementets vurdering
av internertes rett til helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer viser til at det ikke
foreslås endringer i de internerte sin rett til helse- og tannhelsehjelp.
Disse medlemmer viser
til kommunenes sørge for-ansvar, som følger av helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-1. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet ha
tilgang på psykolog, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 andre
ledd. Videre viser disse medlemmer til
forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten
fast opphold i riket. Forskriften er gitt med hjemmel i pasient-
og brukerrettighetsloven § 1-2 første ledd andre punktum, som åpner
for å gjøre unntak fra kapittel 2 i loven.
Etter utlendingsinternatforskriften § 5 skal
politiet sørge for at internerte får helsehjelp utover det vedkommende
har en lovfestet rett til dersom helsepersonellet som undersøker
vedkommende henviser til det. Disse medlemmer merker
seg at departementet legger til grunn at internerte i praksis dermed
har de samme rettighetene etter utlendingsinternatforskriften som
etter helselovgivningen.
Tilsvarende gjelder for internerte med påtrengende behov
for tannlegehjelp så fremt den internerte faller inn under én av
de fem prioriterte gruppene etter tannhelsetjenesteloven, jf. utlendingsinternatforskriften
§ 5 første ledd, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3. Disse medlemmer legger
til grunn at internerte har de samme begrensede rettighetene til
tannhelsehjelp som den øvrige befolkningen. Disse
medlemmer vil peke på at forslag om utvidelse av rettighetene
til offentlig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven har vært
på høring. Disse medlemmer viser også
til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomføre en
helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering,
finansiering og lovverket, inkludert regulering og rettigheter.
Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus merker
seg at proposisjonen mangler en drøfting av de internertes rett
til helsehjelp. Disse får i dag en mer begrenset helsehjelp enn
andre borgere. Sivilombudet, Røde Kors, Sykepleierforbundet og Norges institusjon
for menneskerettigheter med flere mener dette er i strid med den
europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus merker seg
at Røde Kors i sitt høringsinnspill til denne saken bl.a. skriver:
«Departementet tar ikke hensyn til at
de internerte ikke bare er personer uten lovlig opphold i Norge,
men også frihetsberøvet. I kraft av frihetsberøvelsen har de andre
rettigheter enn personer uten lovlig opphold som ikke er frihetsberøvet.
Vi ser omleggingen som en mulighet for å styrke innholdet i helsetilbudet
og sikre de internertes rettigheter.»
Disse medlemmer viser
til at det finnes en rekke menneskerettslige kilder som styrker
de internertes helserettigheter, og som må tas med i en vurdering
av hva som skal anses som gjeldende rett. Ifølge Den internasjonale
konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 6
nr. 1, har ethvert menneske en iboende rett til livet. Ifølge FNs
menneskerettighetskomité har statene en økt forpliktelse til å beskytte
livene til frihetsberøvede personer, fordi statene i slike situasjoner påtar
seg ansvaret for disse menneskenes liv og fysiske integritet. Plikten
omfatter blant annet å yte nødvendig medisinsk behandling.
Disse medlemmer viser
til Sivilombudets høringsuttalelse fra proposisjonen:
«Sivilombudet viser til at Helsedirektoratet
i sin utredning foreslo en endring i forskrift om helse- og omsorgstjenester
til personer uten fast opphold i riket § 2, for å tydeliggjøre internertes
særlige rett til helsehjelp. Denne er ikke omtalt i departementets høringsnotat,
og Sivilombudet understreker at det er viktig at dette punktet følges
opp. Sivilombudet minner om at norske myndigheter gjentatte ganger
har fått kritikk fra FNs komité om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter for å begrense helserettigheter for personer uten lovlig
opphold (irregulære migranter). Etter behandlingen av Norges rapport
om gjennomføringen av ØSK i 2013 anbefalte komiteen at ‘the State
party take steps to ensure that irregular migrants have access to
all the necessary health-care services, and reminds the State party
that health facilities, goods and services should be accessible
to everyone without discrimination, in line with article 12 of the
Covenant’. Komiteen har senere gjentatt liknende anbefalinger, senest
i 2022.»
Disse medlemmer viser
til at internerte på utlendingsinternat befinner seg i en særlig
sårbar situasjon, samtidig som det over lang tid har vært klart
at det helsetilbudet som gis, har vært utilstrekkelig.
I en utredning fra Helsedirektoratet i 2020
om organisering av helsetilbudet på Trandum ble det særlig uttrykt
behov for økt kompetanse innen psykisk helsehjelp, traumeforståelse,
traumebevisst omsorg og torturskader. Departementet kommenterer
dette i proposisjonen med at det «anerkjenner behovet for å organisere
helsetjenesten på en måte som kan møte mennesker i en vanskelig
situasjon, særlig med tanke på psykiske utfordringer». Dette handler
selvsagt om mer enn organisering, og at det er tvingende nødvendig
at internatet har gode økonomiske driftsrammer og ansatte med nødvendig
helsefaglig kompetanse.
I tråd med tidligere forslag fra Sivilombudet
og Helsedirektoratet fremmer komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten
fast opphold i riket slik at den tydeliggjør internertes særlige
rett til helsehjelp.»
Disse medlemmer viser
til at gravide internerte har særlige behov for helseoppfølging,
og denne gruppen nyter også et sterkere menneskerettslig vern for
sine helserettigheter under graviditeten. Disse
medlemmer er enige med Røde Kors, som i sitt høringsinnspill skriver
at de er skeptiske til at gravide kvinner i det hele tatt interneres,
men helsetjenesten må i alle fall ha et særlig fokus på disse kvinnene.
Disse medlemmer forutsetter
at departementet sikrer at utlendingsinternatet blir styrket med
tilstrekkelig helsefaglig spesialkompetanse.