Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og leiaren Lene Vågslid, frå Høgre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad
og Mari Holm Lønseth, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland,
frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, frå Sosialistisk
Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og frå Raudt, Charlotte Therkelsen,
viser til Representantforslag 57 S (2023–2024) fremja av representantane
Mari Holm Lønseth, Erna Solberg, Ove Trellevik, Anna Molberg, Sveinung
Stensland, Anne Kristine Linnestad og Mathilde Tybring-Gjedde frå
Høgre om tiltak for å førebu Noreg på ei mogleg flyktningkrise. Forslagsstillarane
viser til at det har kome svært mange ukrainske fordrivne til Noreg
dei siste to åra, og at klimaendringar og politisk uro gjer det
sannsynleg at endå fleire menneske kan kome til å søkje til Europa
og Noreg frå konfliktar og vanskelege livstilhøve i tida som kjem.
Forslagsstillarane peikar på at eit auka innvandringspress mot Europa
og mot Noreg gjer det nødvendig å analysere situasjonen, samanlikne
nasjonal politikk med andre europeiske land sin politikk, og å førebu effektive
innvandringskontrollerande tiltak som kan setjast i verk på kort
varsel ved behov. Komiteen viser til
svarbrevet frå departementet datert 26. januar 2024 som er lagt
ved innstillinga, og som svarer ut dei to framlegga til vedtak i
representantforslaget. I brevet vert det gjort greie for det kollektive
midlertidige vernet for ukrainarar i Europa og det pågåande samarbeidet
med EU og andre land i asyl- og migrasjonspolitikken, generelt og
spesielt. Det vert vist til korleis asylpolitikken har endra seg
i nabolanda våre, og vurdert korleis dette truleg gjer at talet
på fordrivne som kjem til Noreg, har auka den siste tida. I brevet
vert det gjort greie for kva lovendringar som er på høyring på saksfeltet,
og kvifor regjeringa foreslår endringane. Brevet konkluderer med at
det ikkje vert lova ein eigen tiltakspakke for asylinnkomstar generelt
eller eit eige arbeid for å samanlikne norsk asyl- og migrasjonspolitikk
med politikken i andre land. Departementet meiner dette er ein del
av det daglege arbeidet på saksfeltet slik det vert skildra i svarbrevet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at rekordmange mennesker, over 110 millioner,
er på flukt. Disse medlemmer viser videre
til at i tillegg til at krig og konflikt fører til at mange legger
på flukt, øker ulike former for migrasjon i verden. Disse medlemmerviser videre til at Russlands
angrepskrig mot Ukraina har ført millioner av mennesker ut på flukt,
og at siden krigen startet, har over 70.000 flyktet fra Ukraina til
Norge. Disse medlemmer viser videre
til at Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.
Tall fra European Union Agency for Asylum (EUAA) viser at 1,14 millioner
mennesker søkte om asyl i EU i 2023. Det er det høyeste tallet siden
migrasjonskrisen i 2015 og 2016. Dette var en økning på 18 prosent
fra 2022, og i 2022 økte antallet asylsøkere med 50 pst. fra 2021. Disse medlemmer vil påpeke at det i tillegg
til dette kommer over 4,4 millioner ukrainere som har rett på midlertidig
kollektiv beskyttelse. Disse medlemmer mener
at dette også vil påvirke Norge, og at det derfor er viktig å forberede
seg på at en flyktningkrise kan komme til Norge.
Disse medlemmer mener
at en rask, ukontrollert migrasjon både vil gå ut over Norges kapasitet
til mottak og integrering, og at det kan bidra til å svekke viljen
til å hjelpe, skape uro i befolkningen og svekke tilliten i samfunnet. Disse medlemmer mener derfor at det er
viktig at innvandringen til Norge er kontrollert over tid, og at
vi har tilstrekkelige krisemekanismer for å håndtere krevende situasjoner. Disse medlemmer mener at for å sikre
denne beredskapen er det avgjørende å være i forkant og sikre gode
prosesser, og at det for å sikre stabilitet over tid er positivt
med brede forlik. Dermed sikrer man at politikken ligger fast under
forskjellige regjeringer.
Disse medlemmer viser
til UDIs prognoser for ankomster som er nevnt i representantforslaget. Disse medlemmer merker seg at UDI mener
ankomstene kan øke raskt dersom Norge anses som et mer attraktivt land
å søke beskyttelse i, og videre dersom mottakssystem i flere europeiske
land bryter sammen. Disse medlemmer mener
norske myndigheter må være bedre forberedt på en slik situasjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å gjennomgå regelverket på utlendingsfeltet for å identifisere hva
som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land å søke beskyttelse
i. Disse medlemmer mener dette må innebære
en gjennomgang av vilkår for opphold, adgangen til familiegjenforening,
men også ytelsesnivå. Disse medlemmer mener
regjeringen må legge frem forslag for Stortinget med forslag til
innstramminger som kan iverksettes dersom situasjonen tilsier det.
Disse medlemmer mener
at det er viktig at det legges til rette for å hjelpe flest mulig
mennesker på flukt på en best mulig måte. Norge skal hjelpe både
ved å ta imot flyktninger til landet og ved å hjelpe i nærområdene.
Retten til å søke beskyttelse er grunnleggende. Disse
medlemmer mener dagens asylsystem samtidig har en rekke problematiske
sider. Disse medlemmer viser til at
mange av dem som søker asyl må legge ut på en lang og farefull ferd,
ofte med hjelp av menneskesmuglere. Det innebærer en stor fare for
den enkelte, og det kan være svært kostbart. Det kan medføre at mange
uten ressurser som også har et beskyttelsesbehov, ikke får den beskyttelsen
de trenger. Disse medlemmer mener derfor
at en viktig del i arbeidet med å hjelpe flest mulig i en flyktningkrise
er å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med
et reelt beskyttelsesbehov, og at regjeringen i den anledning må
utrede et system for omplassering til trygge tredjeland.
Disse medlemmer viser
for øvrig til representantforslaget i sin helhet, som peker på ytterligere
forslag til innstramminger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på
innvandringsområdet, herunder forslag om innstramminger i adgangen
til familiegjenforening, som kan iverksettes raskt ved behov.»
«Stortinget ber regjeringen gå i
forhandlinger, med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer
beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov
ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.»
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsområdet som skiller seg
fra andre sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Både vilkår for opphold
i de enkelte land samt ytelser eller andre forhold som kan føre
til at Norge anses mer attraktivt enn andre land, skal gjennomgås.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er viktig at Norge
fører en restriktiv innvandringspolitikk, slik at landet ikke får
en ny flyktningkrise. Disse medlemmer viser
til at Finland den siste perioden har opplevd store tilstrømminger
av asylsøkere som kommer over den russiske grensen. Disse medlemmerviser til at Norge opplevde
lignende hendelser under flyktningkrisen i 2015–2016, hvor det blant
annet kom store tilstrømminger av asylsøkere som kom over Storskog. Disse medlemmer viser til at migrasjonsstrømmen
i 2015 med all mulig tydelighet avslørte at dagens asylsystem ikke
er bærekraftig, verken ut fra et økonomisk, demografisk, sosialt,
sikkerhetspolitisk eller humanitært perspektiv. Samtidig viser FNs
befolkningsprognoser en betydelig vekst de neste tiårene. Stor befolkningsøkning,
uro og konflikt i land og regioner hvor mange asylsøkere kommer
fra, tilsier at presset mot Europa kommer til å bli stort i årene
som kommer. Dersom man ikke fører en restriktiv innvandringspolitikk,
vil dette ha konsekvenser for velferdsmodellen og det norske samfunnet. Disse medlemmer støtter ikke at det skal
innføres flere lovhjemler som gir regjeringen adgang til å innføre
innstramminger dersom situasjonen skulle tilsi det, eventuelt etter
en hurtig behandling i Stortinget. En konsekvens er at slike lovhjemler
kan brukes til å drive oppmykninger i innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener derfor at det er
Stortinget som skal fatte vedtak om innstramninger eller oppmykninger
i innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre gode mekanismer for å unngå sekundærbevegelser,
og å sikre god grensekontroll ved yttergrensene. I motsetning til
Høyre, som mener det er i Norges interesse å la EU få sterk innflytelse
på og styring av norsk asyl- og innvandringspolitikk, er disse medlemmer opptatt av at Norge på
selvstendig grunnlag må styre sin egen politikk. Internasjonalt
samarbeid knyttet til yttergrensene og migrasjon kan være fornuftig,
men burde skje basert på selvstendige avgjørelser i Norge i hvert
enkelt tilfelle.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke representantforslag
som ville bidratt til å unngå en mulig flyktningkrise. Disse medlemmer viser til representantforslag
om å opprette asylmottak i tredjeland (Dokument 8:56 S (2023–2024)),
representantforslag om stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge
krigen i Ukraina vedvarer (Dokument 8:27 S (2023–2024)) og representantforslag
om å ikke ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark
og Sverige (Dokument 8:44 S (2023–2024)). Disse medlemmer viser
til at representantforslaget om asylmottak i tredjeland kunne bidratt
til at asylstrømmen til Norge ville stoppet opp. Dersom et slikt
asylsystem hadde blitt innført i hele Europa, ville drukningene i
Middelhavet stanset opp, menneskesmuglere hadde blitt satt ut av
spill, og europeiske land kunne igjen tatt kontrollen over egne
grenser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslagene
i representantforslaget. Disse medlemmer mener
likevel at det er viktig å løfte debatten om hvordan Norge skal
bidra til å håndtere krevende situasjoner med mange fordrevne på
best mulig måte, i tett samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger
(UNHCR) og andre land. Disse medlemmer mener
land som Norge må ha en bedre beredskap for å kunne sette mottaksapparatet
og kommunene i stand til å håndtere situasjoner der det kommer mange
asylsøkere og flyktninger på kort tid, fremfor å se på mulige innstramninger
som kan iverksettes og som kan forverre situasjonen for dem som
er i nød. Disse medlemmer mener Norge
og Europa må ha en mer solidarisk asyl- og flyktningpolitikk, både
nå og i fremtiden. Det er mange årsaker til at mennesker i andre
deler av verden og i andre land legger ut på flukt, noe forslagsstillerne
også viser til. Disse medlemmer mener
at land som Norge må ta lærdom av de erfaringene vi har, særlig
i forbindelse med det store mottaket av ukrainske flyktninger som
Norge har hatt siden 24. februar 2022, da Russland startet sin fullskala
angrepskrig mot Ukraina.
Disse medlemmer vil
minne forslagsstillerne på at de aller fleste som er på flukt i
verden, bor i det globale sør, og at UNHCR viser til at tre av fire
mennesker på flukt bor i lav- eller mellominntektsland. Selv om
antallet som søker flukt i Europa har økt de siste årene, er det
fremdeles ikke tilfellet at det største presset er på Europa. I
2025 er det 200 år siden utvandringen fra Norge til Amerika startet.
I Norge og Europa kan det være på sin plass å la fortellingene fra
den store utvandringen belyses mer, så man møter flyktningproblemene
med mer ydmykhet og respekt for dem som ser seg nødt til å bryte
opp fra krig og uro for å ta vare på seg selv og sine barn. Disse medlemmer understreker likevel
at det er viktig at land i Europa og Norge har en god beredskap for
fremtidige massefluktsituasjoner, og at Norge jobber sammen med
andre europeiske land for en bedre ansvarsfordeling når det gjelder
mottak av asylsøkere og flyktninger.