Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og leiaren Lene Vågslid, frå Høgre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, frå Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og frå Raudt, Charlotte Therkelsen, viser til Representantforslag 57 S (2023–2024) fremja av representantane Mari Holm Lønseth, Erna Solberg, Ove Trellevik, Anna Molberg, Sveinung Stensland, Anne Kristine Linnestad og Mathilde Tybring-Gjedde frå Høgre om tiltak for å førebu Noreg på ei mogleg flyktningkrise. Forslagsstillarane viser til at det har kome svært mange ukrainske fordrivne til Noreg dei siste to åra, og at klimaendringar og politisk uro gjer det sannsynleg at endå fleire menneske kan kome til å søkje til Europa og Noreg frå konfliktar og vanskelege livstilhøve i tida som kjem. Forslagsstillarane peikar på at eit auka innvandringspress mot Europa og mot Noreg gjer det nødvendig å analysere situasjonen, samanlikne nasjonal politikk med andre europeiske land sin politikk, og å førebu effektive innvandringskontrollerande tiltak som kan setjast i verk på kort varsel ved behov. Komiteen viser til svarbrevet frå departementet datert 26. januar 2024 som er lagt ved innstillinga, og som svarer ut dei to framlegga til vedtak i representantforslaget. I brevet vert det gjort greie for det kollektive midlertidige vernet for ukrainarar i Europa og det pågåande samarbeidet med EU og andre land i asyl- og migrasjonspolitikken, generelt og spesielt. Det vert vist til korleis asylpolitikken har endra seg i nabolanda våre, og vurdert korleis dette truleg gjer at talet på fordrivne som kjem til Noreg, har auka den siste tida. I brevet vert det gjort greie for kva lovendringar som er på høyring på saksfeltet, og kvifor regjeringa foreslår endringane. Brevet konkluderer med at det ikkje vert lova ein eigen tiltakspakke for asylinnkomstar generelt eller eit eige arbeid for å samanlikne norsk asyl- og migrasjonspolitikk med politikken i andre land. Departementet meiner dette er ein del av det daglege arbeidet på saksfeltet slik det vert skildra i svarbrevet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at rekordmange mennesker, over 110 millioner, er på flukt. Disse medlemmer viser videre til at i tillegg til at krig og konflikt fører til at mange legger på flukt, øker ulike former for migrasjon i verden. Disse medlemmerviser videre til at Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført millioner av mennesker ut på flukt, og at siden krigen startet, har over 70.000 flyktet fra Ukraina til Norge. Disse medlemmer viser videre til at Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Tall fra European Union Agency for Asylum (EUAA) viser at 1,14 millioner mennesker søkte om asyl i EU i 2023. Det er det høyeste tallet siden migrasjonskrisen i 2015 og 2016. Dette var en økning på 18 prosent fra 2022, og i 2022 økte antallet asylsøkere med 50 pst. fra 2021. Disse medlemmer vil påpeke at det i tillegg til dette kommer over 4,4 millioner ukrainere som har rett på midlertidig kollektiv beskyttelse. Disse medlemmer mener at dette også vil påvirke Norge, og at det derfor er viktig å forberede seg på at en flyktningkrise kan komme til Norge.

Disse medlemmer mener at en rask, ukontrollert migrasjon både vil gå ut over Norges kapasitet til mottak og integrering, og at det kan bidra til å svekke viljen til å hjelpe, skape uro i befolkningen og svekke tilliten i samfunnet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at innvandringen til Norge er kontrollert over tid, og at vi har tilstrekkelige krisemekanismer for å håndtere krevende situasjoner. Disse medlemmer mener at for å sikre denne beredskapen er det avgjørende å være i forkant og sikre gode prosesser, og at det for å sikre stabilitet over tid er positivt med brede forlik. Dermed sikrer man at politikken ligger fast under forskjellige regjeringer.

Disse medlemmer viser til UDIs prognoser for ankomster som er nevnt i representantforslaget. Disse medlemmer merker seg at UDI mener ankomstene kan øke raskt dersom Norge anses som et mer attraktivt land å søke beskyttelse i, og videre dersom mottakssystem i flere europeiske land bryter sammen. Disse medlemmer mener norske myndigheter må være bedre forberedt på en slik situasjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomgå regelverket på utlendingsfeltet for å identifisere hva som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land å søke beskyttelse i. Disse medlemmer mener dette må innebære en gjennomgang av vilkår for opphold, adgangen til familiegjenforening, men også ytelsesnivå. Disse medlemmer mener regjeringen må legge frem forslag for Stortinget med forslag til innstramminger som kan iverksettes dersom situasjonen tilsier det.

Disse medlemmer mener at det er viktig at det legges til rette for å hjelpe flest mulig mennesker på flukt på en best mulig måte. Norge skal hjelpe både ved å ta imot flyktninger til landet og ved å hjelpe i nærområdene. Retten til å søke beskyttelse er grunnleggende. Disse medlemmer mener dagens asylsystem samtidig har en rekke problematiske sider. Disse medlemmer viser til at mange av dem som søker asyl må legge ut på en lang og farefull ferd, ofte med hjelp av menneskesmuglere. Det innebærer en stor fare for den enkelte, og det kan være svært kostbart. Det kan medføre at mange uten ressurser som også har et beskyttelsesbehov, ikke får den beskyttelsen de trenger. Disse medlemmer mener derfor at en viktig del i arbeidet med å hjelpe flest mulig i en flyktningkrise er å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov, og at regjeringen i den anledning må utrede et system for omplassering til trygge tredjeland.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslaget i sin helhet, som peker på ytterligere forslag til innstramminger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet, herunder forslag om innstramminger i adgangen til familiegjenforening, som kan iverksettes raskt ved behov.»

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger, med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsområdet som skiller seg fra andre sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Både vilkår for opphold i de enkelte land samt ytelser eller andre forhold som kan føre til at Norge anses mer attraktivt enn andre land, skal gjennomgås.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er viktig at Norge fører en restriktiv innvandringspolitikk, slik at landet ikke får en ny flyktningkrise. Disse medlemmer viser til at Finland den siste perioden har opplevd store tilstrømminger av asylsøkere som kommer over den russiske grensen. Disse medlemmerviser til at Norge opplevde lignende hendelser under flyktningkrisen i 2015–2016, hvor det blant annet kom store tilstrømminger av asylsøkere som kom over Storskog. Disse medlemmer viser til at migrasjonsstrømmen i 2015 med all mulig tydelighet avslørte at dagens asylsystem ikke er bærekraftig, verken ut fra et økonomisk, demografisk, sosialt, sikkerhetspolitisk eller humanitært perspektiv. Samtidig viser FNs befolkningsprognoser en betydelig vekst de neste tiårene. Stor befolkningsøkning, uro og konflikt i land og regioner hvor mange asylsøkere kommer fra, tilsier at presset mot Europa kommer til å bli stort i årene som kommer. Dersom man ikke fører en restriktiv innvandringspolitikk, vil dette ha konsekvenser for velferdsmodellen og det norske samfunnet. Disse medlemmer støtter ikke at det skal innføres flere lovhjemler som gir regjeringen adgang til å innføre innstramminger dersom situasjonen skulle tilsi det, eventuelt etter en hurtig behandling i Stortinget. En konsekvens er at slike lovhjemler kan brukes til å drive oppmykninger i innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener derfor at det er Stortinget som skal fatte vedtak om innstramninger eller oppmykninger i innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre gode mekanismer for å unngå sekundærbevegelser, og å sikre god grensekontroll ved yttergrensene. I motsetning til Høyre, som mener det er i Norges interesse å la EU få sterk innflytelse på og styring av norsk asyl- og innvandringspolitikk, er disse medlemmer opptatt av at Norge på selvstendig grunnlag må styre sin egen politikk. Internasjonalt samarbeid knyttet til yttergrensene og migrasjon kan være fornuftig, men burde skje basert på selvstendige avgjørelser i Norge i hvert enkelt tilfelle.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke representantforslag som ville bidratt til å unngå en mulig flyktningkrise. Disse medlemmer viser til representantforslag om å opprette asylmottak i tredjeland (Dokument 8:56 S (2023–2024)), representantforslag om stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina vedvarer (Dokument 8:27 S (2023–2024)) og representantforslag om å ikke ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige (Dokument 8:44 S (2023–2024)). Disse medlemmer viser til at representantforslaget om asylmottak i tredjeland kunne bidratt til at asylstrømmen til Norge ville stoppet opp. Dersom et slikt asylsystem hadde blitt innført i hele Europa, ville drukningene i Middelhavet stanset opp, menneskesmuglere hadde blitt satt ut av spill, og europeiske land kunne igjen tatt kontrollen over egne grenser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslagene i representantforslaget. Disse medlemmer mener likevel at det er viktig å løfte debatten om hvordan Norge skal bidra til å håndtere krevende situasjoner med mange fordrevne på best mulig måte, i tett samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre land. Disse medlemmer mener land som Norge må ha en bedre beredskap for å kunne sette mottaksapparatet og kommunene i stand til å håndtere situasjoner der det kommer mange asylsøkere og flyktninger på kort tid, fremfor å se på mulige innstramninger som kan iverksettes og som kan forverre situasjonen for dem som er i nød. Disse medlemmer mener Norge og Europa må ha en mer solidarisk asyl- og flyktningpolitikk, både nå og i fremtiden. Det er mange årsaker til at mennesker i andre deler av verden og i andre land legger ut på flukt, noe forslagsstillerne også viser til. Disse medlemmer mener at land som Norge må ta lærdom av de erfaringene vi har, særlig i forbindelse med det store mottaket av ukrainske flyktninger som Norge har hatt siden 24. februar 2022, da Russland startet sin fullskala angrepskrig mot Ukraina.

Disse medlemmer vil minne forslagsstillerne på at de aller fleste som er på flukt i verden, bor i det globale sør, og at UNHCR viser til at tre av fire mennesker på flukt bor i lav- eller mellominntektsland. Selv om antallet som søker flukt i Europa har økt de siste årene, er det fremdeles ikke tilfellet at det største presset er på Europa. I 2025 er det 200 år siden utvandringen fra Norge til Amerika startet. I Norge og Europa kan det være på sin plass å la fortellingene fra den store utvandringen belyses mer, så man møter flyktningproblemene med mer ydmykhet og respekt for dem som ser seg nødt til å bryte opp fra krig og uro for å ta vare på seg selv og sine barn. Disse medlemmer understreker likevel at det er viktig at land i Europa og Norge har en god beredskap for fremtidige massefluktsituasjoner, og at Norge jobber sammen med andre europeiske land for en bedre ansvarsfordeling når det gjelder mottak av asylsøkere og flyktninger.