Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Charlotte Therkelsen, viser til forslagene fremmet
i Representantforslag 56 S (2023–2024) om opprettelse av asylmottak
i tredjeland. Komiteen har mottatt to
skriftlige innspill til saken. Komiteen viser
til statsråd Emilie Mehls uttalelse til representantforslaget av
8. januar 2024, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser ellers
til Innst. 40 S (2022–2023), der komiteen behandlet like forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er åpne for nye løsninger
på migrasjonsutfordringer og mener at nye initiativ må skje i tett
samarbeid med europeiske partnere innenfor internasjonale konvensjoner
og våre menneskerettslige forpliktelser. Disse
medlemmer støtter ikke forslaget om at regjeringen skal legge
fram lovforslag om opprettelse av asylmottak i tredjeland, og viser til disse medlemmers merknader i Innst. 40
S (2022–2023).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at over hundre millioner mennesker
er på flukt i verden, og at Norge har en forpliktelse etter flyktningkonvensjonen
til å beskytte mennesker som trenger beskyttelse. Flertallet mener
det er viktig at det legges til rette for å hjelpe flest mulig mennesker
på flukt på en best mulig måte. Flertallet mener
at det gjøres både ved å ta imot flyktninger til Norge, og ved å
hjelpe dem i nærområdene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at et system med asylmottak i tredjeland eller
ulike former for beskyttelse i tredjeland vil kunne bidra til at færre
vil legge ut på en lang og farefull ferd. Disse medlemmer mener
Norge har et ansvar for å sikre beskyttelse til mennesker som trenger
det, men at dette ikke nødvendigvis innebærer en plikt til å gi
beskyttelse i Norge. Disse medlemmer mener
det er flere uavklarte spørsmål knyttet til hvordan en ordning med asylmottak
i tredjeland skal innrettes, og mener dette må utredes nærmere.
Det bør inngås samarbeid med andre land i Europa og Norden.
Disse medlemmer viser
videre til behandlingen av Dokument 8:57 S (2023–2024), jf. Innst.
252 (2023–2024), der Høyre fremmer fire forslag, hvorav to omhandler
beskyttelse i trygge tredjeland.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at da representantforslaget
ble fremsatt, var det ifølge FN om lag 108,4 millioner mennesker på
flukt i verden. Samtidig har 4 110 flyktninger omkommet eller forsvunnet
ute på Middelhavet i 2023 ifølge UNHCR.
Disse medlemmer vil
påpeke at dagens asylsystem hjelper de mest ressurssterke som har
råd til å betale menneskesmuglere, og etterlater seg millioner av
ressurssvake mennesker i nød. Den norske holdningen innenfor asyl-
og innvandringspolitikken er med på å bidra til at mange mennesker
utsetter seg for fare og reiser over Middelhavet. Det å ta imot
migranter og eventuelt innvilge opphold i Norge er med på å sende
ut signaler som setter mennesker i fare. Disse
medlemmer viser til at en betydelig andel av de som kommer over
Middelhavet, er migranter uten beskyttelsesbehov, noe som tar ressurser
som kunne blitt brukt på å hjelpe reelle flyktninger. Disse medlemmer viser til at for pengene
det koster å hente 35 enslige mindreårige asylsøkere til høykostlandet
Norge, kunne man gitt 8 300 personer et mer verdig liv i flyktningleirene
i Jordan. Målet bør være å gi menneskene i disse leirene et tilbud som
gir fremtidsutsikter og noe å leve for, ikke bare et sted å eksistere.
Disse medlemmer viser
til at den 3. juni 2021 vedtok det danske Folketinget opprettelse
av asylmottak i utlandet. Dette går ut på at Danmark skal jobbe med
trygge tredjeland for å etablere asylmottak der for håndtering av
asylsøkere til Danmark. Asylsøkere som får innvilget sin søknad,
vil få opphold i det trygge tredjelandet, ikke i Danmark. Disse medlemmer viser til at Albanias
øverste domstol har godkjent en avtale som åpner opp for at asylsøkere
som blir plukket opp i havet utenfor Italia, kan sendes på mottakssentre
i Albania. Avtalen går ut på at Italia skal bygge to asylmottak
i Albania, der flyktninger og migranter som ankommer Italia via
sjøveien til Europa, skal bo mens asylsøknaden blir behandlet. Avtalen
har fått flertall i det italienske underhuset, men venter på behandling
i det italienske senatet. Disse medlemmer viser
også til at det britiske parlamentet har vedtatt å sende asylsøkere
til Rwanda, mens de venter på å få søknaden behandlet.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at de danske og britiske løsningsforslagene vil
være en god løsning også for Norge. Disse
medlemmer mener de danske og britiske løsningene er gode avveininger mellom
hensynet til reform av asylinstituttet og hensynet til å oppfylle
våre folkerettslige forpliktelser. Det vil da, slik disse medlemmer ser det, være naturlig
å søke et samarbeid med Danmark og Storbritannia på dette området,
da dette er land Norge allerede har utstrakt samarbeid med på flere
områder. Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, der statsråden skriver:
«Det er mulig å overføre asylsøkere til
asylsaksbehandling i land utenfor Europa dersom en rekke forutsetninger
er på plass. Norges internasjonale forpliktelser setter imidlertid
skranker for hvordan et slikt initiativ kan innrettes. I Prop. 1
S (2018–2019) vurderte Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet
en tilsvarende problemstilling; adgangen til å transportere asylsøkere
til sentre i tredjeland for ferdigbehandling av asylsøknadene under
europeisk ansvar. I gjennomgangen var forutsetningen at alle eller
et utvalg av de som fyller vilkårene for beskyttelse, kunne få opphold
i Europa (gjenbosetting), i motsetning til de britiske og danske
modellene, der tredjelandet skal gi beskyttelse. Et annet premiss
var at det skulle være en felleseuropeisk asylsaksbehandling. Hvorvidt
det er ønskelig å innføre en slik eller en lignende ordning, er
et politisk spørsmål.»
Disse medlemmer viser
videre til svarbrevet, hvor det står:
«Adgangen til å kunne henvise asylsøkere
til trygge tredjeland utenfor Europa er i dagens lovverk regulert
i utlendingsloven (utl.) § 32 første ledd bokstav d. Praksis knyttet
til denne bestemmelsen ble vurdert i 2022, og 2. februar 2022 klargjorde
departementet gjennom en instruks til UDI, GI-2/2022, at det etter
en konkret og individuell vurdering kan henvises til tredjeland
så sant søkeren ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med
Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser.»
Disse medlemmer mener
derfor at så lenge søkeren ikke risikerer å bli utsatt for behandling
i strid med Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser, er
det fullt mulig å henvise asylsøkere til trygge tredjeland utenfor
Europa.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet tilsvarende
det danske lovforslaget L 226 (2021–2022), vedtatt i Folketinget
3. juni 2021, eller lignende modeller fra andre europeiske land.»
«Stortinget ber regjeringen inngå
et samarbeid med Danmark, Storbritannia og/eller Italia med sikte
på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslagene.
Det er, som forslagsstiller viser til i forslagets begrunnelse, over
100 millioner mennesker på flukt i verden. Disse medlemmer viser
til Norsk Folkehjelp sitt skriftlige innspill til saken, der de
skriver:
«For det første er det viktig å slå fast
at de aller fleste mennesker på flukt i verden bor i det globale
sør. Statistikk fra UNHCR viser at 75% av alle mennesker på flukt bor
i lav og mellominntektsland. Det er altså ikke slik at presset på
Europa som er størst. De aller fleste krigene i verden utspiller
seg i fattige land, og det er i all hovedsak fattige naboland som
bærer den største byrden knyttet til å huse flyktninger. Å etablere
asylmottak i tredjeland vil medfører en ytterligere byrde for fattige
land som allerede har store politiske og økonomiske utfordringer. For
det andre ser vi en autoritær utvikling i en rekke land, menneskerettighetene
er under stadig større press. Wiborg viser til Storbritannia sitt
ønske om å inngå en avtale med Rwanda. En analyse fra UNHCR viser
til at den avtalen som ble inngått ikke møter internasjonale juridiske
standarder knyttet til asylsøkeres rett til å en rettferdig asylprosess
og avtalen bryter med byrdefordelingsprinsippene som gjelder innenfor
asylkonvensjonen.»
Disse medlemmer vil
påpeke at Norge heller ikke kan garantere for sikkerheten til asylsøkere
som befinner seg i asylmottak i tredjeland, på samme måte som vi
kan hvis vi har asylsøkere boende i Norge. Flyktninghjelpen sa i
en høring i komiteen i fjor høst at det viktigste Norge kan gjøre
i flyktningsaken, er å slutte opp om FNs høykommissær for flyktninger
sitt arbeid og ta vår del av kvoteflyktningene, som er de som er
vurdert til å ikke kunne returneres til hjemlandet eller få vern
i naboland. Med over 60 års arbeid med flyktninger har kommisæren
stor erfaring med arbeidet med å beskytte mennesker på flukt. Flyktninghjelpen
understreket at det er svært viktig at Norge slutter opp om det
arbeidet, så ikke den eneste lovlige fluktruten blir borte.
Disse medlemmer mener
det er viktig å belyse dagens tragiske situasjon, der tusenvis av
mennesker drukner på flukt over Middelhavet. Disse
medlemmer deler forslagsstiller sin bekymring over de mange drukningsdødsfallene
på de farlige rutene over havet, men disse
medlemmer kan, i likhet med Norsk Folkehjelp, ikke se hvordan
asylmottak i tredjeland skal løse dette problemet. Norsk Folkehjelp
skriver i sitt skriftlige innspill:
«Vi tviler derimot at opprettelse av
asylmottak i tredjeland vil være løsningen på dette problemet. Asylsøkerne
vil uansett måtte legge ut på farlige reiser for å søke asyl, for
deretter å bli returnert til tredjelandet for å søke asyl der. I
stedet for å legge en større byrde på allerede fattige og politisk
ustabile land må vi heller søke løsninger som bidrar til en bedre
ansvarsfordeling mellom land. Så lenge mennesker blir drevet på
flukt, bør vi jobbe for å gi dem beskyttelse i stedet for å stenge
stadig flere grenser og la noen få land i verden ta hovedansvaret
for å huse dem. Å ta imot flere kvoteflyktninger i Norge og Europa
vil være en mer rettferdig måte å sikre bedre ansvarsfordeling og
en tryggere reisevei for mennesker på flukt.»
Disse medlemmer vil
heller at Norge tar en ledende rolle i arbeidet for å sikre at flyktninger
får beskyttelse i trygge land, styrke asylretten og arbeide for en
bedre ansvarsfordeling mellom land i Europa.