Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 71 S (2023–2024) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om en rausere pleiepengeordning. Forslaget går ut på å øke inntektsgrensen for personer som mottar pleiepenger før pleiepenger avkortes og å endre loven slik at alle som mottar pleiepenger i tilfeller hvor barnet dør får beholde pleiepengene i opptil tre måneder uavhengig av hvor lenge vedkommende har mottatt pleiepenger.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslaget. Statsråden uttaler at det at representantene hevder at det er en inntektsgrense på 10 000 kroner ved mottak av pleiepenger før avkorting, og at de ønsker at denne økes og G-reguleres, må bero på en misforståelse. Statsråden skriver at pleiepenger beregnes som sykepenger og gis med 100 pst. av beregningsgrunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet, at dette innebærer at mottaker får erstattet det vedkommende taper av arbeidsinntekt, og at det ikke er noen inntektsgrense eller fribeløp knyttet til denne ytelsen slik som ved uføretrygd. Statsråden skriver videre at når mottaker av pleiepenger gjenopptar arbeid eller får pensjonsgivende inntekt, skal pleiepengene avkortes tilsvarende, slik som for sykepenger, og at det er den inntekten som bortfaller som erstattes av ytelsen. Uten en slik regulering ville vedkommende fått dobbeltkompensasjon.

Komiteen viser til at statsråden mener at pleiepenger er en inntektserstatningsordning for yrkesaktive som har omsorg for et barn som på grunn av sykdom trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, og at ordningen med fortsatt rett til pleiepenger i en viss periode etter barnets død dermed ikke er en stønad knyttet til sorgen over å ha mistet et barn, men at den er knyttet til behovet for en overgangsperiode før gjenopptak av arbeid og at differensieringen på stønadslengden speiler nærheten til arbeidslivet.

Komiteen viser til at statsråden mener at mottak av pleiepenger gir samme rett til sykepenger som arbeidsinntekt, og at foreldre som ikke er i stand til å arbeide i lengre tid etter et dødsfall, har rett på sykepenger. Statsråden skriver til slutt at hun mener at reglene for pleiepenger ved barns død er gode og treffende ut fra intensjonen med ordningen, og at pleiepengeordningen ble kraftig utvidet i perioden 2017–2019, og at en evaluering som ble lagt frem av Oxford Research i 2022 viser at ordningen fungerer godt.

Komiteen viser for øvrig til statsrådens uttalelse.

Komiteen viser til at det har kommet inn ett skriftlig innspill til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i dag kan mottakere av pleiepenger kun tjene inntil 10 000 kroner før pleiepengene blir avkortet. Denne grensen har vært lik i mange år. Mottar man pleiepenger, kan man ikke stå i jobb, men barns pleiebehov endrer seg i løpet av uker og år. Disse medlemmer ser at mange foreldre ønsker å bidra til oppgaver som gjerne honoreres eller lønnes, men må i dag takke nei fordi inntektsgrensen er så lav. Disse medlemmer mener at en økt inntektsgrense vil gjøre at foreldre kan ta på seg flere samfunnsnyttige oppgaver og opprettholde noe kontakt med arbeidsliv, organisasjonsliv og lignende som kan gjøre det enklere å komme tilbake i jobb senere.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Løvemammaene som understeker viktigheten av å øke inntektsgrensen til 0,4 G. Disse medlemmer ønsker å understreke at på tross av statsråden svar, har ikke Løvemammaene misforstått sin egen situasjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke inntektsgrensen for personer som mottar pleiepenger, før pleiepenger avkortes, til å tilsvare den til enhver tid gjeldende inntektsgrensen for uføre, som i dag er 0,4 G. Inntektsgrensen gjelder for hvert kalenderår og justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp.»

Disse medlemmer viser til at mottakere av pleiepenger som kun har vært i ordningen i mindre enn tre år, mister støtten etter bare 30 stønadsdager dersom barnet dør, i motsetning til opptil tre måneder for de som har mottatt støtte lenger. Dette oppleves som svært sårt, og de fleste blir sykemeldt i den samme perioden.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre folketrygdloven slik at alle som mottar pleiepenger i tilfeller hvor barnet dør, får beholde pleiepengene i opptil tre måneder uavhengig av hvor lenge vedkommende har mottatt pleiepenger, i stedet for at enkelte kun får beholde pleiepenger i opptil 30 stønadsdager som i dag.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i 2019 fikk gjennomslag for å gjøre pleiepengeordningen mer fleksibel. Disse medlemmer er fornøyde med de endringer Fremskrittspartiet fikk gjennom da. Selv om disse medlemmer er fornøyde med de endringer som kom i 2019, er det fortsatt noen hull i regelverket. Disse medlemmer er gjort oppmerksomme på at Nav tolker regelverket for pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18 år veldig strengt. Det er stilt krav til at barn over 18 år med utviklingshemming også må være døende. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at ikke alle kommuner har gode bo- og omsorgstilbud på plass for de som er utviklingshemmet, pleietrengende og ikke døende.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer i reglene for pleiepengeordningen for utviklingshemmede personer over 18 år, slik at foreldre kan motta pleiepenger, uten at barnet er døende, hvis ikke kommunene har et godt omsorgstilbud å tilby.»