Denne årsrapporten beskriver arbeidet i Stortingets delegasjon til Nordisk råd i 2023. I Nordisk råd inngår parlamentene i Danmark, Finland, Island, Sverige, Norge og de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland. Siden etableringen i 1952 har målet vært å enes om felles løsninger som har positiv effekt for innbyggerne i Norden. Det nordiske samarbeidet er omfattende og dekker en rekke ulike samfunnsområder, blant annet miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, likestilling og kultur. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, som ble etablert i 1971. Det nordiske samarbeidet har som visjon at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

Norge hadde presidentskapet i Nordisk råd i 2023. Den norske delegasjonen utarbeidet et program for presidentskapsåret med tre satsingsområder: Et trygt, grønt og ungt Norden. De tre temaene har vært førende for både arbeidet i Nordisk råds utvalg og debattene på sesjonene, i tillegg til en rekke andre arrangementer og møter i løpet av året.

Russlands angrepskrig i Ukraina fortsatte å prege Nordisk råd i 2023. Krigen har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske arkitekturen i Norden ved at Finland har blitt medlem av NATO og at Sverige i 2023 var forventet å skulle følge etter. Sikkerhets- og forsvarsspørsmål har derfor vært høyt på Nordisk råds agenda gjennom hele året. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har også aktualisert spørsmålet om behovet for en revisjon av Helsingforsavtalen, som regulerer det nordiske samarbeidet. Nordisk råd har nedsatt en arbeidsgruppe som er i gang med å vurdere dette spørsmålet og som vil levere sin rapport innen sesjonen i Reykjavik høsten 2024.