2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Marte Eide Klovning og Mona Nilsen, fra Høyre, Tage Pettersen og Tore Grobæk Vamraak, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til proposisjonen, hvor regjeringen foreslår flere endringer i kontantstøtteloven og folketrygdloven. Endringene omhandler i hovedsak to ulike forhold. Først en forkorting av kontantstøtteperioden, og så en forlengelse av foreldrepengeordningen ved 80 pst. dekning.

Komiteen viser til at det har kommet et stort antall skriftlige høringsinnspill til komiteens behandling av saken. De aller fleste av disse er henvendelser fra enkeltpersoner, og komiteen setter stor pris på slikt engasjement. Det har også kommet innspill fra NHO og foreningen Små barns beste. De aller fleste enkeltpersonhenvendelsene er kritiske til kutt i kontantstøtteordningen, og en god del av dem argumenterer for at barn har det bedre hjemme med foreldre enn i barnehage fra ung alder. I sitt høringssvar uttaler NHO at de primært ønsker hele kontantstøtten fjernet, og at de i utgangspunktet ønsker likebehandling av de som tar foreldrepermisjon med hhv. 100 og 80 pst. dekningsgrad, men at NHO ikke ønsker lengre permisjon, da det fører til lengre fravær fra arbeidslivet.

2.2 Endring i kontantstøtteloven

Komiteen merker seg at regjeringen lenge har varslet et kutt i kontantstøtteperioden. Det foreslås at perioden man kan få kontantstøtte, kuttes med fire måneder. Familier med barn fra 13 til og med 19 måneder vil, hvis forslaget blir vedtatt, få kontantstøtte dersom de ikke benytter fulltids barnehageplass med offentlig driftsstøtte. Komiteen viser til at regjeringen begrunner dette med at alle barn har rett på barnehageplass fra barnet blir 20 måneder. I arbeidet med forslaget ble det også vurdert å innføre en såkalt småbarnsstøtte (ventestøtte) for de som har søkt om barnehage, men ennå ikke fått plass. Regjeringen vurderer at dette ikke er nødvendig, da de fleste skal ha tilgang på barnehage senest når de er 20 måneder (barn født i desember).

Komiteen viser til at kontantstøtte i 2024 er beregnet å ha en samlet provenyvirkning på 913 mill. kroner, og at det per desember 2023 var under syv tusen mottakere. Komiteen merker seg at Nav opplyser om at nedgangen fra 2022 til 2023 forklares blant annet med en regelendring som gjør at det nå utbetales kontantstøtte til og med måneden før barnet begynner i barnehagen, i motsetning til før, da ytelsen også ble utbetalt den måneden barnet begynte i barnehagen. Med andre ord var nedgangen ikke en følge av redusert behov, men en konsekvens av regelendring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som sier at regjeringen vil avvikle kontantstøtten for barn mellom 18 og 24 måneder og erstatte ordningen med en småbarnsstøtte for de som har søkt, men ikke fått barnehageplass. Med bakgrunn i dette har regjeringen foreslått å endre kontantstøtten fra 1. august 2024 slik at alle ettåringer enten har rett på plass i barnehage elle kontantstøtte. Disse medlemmer viser til at det er et mål for regjeringen at flest mulig barn skal ha mulighet til å gå i barnehage og at økonomi ikke skal være til hinder for deltakelse. Gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i to omganger har senket barnehageprisen for alle barn, og at maksprisen fra 1. august 2024 er redusert til 2 000 kroner. Dette innebærer at en barnefamilie med to barn i barnehagen vil spare 23 000 kroner hvert år sammenlignet med regjeringen Solbergs siste budsjettforslag.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har gjort barnehage gratis fra og med det tredje barnet som går i barnehage samtidig, samt for alle barn i Finnmark og Nord-Troms. For de mest spredtbygde distriktskommunene er maksprisen redusert til 1 500 kroner fra 1. august 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre ønsker å avvikle kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser, deriblant NHO og Spekter, tar til orde for avvikling av kontantstøtteordningen i sin helhet. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten ofte benyttes av mødre og at den dermed kan være til hinder for likestilling mellom kvinner og menn i omsorgsoppgaver og yrkesdeltakelse. Videre mener disse medlemmer at barn nyter en rekke fordeler av å gå i barnehage. Barnehagen er en læringsarena og gir barna et sosialt fellesskap, hvor de blant annet får utviklet språkferdigheter og sosiale ferdigheter. Selv om disse medlemmer primært ønsker å avvikle kontantstøtten helt, imøteser disse medlemmer imidlertid endringene som ledd i en gradvis avvikling av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til høringsinnspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, hvor direktoratet gir uttrykk for skepsis til at lovendringen foreslås innført med virkning i løpende saker uten overgangsregler. Disse medlemmer deler denne skepsisen, og ønsker å uttrykke bekymring for at dette kan slå urimelig ut for brukere som kan få avkortet kontantstøtteperioden ved at de vil påvirkes av lovendringen etter at de har søkt om kontantstøtte.

Disse medlemmer viser til at en rekke privatpersoner har gitt høringsinnspill, hvor de oppgir at dette oppleves urimelig. Eksempelvis kan foreldre som allerede har fått innvilget permisjon fra sin arbeidsgiver, ikke forventes å få tre inn i stillingen fordi det er ansatt vikar som ikke uten videre kan få avsluttet sitt engasjement.

Disse medlemmer ønsker også å påpeke at fristen for å søke om barnehageplass gikk ut 1. mars, og at lovendringen vil kunne ha svært uheldige konsekvenser for småbarnsforeldre som ikke har tatt høyde for endringer i kontantstøtteperioden på søknadstidspunktet.

Disse medlemmer mener at dette vitner om at regjeringen her ikke har sørget for en god nok prosess i forkant av de foreslåtte lovendringene. Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen punkt 5 Ikraftsetting og overgangsregler står at Barne- og familiedepartementet legger vekt på at «høringsforslaget har vært allment kjent fra våren 2023». Disse medlemmer ønsker å understreke at de som allerede er inne i ordningen, ikke har blitt varslet direkte om at endringer vil komme, og mener at det er for mye å forvente av småbarnsforeldre at de må ha vært informert om dette som følge av at de foreslåtte lovendringene har vært omtalt i statsbudsjettet for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyres fraksjon i komiteen har bedt Barne- og familiedepartementet om lovteknisk bistand til å utforme en overgangsordning som sørger for at familier som allerede er inne i kontantstøtteordningen, ikke omfattes av regjeringens foreslåtte endringer. Svarbrevet av 13. mars 2024 fra statsråd Kjersti Toppe er vedlagt innstillingen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«III skal lyde:

• 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene i folketrygdloven gjelder for barn der fødselen eller omsorgovertakelsen skjer på ikrafttredelsesdatoen eller senere. Endringene i kontantstøtteloven gjelder for tilfeller der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen.

• 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Barne- og familiedepartementet har vurdert at det ikke er nødvendig med overgangsregler i loven, da lovendringen er varslet i god tid og Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de vil sende informasjonsbrev om lovendringen til alle berørte. Det er likevel for sikkerhets skyld foreslått hjemmel for overgangsregler i endringsloven, og det er adgang til å gi nærmere overgangsregler i forskrift ved behov. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette om nødvendig.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at foreldrepengeordningen nå forlenges ved 80 pst. dekning. Dette vil bidra til å fjerne forskjellen i foreldrepengeutbetalingen mellom 80 pst. og 100 pst. dekningsgrad, og hindre at foreldre taper foreldrepenger ved å velge en løsning som innebærer å være lenger hjemme med barnet. Disse medlemmer mener dette er en positiv endring, som sikrer at flere kan ta lengre foreldrepermisjon ved ønske eller behov uten å måtte ta permisjon uten lønn og tape arbeidstakerrettigheter, rettigheter til pensjonsopptjening eller være avhengig av kontantstøtte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at på sitt beste er kontantstøtten er ordning som gir familiene mer valgfrihet i hverdagen og mulighet til å være hjemme sammen med barnet sitt lenger, noe som også er grunnen til at Fremskrittspartiet var en av forkjemperne for støtten helt tilbake til 1984.

Dette medlem viser til at kontantstøtten gir foreldre en valgfrihet og muligheten til å være lenger hjemme sammen med barnet. Det har vist seg at kontantstøtten har uheldige utslag knyttet til integrering, og den bør derfor endres. Kontantstøtten bør forbeholdes de som har stått i arbeid og hatt arbeidsinntekt de siste 12 måneder før barnets fødsel. Ytelser fra Nav som kan medregnes som inntekt, er sykepenger tilstått under svangerskapet. Det bør også ses på muligheten for at studenter skal ha tilgang til kontantstøtten. På denne måten vil ordningen komme til nytte for de som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å sende de minste barna i barnehage. Samtidig vil barn av foreldre med dårlig tilknytning til arbeidslivet og det norske samfunnet, ikke holdes hjemme.

Dette medlem mener at vi alle sammen er best tjent med et samfunn der foreldre selv bestemmer hva som er best for sine barn, og der vi unngår at offentlige ordninger motvirker god integrering.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om endring av kontantstøtteordningen slik at den strammes inn og knyttes til forutgående arbeidsinntekt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å gi studenter tilgang til kontantstøtte, herunder hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en slik eventuell tilgang.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en lønn å leve av er grunnsteinen i kvinnefrigjøringen. Derfor har Sosialistisk Venstreparti vært mot ordninger som holder kvinner utenfor arbeidslivet over tid, som kontantstøtten. En stor overvekt at de som mottar kontantstøtte, er kvinner. Kontantstøtten bidrar dermed til å sementere tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og påfører kvinner økonomiske tap ved at de ikke er i arbeid. Over flere år har vi sett at stadig færre tar ut kontantstøtte, og i stedet velger å benytte seg av det velferdsgodet barnehagen er. Ifølge Nav gikk bruken ned med 40 pst. fra 2012 til 2022.

Dette medlem viser til at velferdsstaten har en grunnleggende forpliktelse til å sørge for at alle foreldre får råd til å sikre barnepass. Derfor mener dette medlem at i påvente av en barnehageplass må det være mulig å få kontantstøtte. På denne bakgrunn støtter dette medlem regjeringens forslag til endring.

2.3 Endring av foreldrepengeordningen ved 80 prosent dekning

Komiteen viser til forslaget om forlengelse av foreldrepengeordningen ved 80 pst. dekning. Hensikten er at de som velger å ta ut lengre permisjon etter en barnefødsel, ikke skal tape penger på det. Etter dagens regler kan foreldre velge mellom å ta 49 ukers foreldrepermisjon med 100 pst. lønn, eller 59 uker med 80 pst. lønn. De som velger å ta den lengste varianten, 59 uker, får totalt sett mindre utbetalt enn de som velger 49-ukersløsningen. En del velger å ta ut ulønnet permisjon, noe som kan gi negative konsekvenser for den enkelte mottaker, i form av periode uten arbeidstakerrettigheter, rettigheter til pensjonsopptjening og ansiennitet i den stillingen man har permisjon fra.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å beholde tredelingen av foreldrepengeordningen, med like deler til mor, far og felles del. Derfor foreslår regjeringen at de nye stønadsdagene legges til fellesdelen av foreldrepengene.

Komiteen mener at forslaget om å forlenge foreldrepengeordningen ved 80 pst. dekning er en hensiktsmessig endring som gjør ordningen mer fleksibel for mottakerne.

Komiteen viser til at forslaget er beregnet å ha en helårs provenyeffekt på 178 mill. kroner fra 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det er uheldig at det har vært økonomiske insentiver for foreldre til å velge 100 pst. dekning og i stedet velge ulønnet permisjon for å forlenge permisjonstiden, med de konsekvensene det har fått når det gjelder arbeidstakerrettigheter, rettigheter til pensjonsopptjening og opparbeiding av ansiennitet. Disse medlemmer viser til at Foreldrepengeundersøkelsen viser at det særlig er kvinner som tar ut ulønnet permisjon i forbindelse med foreldrepermisjon. Selv om ordningen er innrettet nøytralt, slår den i praksis skjevt ut kjønnsmessig. Disse medlemmer støtter derfor de foreslåtte endringene i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens forslag om å forlenge foreldrepengeordningen ved 80 pst. dekning, og mener det er positivt at foreldre ikke lenger taper på å velge denne løsningen.