2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 41 L (2023–2024) Endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.) Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen er ment å bidra til at offentlig sektor kan utnytte potensialet i digitalisering til å lage brukervennlige tjenester ved at regelverket legger bedre til rette for deling av data som myndighetene har samlet inn. Dette kan føre til en mer effektiv forvaltning og legge til rette for økt samlet verdiskaping. Komiteen viser videre til at proposisjonen omfatter en rekke forslag som har vært gjenstand for offentlige høringer i flere runder i perioden 2019–2023, både under regjeringen Solberg og regjeringen Støre. Det er gjennom disse høringene i all hovedsak uttrykt bred støtte til de foreslåtte forenklingsforslagene. Komiteen merker seg videre at det ikke har kommet nye innspill i komiteens skriftlige høring av proposisjonen. Komiteen slutter seg ut fra dette til de foreslåtte endringene, med de merknader som framkommer i de ulike delkapitlene i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det er viktig å arbeide med å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å være næringsdrivende. Flertallet støtter lovens formål om å fjerne hindringer for digitalisering, målet om mer effektiv ressursbruk i det offentlige, og å legge til rette for økt samlet verdiskaping.

Flertallet viser til arbeidet med å forenkle eksisterende regelverk og digitale løsninger for næringslivet. Å legge til rette for økt bruk av digitale løsninger kan bidra til effektivisering og ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder.

Flertallet viser til at et teknologinøytralt rammeverk vil gi Brønnøysundregistrene og foretak fleksibilitet og mulighet til å ta i bruk den teknologien som gir .effektive løsninger. Flertallet mener det er bra med teknologinøytrale bestemmelser, fordi det vil redusere behovet for å revidere loven senere.

2.1 Utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kunne utlevere fødselsnummer og d-nummer til tilknyttet register, offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak. Komiteen er kjent med at forslaget innebærer at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan utlevere rolleinnehaveres fødselsnummer eller d-nummer til mottakerne som kan få tilgang til denne informasjonen fra Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd, samt til kredittopplysningsvirksomheter med avtale godkjent av Datatilsynet, jf. lov 20. desember 2019 nr. 109 (kredittopplysningsloven). Komiteen registrerer for øvrig at regjeringen også foreslår enkelte språklige endringer enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1, og at hensikten har vært å gjøre bestemmelsene ensartet og enklere å forstå, og at endringene ikke skal innebære realitetsendringer.

2.2 Registrering av enkeltpersonforetak

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 om plikt for enkeltpersonforetak «som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling» til å registrere seg i Foretaksregisteret, men å opprettholde registreringsretten etter foretaksregisterloven § 2-2 for enkeltpersonforetak. Komiteen registrerer for øvrig at departementet legger opp til å fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av registerlovgivningen, og at dette skal omfatte spørsmålet om hvilke opplysninger som skal meldes til, og registreres i, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Videre registrerer komiteen at Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere endringer i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

2.3 Utforming og registrering av foretaksnavn

Komiteen deler regjeringens oppfatning om at registerlovgivningen, sammen med foretaksnavneloven, er en del av næringslivets rammevilkår. Komiteen viser til at regjeringen oppgir at siktemålene med registrering er flere, blant annet ønsket om å tilfredsstille de næringsdrivendes behov for legitimasjon og også det offentliges behov for kontroll med at selskapslovgivningen følges. Komiteen registrerer at regjeringens oppgitte formål med foreslåtte endringer i foretaksnavneloven er at foretaksnavnet tydeligere skal vise hvilken organisasjonsform foretaket har, bidra til økt digital registerforvaltning, gjøre reglene på området mer forutsigbare og enklere å praktisere, og fremme likebehandling. Komiteen erkjenner at regjeringens mål har vært at regler i så stor grad som mulig legger til rette for maskinell saksbehandling som støtte til manuell saksbehandling. Regjeringens syn har vært at regler med mindre behov for skjønnsmessige vurderinger, vil gi næringsdrivende større grad av formell likebehandling og forutberegnelighet, og mulighet til effektivisering ved å muliggjøre maskinell saksbehandling.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at NUF-er skal inneholde foretaksbetegnelsen NUF, at foretaksnavnet til norskregistrerte utenlandske foretak skal være det samme som navnet og organisasjonsformen til hovedforetaket, og inneholde betegnelsen NUF, at foretaksbetegnelsen i foretaksnavn som skal registreres for første gang, skal stå bakerst i foretaksnavnet, at foretaksnavneloven uttrykkelig fastsetter et unntak fra øvrige krav i foretaksnavneloven § 2-1 til § 2-5 for NUF, og at begrepene «ansvarsform» og «foretaksform» endres til «organisasjonsform» i foretaksnavneloven § 2-2 nytt sekstende ledd første punktum (nåværende femtende ledd første punktum) og foretaksregisterloven § 3-8 første ledd nummer 1, og i merknadene til bestemmelsene i kapittel 12.

2.4 Nye krav til stiftelsers navn

Komiteen viser til at regjeringen foreslår endringer som medfører at alle stiftelser bør ha ordet stiftelse eller forkortelsen STI i navnet. Komiteen viser videre til at formålet ifølge regjeringen er at tredjeparter skal få informasjon om at den aktuelle enheten har organisasjonsformen stiftelse, at den er registrert i Stiftelsesregisteret og at den er underlagt tilsyn og kontroll av Stiftelsestilsynet, og at enheten er underlagt stiftelseslovens særlige krav til forvaltning av stiftelsens kapital.

Komiteen registrerer også at regjeringen foreslår et tillegg i stiftelsesloven § 45 tredje ledd for navneendring for alminnelige stiftelser med formål om å etablere en enkel ordning for endring av navnet til alminnelige stiftelser, å fjerne alternativet «selveiende institusjon» i foretaksnavneloven § 2-2 tiende ledd på bakgrunn av at betegnelsen ikke er egnet som en entydig henvisning til organisasjonsformen stiftelse, og å innta alternativet STI i foretaksnavneloven.

2.5 Endringer for å gjøre lovteksten teknologinøytral mv.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår endringer i enhetsregisterloven § 8, § 22 og § 27 og foretaksregisterloven § 4-4 og § 8-1, og at disse endringenes formål er å gjøre lovteksten teknologinøytral. Komiteen deler regjeringens synspunkt om at et teknologinøytralt rammeverk vil bidra til fleksibilitet og mulighet til å ta i bruk den teknologien som gir effektive løsninger og økt verdiskaping.

2.6 Endringer i retningslinjer for godtgjørelse

Komiteen viser til at allmennaksjeloven § 6-16 a andre ledd endres, slik at det fremkommer tydelig at medlemmer av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer (uavhengig av hvordan disse er valgt og hvem som har valgt dem), daglig leder og andre ledende personer omfattes. Komiteen viser videre til at det åpnes for en snever unntaksregel for generalforsamlingens mulighet for å fravike retningslinjene midlertidig, på lik linje som den styret har etter § 6-16 a fjerde ledd, noe som vil gjøre det nødvendig å vurdere endringer i forskrift 11. desember 2020 nr. 2730 om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer. Komiteen registrerer at regjeringen informerer om at de vil vurdere hensiktsmessigheten av en lovendring som medfører at tidspunktet for avleggelse av rapporten om godtgjørelse endres, slik at denne må fremlegges senest samtidig med årsregnskapet.

2.7 Endringer i allmennaksjeloven (retting av feil)

Komiteen viser til at det våren 2021 ble lagt frem to lovproposisjoner for Stortinget, som begge blant annet gjaldt forslag til endringer i allmennaksjeloven § 5-10. Stortinget behandlet 20. og 25. mai 2021 Prop. 140 L (2020–2021) Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav), herunder endringer i allmennaksjeloven § 5-10. Endringsloven trådte i kraft 1. juni 2021. Den 4. og 7. juni 2021 behandlet Stortinget Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212, som også gjorde endringer i allmennaksjeloven § 5-10. Komiteen viser videre til at regjeringen har blitt gjort oppmerksom på at det er blitt gjort en feil i forbindelse med de to stortingsvedtakene, og at regjeringen ønsker å rette opp i denne i forbindelse med behandlingen av Prop. 41 L (2023–2024) Endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.). Komiteen viser til at for å rette opp i dette foreslår regjeringen å oppheve gjeldende allmennaksjelov § 5-10 femte ledd tredje punktum. I tillegg foreslår departementet at følgende tas inn igjen som nytt § 5-10 fjerde ledd andre punktum:

«Innkallingen skal også angi hvem styret har utpekt til å åpne generalforsamlingen, eller hvem som skal åpne generalforsamlingen etter bestemmelse i vedtektene, jf. § 5-12 første ledd.»

Forrige kapittel
Neste kapittel